Jona 3:5
Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utlyste en faste og kledde seg i sekkestrie, fra de største av dem til de minste.
Folket i Ninive trodde på Gud, erklærte en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
Da trodde folket i Ninive på Gud, de ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Folket i Ninive trodde på Gud, fastsatte en faste og kledde seg i sekkeklær, fra den største til den minste.
Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
The people of Nineveh believed God. They proclaimed a fast and dressed in sackcloth, from the greatest of them to the least.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
Da troede Folket i Ninive paa Gud, og de lode udraabe en Faste og klædte sig med Sække, baade deres Store og deres Smaae.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them to the least of them.
Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
Innbyggerne i Ninive trodde på Gud, og de utlyste en faste. Fra den største til den minste kledde de seg i sekkestrie.
Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
Og folket i Ninive trodde på Gud; de fastsatte en fasteperiode og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Niniue beleued God and proclaymed fastynge ad arayed them selues in sackcloth as well the greate as the small of them.
And the people of Niniue beleued God, and proclamed fastinge, and arayed them selues in sack cloth, as well the greate as the small of them.
So the people of Nineueh beleeued God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth from ye greatest of the euen to the least of them.
And the men of Niniue beleued God, and proclaymed a fast, and put on sackecloth from the greatest of them to the leaste of them.
¶ So the people of Nineveh believed God, and proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the men of Nineveh believe in God, and proclaim a fast, and put on sackcloth, from their greatest even unto their least,
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
And the people of Nineveh had belief in God; and a time was fixed for going without food, and they put on haircloth, from the greatest to the least.
The people of Nineveh believed God; and they proclaimed a fast, and put on sackcloth, from the greatest of them even to the least of them.
The people of Nineveh believed in God, and they declared a fast and put on sackcloth, from the greatest to the least of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
7Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
8Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
9Hvem vet om Gud vil endre seg og angre, og spare oss fra sin sterke vrede, så vi ikke går til grunne?
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1Og Guds ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
3Så Jona stod opp og gikk til Ninive i samsvar med Guds ord. Ninive var en utrolig stor by, som det tok tre dager å gå gjennom.
4Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"
1Nå kom Herrens ord til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, kledd i sekk og med jord på seg.
2Og Israels barn skildte seg fra fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine forfedres misgjerninger.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
32Mennene fra Nineve skal stå opp i dommen med denne generasjonen, og dømme den; for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
41Mennene fra Ninive skal stå opp i dom sammen med denne generasjonen, og skal dømme den: fordi de angret seg ved Jonas' forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
12Derfor, nå sier Herren, vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
13Åpne hjertet deres, og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud;
14Hellig en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet i huset til Herren deres Gud, og rop til Herren,
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
15Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
16Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
17Nå hadde Herren forberedt en stor fisk til å svelge Jona. Og Jona var i magen på fisken i tre dager og tre netter.
8Men Nineveh er som et gammelt vannhull; likevel skal de flykte. Stå, stå, roper de; men ingen skal se seg tilbake.
2Og han kom helt til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkeklær.
3Og i hver provins, dit kongens befaling og dekret kom, var det stor sorg, faste, gråt og klage blant jødene; og mange lå i sekk og aske for å bli utryddet.
5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
6Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.
7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
8Da sa de til ham: Fortell oss, hvem forårsaker denne ulykke for oss? Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
10Da sa Herren: «Du har hatt medynk med planten, som du ikke har arbeidet for, og som du ikke har fått til å vokse; den vokste opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.»
11Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det bor mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og mye storfe også?»
1Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.
2Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
30For slik som Jonas var et tegn for Nineviterne, slik skal Menneskesønnen også være for denne generasjonen.
1Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.
9Og det skjedde i det femte året av Jehoiakim, sønn av Josiah, konge av Juda, i den niende måneden, at de kunngjorde en faste for Herren for hele folket i Jerusalem, og for alle folkene som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
5Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å belaste sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du virkelig kalle dette en faste og en akseptabel dag for Herren?
1Og det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han rev klærne sine, og kledde seg i sekk, og gikk inn i huset til Herren.
1Og det hendte, at da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, dekket seg med sekk og gikk inn i Herrens hus.
5Og hele Judea og folkene i Jerusalem kom til ham og ble døpt av ham i elven Jordan, og bekjente sine synder.
3Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og proklamerte fastetid over hele Juda.
7Kanskje vil de legge frem sin bønn for Herren, og vende om hver og en fra sin onde vei; for stor er sinnet og vreden som Herren har uttalt mot dette folk.
8Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
1Tyngden til Ninive, profetien til Nahum fra Elkosh.
12Og den dagen kalte Herren Gud av hærskarene til å gråte, til sorg og til å bruke sekk.
3Hvis de vil lytte og vende hver og en fra sin onde vei, vil jeg endre meg angående det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres ugjerninger.