Jona 1:8
Da sa de til ham: Fortell oss, hvem forårsaker denne ulykke for oss? Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
Da sa de til ham: Fortell oss, hvem forårsaker denne ulykke for oss? Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er yrket ditt? Hvor kommer du fra? Hva er landet ditt? Hvilket folk hører du til?
De sa til ham: Fortell oss nå! For hvis skyld har denne ulykken rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk hører du til?
Da sa de til ham: Fortell oss nå – hvem har skylden for at denne ulykken har rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?
De sa da til ham: 'Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilken folk tilhører du?'
Da sa de til ham: Si oss, hva er årsaken til denne ulykken? Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt folk?
De spurte ham: Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva driver du med, og hvor kommer du fra? Hva er ditt hjemland, og hvem hører du til?
Så sa de til ham: "Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra, hvilket land tilhører du, og hva slags folk er du?"
Da sa de til ham: Fortell oss hvorfor denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
Da spurte de ham: «Vennligst forklar for oss hvem det er som har forårsaket dette uhellet. Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du en del av?»
Da sa de til ham: Fortell oss hvorfor denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
Da spurte de ham: «Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken vi er i. Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?»
Then they said to him, "Please tell us! Who is responsible for causing this trouble for us? What is your occupation, and where do you come from? What is your country, and of what people are you?"
De spurte ham: 'Si oss nå, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?'
Da sagde de til ham: Kundgjør os dog, for hvis Skyld dette Onde er over os? hvad er din Gjerning, og hvorfra kommer du? hvad er dit Land, og af hvad Folk er du?
Then said they unto him, Tell us, we pray thee, for whose cause this evil is upon us; What is thine occupation? and whence comest thou? what is thy country? and of what people art thou?
Da spurte de ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken er over oss! Hva er yrket ditt, og hvor kommer du fra? Hvilket land og folk tilhører du?»
Then they said to him, Tell us, we pray you, for whose cause this evil is upon us; What is your occupation? and from where do you come? what is your country? and of what people are you?
Da spurte de ham: "Fortell oss, vær så snill, på hvem sitt ansvar denne ulykken er kommet over oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land og hvilket folk tilhører du?"
De sa til ham: «Fortell oss hvorfor denne ulykken har kommet over oss. Hva gjør du? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk tilhører du?»
Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?
Da sa de til ham, Forklar oss hva du har gjort, hvor du kommer fra, hva ditt land er, og hvem ditt folk er.
Then said they unto him, Tell us, we pray thee, for whose cause this evil is upon us; what is thine occupation? and whence comest thou? what is thy country? and of what people art thou?
Then said they unto him, Tell us, we pray thee, for whose cause this evil is upon us; What is thine occupation? and whence comest thou? what is thy country? and of what people art thou?
The they said vnto hi tel vs for whose cause we are thus trowbled: what is thine occupacio whence comest thou how is thy cotre called and of what nacion art thou?
The sayde they vnto him: tell vs, for whose cause are we thus troubled? what is thine occupacion? whence commest thou? what countre man art thou, and of what nacion?
Then said they vnto him, Tell vs for whose cause this euill is vpon vs? what is thine occupation? and whence commest thou? which is thy countrey? and of what people art thou?
Then saide they vnto him: Tell vs for whose cause is this euill come vpon vs? what is thyne occupation? whence camest thou? what countrey man art thou, and of what nation?
Then said they unto him, Tell us, we pray thee, for whose cause this evil [is] upon us; What [is] thine occupation? and whence comest thou? what [is] thy country? and of what people [art] thou?
Then they asked him, "Tell us, please, for whose cause this evil is on us. What is your occupation? Where do you come from? What is your country? Of what people are you?"
And they say unto him, `Declare to us, we pray thee, on what account this evil `is' on us? what `is' thine occupation, and whence comest thou? what `is' thy country, seeing thou art not of this people?'
Then said they unto him, Tell us, we pray thee, for whose cause this evil is upon us; what is thine occupation? and whence comest thou? what is thy country? and of what people art thou?
Then said they unto him, Tell us, we pray thee, for whose cause this evil is upon us; what is thine occupation? and whence comest thou? what is thy country? and of what people art thou?
Then they said to him, Now make clear to us what is your work, and where you come from? what is your country, and who are your people?
Then they asked him, "Tell us, please, for whose cause this evil is on us. What is your occupation? Where do you come from? What is your country? Of what people are you?"
They said to him,“Tell us, whose fault is it that this disaster has overtaken us? What’s your occupation? Where do you come from? What’s your country? And who are your people?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå kom Herrens ord til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
6Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.
7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
9Og han sa til dem: Jeg er en hebreer; jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.
10Da ble mennene meget redde og sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem.
11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
15Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
16Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
17Nå hadde Herren forberedt en stor fisk til å svelge Jona. Og Jona var i magen på fisken i tre dager og tre netter.
1Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.
2Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
10Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.
1Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.
2Og han sa: Jeg ropte til Herren i nød, og han hørte meg; ut fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
4Da sa Herren: «Har du virkelig grunn til å være sint?»
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg et skjul, og satte seg under det i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
1Og Guds ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
9Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
7Han spurte dem: Hva slags mann var han som kom opp for å møte dere og fortalte dere disse ordene?
4Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"
5Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
8Og da solen steg opp, forberedte Gud en sterk østlig vind; og solen stekte på hodet til Jona, så han svimte av og ønsket i sitt hjerte å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9Og Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være sint for planten?» Og han svarte: «Jeg har grunn til å være sint, selv til døden.»
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.
8De svarte: Vi er dine tjenere. Joshua spurte dem: Hvem er dere, og hvor er dere fra?
23Og de ropte til Danittene. De vendte seg mot Micah og sa til ham: Hva plager deg, at du kommer med slik en skare?
29Og se, de ropte ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
3Da de var ved Micahs hus, kjente de stemmen til den unge levitten, og de vendte seg dit og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet? Hva har du her?
22Da sa de til ham: "Hvem er du? For at vi kan gi svar til dem som sendte oss. Hva sier du om deg selv?"
5De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
15Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.
9Og han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion; for vi er mange.
24og sa: La oss være i ro; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, Guds Hellige.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
14Og gjør menneskene som fiskene i havet, som de krypende skapningene uten hersker?
8Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
27Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!
9Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, til hvem dere har sendt meg for å føre frem bønnen deres.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: Hva sa disse mennene, og hvor kommer de fra? Hiskia svarte: De er kommet fra et langt land til meg, fra Babylon.