Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men Gedaliah, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: "Du skal ikke gjøre dette; for du taler usant om Ishmael."
1Det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Nethania, sønn av Elishama, av kongelig ætt, sammen med ti menn, kom til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa; og der delte de brød sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Nethania, seg opp med de ti mennene som var med ham, og de drepte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Shafan, med sverd, og drepte ham, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør over landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt de kaldéer som befant seg der, og krigerne.
4Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
13Dessuten kom Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for hærene som var i markene, til Gedaliah til Mizpah.
14Og de sa til ham: Vet du at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ishmael, sønn av Nethaniah, for å drepe deg? Men Gedaliah, sønn av Ahikam, trodde ikke på dem.
6Og Ismael, sønn av Nethania, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7Og da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Nethania, dem, og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
8Men det ble funnet ti menn blant dem som sa til Ismael: Drep oss ikke, for vi har skatter på markene, av hvete, bygg, olje og honning. Da lot han være å drepe dem sammen med de andre.
9Brønnen hvor Ismael hadde kastet alle de døde kroppene av mennene han hadde drept på grunn av Gedalja, var den som Asa, kongen, hadde laget av frykt for Baasha, kongen av Israel; og Ismael, sønn av Nethania, fylte den med de drepte.
10Så tok Ismael med seg alle de som var igjen av folket i Mispa, til og med kongens døtre, og alt folket som var blitt igjen i Mispa, som Nebuzaradan, kapteinen for vakten, hadde betrodd til Gedalja, sønn av Ahikam: og Ismael, sønn av Nethania, førte dem bort som fanger, og dro for å gå over til ammonittene.
11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Nethania, hadde gjort,
12Da tok de med seg alle mennene og gikk for å konfrontere Ismael, sønn av Nethania, og fant ham ved de store vannene i Gibea.
13Det skjedde at da hele folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, ble de glade.
14Så snudde hele folket som Ismael hadde tatt med seg som fanger fra Mispa, og gikk tilbake til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Nethania, lyktes i å rømme fra Johanan med åtte menn, og dro til ammonittene.
16Så tok Johanan, sønn av Kareah, og alle kapteinene for styrkene som var med ham, de som var igjen av folket han hadde fått tilbake fra Ismael, sønn av Nethania, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam: både mektige krigere, kvinnene, barna og eunukkene, som han hadde brakt tilbake fra Gibea.
23Da hørte alle hærførerne at kongen av Babylon hadde innsatt Gedaliah som guvernør, og kom til ham i Mizpah, inkludert Ishmael, sønn av Nethaniah, Johanan, sønn av Kareah, Seraiah, sønn av Tanhumeth Netophathitten, og Jaazaniah, sønn av Maachathitten, og deres menn.
24Og Gedaliah ga et løfte til dem og sa til dem: Frykt ikke for å bli tjenerne til kaldéerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon; så skal det gå deg vel.
25Det skjedde i den syvende måneden at Ishmael, sønn av Nethaniah, sønn av Elishama, fra kongelig blod, kom med ti menn og drepte Gedaliah, så han døde sammen med jødene og kaldéerne som var med ham i Mizpah.
18På grunn av de kaldéer; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Nethania, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør i landet.
4Se, i dag løser jeg deg fra kjedene som var på hånden din. Hvis det er godt for deg å følge med meg til Babylon, kom; jeg vil ta godt vare på deg. Men hvis du ikke ønsker å komme med meg, så la være: se, hele landet er foran deg; dra dit hvor du vil.
5Mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: "Gå tilbake til Gedaliah, sønn av Ahikam, sønn av Shafan, som kongen av Babylon har gjort til guvernør over byene i Juda, og bo med ham blant folket; eller dra dit det passer deg best." Så ga vakthavende ham mat og en belønning, og lot ham gå.
6Så dro Jeremias til Gedaliah, sønn av Ahikam, til Mizpah; og han bodde med ham blant de som var blitt igjen i landet.
7Da hele kapteinene for hærene som var i markene hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedaliah, sønn av Ahikam, til guvernør i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, samt de fattige blant dem som ikke ble ført bort til Babylon,
8Da kom de til Gedaliah i Mizpah, Ishmael, sønn av Nethaniah, Johanan og Jonathan, sønnene av Kareah, Seraiah, sønn av Tanhumeth, og sønnene til Efa fra Netofa, og Jezaniah, sønn av en Maachathit, med mennene sine.
9Og Gedaliah, sønn av Ahikam, sønn av Shafan, svor til dem og til mennene deres, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon, og det skal gå vel med dere.
11Slik også, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i andre land, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli, og at han hadde satt Gedaliah, sønn av Ahikam, som guvernør for dem;
3Men Baruch, sønnen til Neriah, har fått deg til å gå imot oss for å overgi oss til kaldéerene, så de kan drepe oss og føre oss bort som fanger til Babylon.
4Så adlød ikke Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, samt hele folket, Herrens stemme om å bo i Juda.
5Johanan, sønnen til Kareah, og alle lederne for styrkene, tok med seg alle de som var igjen av Juda, som hadde kommet tilbake fra alle nasjonene dit de var blitt drevet, for å bo i Juda.
24Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
26Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
19Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
21Derfor sier Herren til mennene i Anathot, som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd.
15Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
16Så sverget kong Zedekiah hemmelig til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, vil jeg ikke la deg bli drept, og jeg vil ikke overgi deg til disse mennene som ønsker å ta livet ditt.
17Da sa Jeremia til Zedekiah: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du bestemmer deg for å gå ut til kongens prinser i Babylon, skal sjelen din leve, og byen skal ikke brennes; du skal leve, og ditt hus.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Selemja, og Pashur, sønn av Malkia, hørte ordene som profeten Jeremia sa til hele folket.
2Slik sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal leve; han skal redde sitt liv, og han skal leve.
17Da sendte kong Zedekiah og hentet ham ut; kongen spurte ham i fortrolighet i sitt hus: Er det noen ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er det; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
4Derfor sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept; for han demper motet til de gjenværende soldatene i denne byen og hele folkets moral, ved å si slik til dem; for denne mannen ønsker ikke folkets beste, men vil dem skade.
26Men kongen befalte Jerahmeel, sønn av Hammelech, og Seraiah, sønn av Azriel, og Shelemiah, sønn av Abdeel, å ta Baruch, skribenten, og Jeremias, profeten; men Herren skjulte dem.
16Gå og tal til Ebed-Melek, etiopieren, og si: Slik sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud; Se, jeg vil føre mine ord over denne byen til undergang, og ikke til frelse, og de vil bli oppfylt for deg den dagen.
2Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
19Og kong Zedekiah sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de vil overgi meg til dem, og de vil gjøre narr av meg.
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremiah; for loven skal ikke bortfalle fra presten, ikke råd fra de vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, for vi vil ikke lytte til hans ord.
15Så hør nå Herrens ord, dere som er gjenværende i Juda; Slik sier Herren over hærer, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt,