Jeremia 52:6
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden stor i byen, slik at det ikke var brød for folket.
I den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, var hungersnøden hard i byen, så det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så alvorlig i byen at folk begynte å lide av sult.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden i byen så alvorlig at folket i landet ikke hadde mer brød.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet.
By the fourth month, on the ninth day, the famine in the city had become so severe that there was no more food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så sterk i byen at det ikke var brød til folket.
I den fjerde Maaned, paa den niende (Dag) i Maaneden, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
And in the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden alvorlig i byen, slik at det ikke var brød for folkets land.
And in the fourth month, on the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, da hungersnøden var sterk i byen, og det ikke var brød til folket i landet,
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet.
I den fjerde måneden, på den niende dagen, var matforsyningene i byen nesten oppbrukt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
And in the fourth Moneth, the ix daye of the Moneth, there was so greate honger in the cite: that there were no more vitayles for the people of the londe.
Now in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, the famine was sore in ye citie, so that there was no more bread for ye people of the land.
And in the fourth moneth, the ninth day of the moneth, there was a great hunger in the citie, that there were no more victuals for the people of the lande.
And in the fourth month, in the ninth [day] of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth of the month, when the famine is severe in the city, and there hath been no bread for the people of the land,
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
In the fourth month, on the ninth day of the month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
In the fourth month, in the ninth day of the month, the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De lagde leir rundt byen og bygde festninger rundt den.
2Og byen var i beleiring til det ellevte året av kong Sjedekias.
3Og på den niende dagen av den fjerde måneden var det sult i byen, og det var ikke brød for folket.
4Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien ved porten mellom to murer ved kongens hage. Kaldéerne var rundt byen, og kongen gikk mot slettene.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra seg, at Sedekiah gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, leiret seg mot det, og bygde festninger rundt byen.
5Så byen var beleiret inntil det ellevende året av kong Sedekiah.
1I det niende året av kong Zedekiah av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de omringet byen.
2Og i det ellevte året av Zedekiah, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble byen inntatt.
7Da brøt byen sammen, og alle krigerne flyktet ut av byen om natten ved porten mellom de to murene, som var ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen) og de tok veien gjennom slettene.
8Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og innhentet Sedekiah i slettene ved Jeriko; og hele hans hær ble spredt fra ham.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittonde året av Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, kapteinen over livvakten som betjente kongen av Babylon, til Jerusalem,
9Og det skjedde i det femte året av Jehoiakim, sønn av Josiah, konge av Juda, i den niende måneden, at de kunngjorde en faste for Herren for hele folket i Jerusalem, og for alle folkene som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
9Min herre, kongen, disse mennene har gjort urett mot profeten Jeremia; han vil snart dø av sult i fangehullet, for det er ikke mer brød i byen.
13Det fantes ikke brød i hele landet; hungersnøden var alvorlig, så både Egypt og hele Kanaan led sterkt på grunn av hungersnøden.
21Og det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde rømt fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'
21Så befalte kong Zedekiah at de skulle føre Jeremias til fengselet, og de skulle gi ham daglig et stykke brød fra bakerens gate, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Slik forble Jeremias i fengselet.
8I den femte måneden, på den syvende dagen, det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kapteinen over vakten, til Jerusalem.
3Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
1Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen av måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
7Og etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Zedekiah, kongen av Juda, og hans tjenere, samt de som er igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fiender som ønsker deres liv. Han skal slå dem med sverdet; han vil ikke spare dem eller vise medynk.
8Og se, jeg vil binde deg, og du skal ikke vende deg om, før du har fullført beleiringen.
9Ta også hvete, bygg, bønner, linser, hirse og frø, og legg dem i én beholder, og lag brød av dette, i henhold til antall dager du skal ligge på din side; tre hundre og nitti dager skal du spise av det.
16Videre sa han til meg, menneskesønn, se, jeg vil bryte brødmengden i Jerusalem: de skal spise brød med omhu; de skal drikke vann i nøyaktige mål.
17Slik at de kan mangle både brød og vann, og undre seg over hverandre på grunn av sine synder.
1Det skjedde samme året, i begynnelsen av Zedekiah, kongen av Juda, i det fjerde året og den femte måneden, at Hananiah, sønnen av Azur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, i prestenes og hele folkets nærvær, og sa:
54Og de syv årene med hungersnød begynte å komme, i henhold til det Josef hadde sagt; og hungersnøden var i alle land; men i hele Egypt var det brød.
36Og nå, derfor sier Herren, Israels Gud, vedrørende denne byen, som dere sier: Den skal overgis i hendene på kongen av Babel ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pestilen;
10På den tiden kom tjenere fra Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot byen, og hans tjenere beleiret den.
14Og hele kaldeernes hær, som var med kapteinen over livvakten, brøt ned alle murene i Jerusalem rundt omkring.
15Så førte Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, bort noen av de fattige i folket, samt de som var blitt igjen i byen, de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, og resten av mengden.
1Ordet som kom til Jeremias fra Herren i det tiende året av kong Zedekia av Juda, som var det attende året av Nebukadnesars regjering.
2For da Babels konge beleiret Jerusalem, ble profeten Jeremias holdt i fengsel i kongens hus.
1Og hungeren var kraftig i landet.
11Se, det dager kommer, sier Herren Gud, at jeg vil sende hungersnød over landet, ikke en hungersnød etter brød, heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
4Og Zedekiah, kongen av Juda, så dem; da flyktet han og alle krigerne, og forlot byen om natten via kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien til sletten.
1I det tredje året av Jehojakims regjeringstid, konge over Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret den.
8Og kaldéerne brente ned kongens hus og folkehuset med ild, og de brøt ned murene i Jerusalem.
1Ordet som kom til Jeremias angående hele folket i Juda, i det fjerde året av Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, som var det første året av Nebukadnesar, konge over Babylon;
1HERRENs ord som kom til Jeremia angående svikt.
29I det attende året av Nebukadnesar førte han bort fangenskap fra Jerusalem åtte hundre og tretti personer:
30I det treogtyvende året av Nebukadnesar, førte Nebuzaradan, kapteinen over livvakten, bort fangenskap av jødene, syv hundre og førtifem personer; totalt var det fire tusen seks hundre.
9Og jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre; de skal hver for seg spise kjøttet av sin venn under beleiringen, i den nød som deres fiender og de som ønsker livet deres, skal bringe over dem.
1For, behold, Herren, Herren over hærskarene, tar bort alt støtte og stang, hele støtte for brød og hele støtte for vann fra Jerusalem og Judea.
9De som dør av sverdet er bedre enn de som dør av sult; for disse lider, som er svekket av mangelen på markens frukter.
2På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jehojakins fangenskap,
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, vil leve, og hans liv skal bli reddet.
11Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.