Jona 3:2
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg befaler deg.
Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og rop ut over den det budskapet jeg taler til deg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Stå opp, gå til storbyen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Reis deg og dra til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskap jeg gir deg.
Stå opp, dra til Ninive, denne store byen, og forkynn for den den forkynnelse jeg har befalt deg.
Reis deg og dra til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskap jeg gir deg.
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
“Get up, go to the great city of Nineveh, and proclaim the message that I tell you.”
Stå opp, gå til den store byen Ninive og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab for den den Prædiken, som jeg taler til dig.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg forteller deg.
Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I give you.
"Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for dem det budskapet jeg gir deg.
Reis opp, dra til den store byen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg vil gi deg.
Stå opp! Dra til storbyen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg har gitt deg.
vpp ad gett ye to Niniue that greate citie and preache vn to the the preachynge which I bade ye.
vp, and get the to Niniue that greate cite, & preach vnto them the preachinge, which I bade the.
Arise, goe vnto Nineueh that great citie, & preach vnto it the preaching, which I bid thee.
Aryse, and go to Niniue that great citie, and preache against it the preaching which I speake vnto thee.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I give you."
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim unto it the proclamation that I am speaking unto thee;'
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
Arise, go unto Nineveh, that great city, and preach unto it the preaching that I bid thee.
Up! go to Nineveh, that great town, and give it the word which I have given you.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach to it the message that I give you."
“Go immediately to Nineveh, that large city, and proclaim to it the message that I tell you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå kom Herrens ord til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
6Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.
3Så Jona stod opp og gikk til Ninive i samsvar med Guds ord. Ninive var en utrolig stor by, som det tok tre dager å gå gjennom.
4Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"
5Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
6Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
7Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
8Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
1Og Guds ord kom til Jona for andre gang og sa:
41Mennene fra Ninive skal stå opp i dom sammen med denne generasjonen, og skal dømme den: fordi de angret seg ved Jonas' forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
32Mennene fra Nineve skal stå opp i dommen med denne generasjonen, og dømme den; for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
17Nå hadde Herren forberedt en stor fisk til å svelge Jona. Og Jona var i magen på fisken i tre dager og tre netter.
10Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
8Er du bedre enn den folkerike byen No, som lå ved elvene, hadde vannene rundt seg, hvis murer strakte seg mot havet?
4Da sa Herren: «Har du virkelig grunn til å være sint?»
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg et skjul, og satte seg under det i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.
8Men Nineveh er som et gammelt vannhull; likevel skal de flykte. Stå, stå, roper de; men ingen skal se seg tilbake.
1Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.
2Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
1Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.
2Og han sa: Jeg ropte til Herren i nød, og han hørte meg; ut fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
8Da sa de til ham: Fortell oss, hvem forårsaker denne ulykke for oss? Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
8Og da solen steg opp, forberedte Gud en sterk østlig vind; og solen stekte på hodet til Jona, så han svimte av og ønsket i sitt hjerte å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9Og Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være sint for planten?» Og han svarte: «Jeg har grunn til å være sint, selv til døden.»
10Da sa Herren: «Du har hatt medynk med planten, som du ikke har arbeidet for, og som du ikke har fått til å vokse; den vokste opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
11Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det bor mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og mye storfe også?»
17Derfor, spenn beltet ditt, reis deg, og tal til dem alt det jeg befaler deg: vær ikke redd for ansiktene deres, ellers vil jeg skape forvirring for deg.
4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
30For slik som Jonas var et tegn for Nineviterne, slik skal Menneskesønnen også være for denne generasjonen.
3Og Herrens ord kom til meg en gang til og sa:
14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
15Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
22Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
11Fra det landet dro Assur ut og bygde byen Nineve, samt byene Rehobot og Kala,
12og Resen mellom Nineve og Kala; det var en stor by.
6Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
9Og ordet fra HERREN kom til meg og sa,
11Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.
2Og gå ut til Hinnoms dal, som ligger ved inngangen til østporten, og forkynn de ordene som jeg skal si deg der.
1På den tiden kom Johannes Døperen og forkynte i ørkenen i Judea,
2Og han sa: Omvend dere, for himmelriket er nær.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
12Og de gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.
12Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage: