Jeremia 52:32
Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronen til kongene som var sammen med ham i Babylon,
Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronen til kongene som var sammen med ham i Babylon,
Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig med ham og satte hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Han talte vennlig med ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var med ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de konger som var med ham i Babylon.
Han snakket vennlig med ham og plasserte hans trone over tronene til de andre kongene som var med ham i Babel.
Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon,
Han talte godt til ham og hevet hans trone over tronen til de kongene som var sammen med ham i Babylon.
Og talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon,
Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn tronen til de andre kongene som var med ham i Babel.
He spoke kindly to him and set his throne above the thrones of the kings who were with him in Babylon.
Kongen talte vennlig med ham og plasserte hans trone over tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon.
Og han talede gode (Ord) med ham, og satte hans Stol over de Kongers Stole, som vare hos ham i Babel.
And spake kindly unto him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon,
Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon.
And spoke kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon,
Og han snakket vennlig til ham, og satte tronen hans over tronene til de konger som var med ham i Babylon,
Han talte vennlig med ham og satte tronen hans over tronene til de andre kongene som var med ham i Babylon.
Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.
Og han talte vennlig til ham og ga ham en høyere rang enn de andre kongene som var med ham i Babylon.
and spake louyngly to him: And set his trone aboue ye trones of the other kinges that were with him in Babilon.
And spake kindly vnto him, and set his throne aboue the throne of the Kings, that were with him in Babel,
And spake louyngly to hym, and set his throne aboue the thrones of the other kynges that were with hym in Babylon.
And spake kindly unto him, and set his throne above the throne of the kings that [were] with him in Babylon,
and he spoke kindly to him, and set his throne above the throne of the kings who were with him in Babylon,
and speaketh with him good things, and setteth his throne above the throne of the kings who `are' with him in Babylon,
and he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon,
and he spake kindly to him, and set his throne above the throne of the kings that were with him in Babylon,
And he said kind words to him and put his seat higher than the seats of the other kings who were with him in Babylon.
and he spoke kindly to him, and set his throne above the throne of the kings who were with him in Babylon,
He spoke kindly to him and gave him a more prestigious position than the other kings who were with him in Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og det skjedde i det trettisjuende året av fangenskapet til Jekonja, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den toogtyvende dagen av måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, det året han begynte å regjere, løftet opp hodet til Jekonja, kongen av Juda, fra fengselet.
28Og han talte vennlig til ham, og plasserte tronen hans over tronen til kongene som var med ham i Babylon.
29Han fikk nye klær fra fengselet og spiste brød hver dag foran kongen så lenge han levde.
30Og hans tildelinger var en regelmessig tildeling fra kongen, en daglig rate for hver dag, alle dager i sitt liv.
31Og det skjedde i det trettisjuende året av fangenskapet til Jehoiachin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen i måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjering, løftet opp hodet til Jehoiachin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet,
33Og endret hans fengselsklær: og han spiste alltid brød foran ham alle dagene i sitt liv.
34Og for hans kosthold, var det en kontinuerlig kost som ble gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en porsjon inntil dagen for hans død, alle dager i hans liv.
9Da tok de kongen, og førte ham opp til kongen av Babylon til Riblah i landet Hamath; der dømte han ham.
48Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og ga ham mange store gaver, og satte ham over hele provinsen Babylon, som sjef for guvernørene over alle de vise mennene i Babylon.
49Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.
9Og Gud hadde gitt Daniel nåde og vennlighet hos prinsen over hoffmennene.
26Så tok Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, dem, og førte dem til kongen av Babylon til Riblah.
27Og kongen av Babylon drepte dem, og satte dem til døden i Riblah i landet Hamath. Slik ble Juda ført bort i fangenskap fra sitt eget land.
28Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året, tre tusen jøder og treogtyve:
29I det attende året av Nebukadnesar førte han bort fangenskap fra Jerusalem åtte hundre og tretti personer:
30Så befordret kongen Shadrak, Mesjak og Abednego i provinsen Babylon.
6Så tok de kongen, og førte ham med seg til kongen av Babylon i Riblah; og de dømte ham.
4Se, i dag løser jeg deg fra kjedene som var på hånden din. Hvis det er godt for deg å følge med meg til Babylon, kom; jeg vil ta godt vare på deg. Men hvis du ikke ønsker å komme med meg, så la være: se, hele landet er foran deg; dra dit hvor du vil.
18Å, du konge, den høyeste Gud gav Nebukadneszar, din far, et rike, og majestet, og ære, og anerkjennelse:
19Og for den majesteten som han gav ham, skal alle folkeslag, nasjoner og språk skjelve og frykte for ham: hvem han ville, drepte han; og hvem han ville, lot han leve; og hvem han ville, satte han opp; og hvem han ville, satte han ned.
20Men når hans hjerte ble hevet, og hans sinn ble hardt av stolthet, ble han avsatt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
21Og han ble drevet bort fra menneskene; og hans hjerte ble gjort lik dyrene, og hans bolig var med ville esler: de ga ham gress som okser, og kroppen hans ble våt av dugg fra himmelen; til han visste at den høyeste Gud rår over menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
6Mot ham kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, som bandt ham med jernlenker for å føre ham til Babylon.
2Og Herren ga Jehojakim, kongen av Juda, i hans makt, med noen av tempelkarrene fra Guds hus. Disse tok han med seg til landet Shinar til sin guds hus; og han bragte disse karrene inn i skattekammeret til sin gud.
3Og kongen talte til Ashpenaz, sjefen for hoffmennene, og ba ham om å hente noen av Israels barn, av kongens avkom og av prinsene.
10Da året var omme, sendte kong Nebukadnesar og hentet ham til Babylon sammen med de verdifulle karene fra Herrens hus, og gjorde Sedekia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem.
12Og Jehoja-kjin, Juda-kongen, gikk ut til kongen av Babylon, sammen med sin mor, sine tjenere, prinser og offiserer; kongen av Babylon tok ham i det åttende året av sitt styre.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre til Nebuzaradan, kapteinen av vakten, om Jeremia, og sa:
12Ta ham og se godt til ham, og gjør ham ikke noe ondt; men følg hans ordre.
13Så sendte Nebuzaradan, kapteinen av vakten, og Nebushasban, Rabsaris, og Nergalsharezer, Rabmag, og alle prinsene av kongen av Babylon;
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: "Er du den Daniel fra fangenskapet i Juda, som min far kongen hentet ut fra Juda?"
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med fangene under Jeconiah, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført med seg.
8Ebed-Melek gikk inn til kongen og talte til ham.
10Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
6Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra seg, at Sedekiah gjorde opprør mot kongen av Babylon.
27Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
28Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
29På slutten av tolv måneder gikk han omkring i palasset i Babel.
30Kongen talte og sa: Er ikke dette store Babylon, som jeg har bygd til hus for kongeriket ved kraften av min makt, og til ære for min majestet?
31Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
5Kongen ga dem daglig ransoner av kongens mat og vinen han drakk, og trente dem i tre år, slik at de ved slutten av denne perioden kunne stå foran kongen.
4Zedekia, kongen av Juda, vil ikke unnslippe fra kaldéene, men vil uten tvil bli overgitt til Babels konge, og han vil tale med ham ansikt til ansikt; hans øyne skal se hans øyne.
22Og når det gjelder folket som ble igjen i Judaland, som Nebukadnesar hadde latt stå, satte han Gedaliah, sønn av Ahikam, sønn til Safan, til hersker.
12Og jeg vil vise dere barmhjertighet, så han kan vise dere barmhjertighet og føre dere tilbake til deres eget land.
18Og ved slutten av den tid som kongen hadde fastsatt for å hente dem inn, kom prinsen over hoffmennene med dem inn for Nebukadnesar.
10Og si til dem: Så sier Herren over hærer, Israels Gud: Se, jeg vil sende og ta Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og jeg vil sette hans tronestol på disse steinene jeg har skjult; han skal bre på dem sitt kongelige telt.
29Da befalte Belshazzar, og de kledde Daniel i scarlet, og satte en gullkjede om halsen hans, og gjorde en proklamasjon foran ham, at han skulle være den tredje herskeren i riket.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
11Så blindet han Sedekiah; og kongen av Babylon bandt ham med lenker, og førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel inntil dagen for hans død.