Josva 10:13
Og solen stod stille, og månen stanset, helt til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jasher-boken? Så stod solen stille midt på himmelen, og hastet ikke til å gå ned i en hel dag.
Og solen stod stille, og månen stanset, helt til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jasher-boken? Så stod solen stille midt på himmelen, og hastet ikke til å gå ned i en hel dag.
Da stod solen stille, og månen stanset, til folket hadde tatt hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Slik stod solen stille midt på himmelen og skyndte seg ikke ned på nær en hel dag.
Da sto solen stille, og månen stanset, til folket fikk hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke med å gå ned, omtrent en hel dag.
Da sto solen stille og månen ble stående til folket tok hevn over sine fiender. Står ikke dette skrevet i Jasjars bok? Solen sto stille midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned på nesten en hel dag.
Så stod solen stille, og månen stanset, til folket fikk hevn over sine fiender. Dette står skrevet i rettferdighetens bok: Solen stod stille midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned på en hel dag.
Og solen stod stille, og månen stanset, inntil folket fikk hevn over sine fiender. Er ikke dette skrevet i den rettskafnes bok? Slik stod solen stille midt på himmelen, og den hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.
Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står det ikke skrevet i Jasar-boken? Slik ble solen stående i midten av himmelen og skyndte seg ikke å gå ned omtrent en hel dag.
Så stod solen stille og månen stanset til folket hadde tatt hevn over sine fiender. Er det ikke skrevet i Den Rettferdiges bok? Solen ble stående midt på himmelen og forsinket seg med å gå ned omtrent en hel dag.
Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Så sto solen stille midt på himmelen, og hastet ikke med å gå ned på omtrent en hel dag.
Solen stod stille, og månen ble værende, helt til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er det ikke skrevet i Jasher-boken? Slik stod solen midt på himmelen og beveget seg ikke ned før en hel dag var omme.
Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står ikke dette skrevet i Den rettskafnes bok? Så sto solen stille midt på himmelen, og hastet ikke med å gå ned på omtrent en hel dag.
Da sto solen stille, og månen stanset, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er dette ikke skrevet i Den oppriktiges bok? Slik ble solen stående midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.
And the sun stood still, and the moon halted until the nation took vengeance on their enemies. Is this not written in the Book of Jashar? The sun stopped in the middle of the sky and delayed going down for about a full day.
Solen stod stille, og månen ble stående, inntil folket fikk hevn over sine fiender. Dette står skrevet i Den rettskafnes bok. Solen stod midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag.
Saa var Solen stille, og Maanen blev staaende, indtil Folket havde hevnet sig paa sine Fjender; er det ikke skrevet i den Oprigtiges Bog? saa blev Solen staaende midt paa Himmelen og ilede ikke til at gaae ned henved en heel Dag.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
Og solen sto stille, og månen ble værende, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står dette ikke skrevet i Den rettskafnes bok? Så solen sto stille midt på himmelen, og skyndte seg ikke å gå ned på omtrent en hel dag.
So the sun stood still, and the moon stopped, until the people had avenged themselves upon their enemies. Is this not written in the Book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and did not hasten to go down for about a whole day.
Og solen sto stille, og månen ble stående, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jashars bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned omtrent en hel dag.
Og solen stod stille og månen sto, til folket tok hevn over sine fiender; er det ikke skrevet i de rettskafnes bok: 'Og solen stod i himmelens midt, og hastet ikke å gå ned en hel dag?'
Og solen stod stille, og månen ble, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er dette ikke skrevet i Jashars bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned nesten en hel dag.
Og solen ble stående, og månen sto stille til folket hadde fullbyrdet straffen over sine fiender. (Er det ikke skrevet i bok av Jashar?) Så solen sto stille midt på himmelen og gikk ikke ned i omtrent en hel dag.
Then the Sonne helde styll, and ye Moone stode, vntyll the people had auenged the selues on their enemies. Is not this wrytten in the boke of the righteous? Thus the Sonne stode styll in the myddes of heauen, and dyfferred to go downe for the space of a whole daye after.
And the Sunne abode, & the moone stood still, vntill the people auenged themselues vpon their enemies: (Is not this written in the booke of Iasher?) so the Sunne abode in the middes of the heauen, and hasted not to goe downe for a whole day.
And the sunne abode, and the moone stoode styll, vntyll the people auenged them selues vpon their enemies. Is not this written in the booke of the righteous? So the sunne I say abode in the middest of heauen, and hasted not to go downe by the space of a whole day.
And the sun stood still, and the moon stayed, until the people had avenged themselves upon their enemies. [Is] not this written in the book of Jasher? So the sun stood still in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
The sun stood still, and the moon stayed, Until the nation had avenged themselves of their enemies. Isn't this written in the book of Jashar? The sun stayed in the midst of the sky, and didn't hurry to go down about a whole day.
and the sun standeth still, and the moon hath stood -- till the nation taketh vengeance `on' its enemies; is it not written on the Book of the Upright, `and the sun standeth in the midst of the heavens, and hath not hasted to go in -- as a perfect day?'
And the sun stood still, and the moon stayed, Until the nation had avenged themselves of their enemies. Is not this written in the book of Jashar? And the sun stayed in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
And the sun stood still, and the moon stayed, Until the nation had avenged themselves of their enemies. Is not this written in the book of Jashar? And the sun stayed in the midst of heaven, and hasted not to go down about a whole day.
And the sun was at rest and the moon kept its place till the nation had given punishment to their attackers. (Is it not recorded in the book of Jashar?) So the sun kept its place in the middle of the heavens, and was waiting, and did not go down, for the space of a day.
The sun stood still, and the moon stayed, until the nation had avenged themselves of their enemies. Isn't this written in the book of Jashar? The sun stayed in the midst of the sky, and didn't hurry to go down about a whole day.
The sun stood still and the moon stood motionless while the nation took vengeance on its enemies. The event is recorded in the Scroll of the Upright One. The sun stood motionless in the middle of the sky and did not set for about a full day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Josva kom plutselig over dem, og gikk opp fra Gilgal hele natten.
10Og Herren overvant dem foran Israel, og slo dem med et stort nederlag ved Gibea, og forfulgte dem langs veien som går opp til Bet-Horon, og slo dem til Azeka og Makkedah.
11Og det skjedde, da de flyktet foran Israel og var på vei ned til Bet-Horon, at Herren sendte ned store steiner fra himmelen over dem til Azeka, og de døde: der var flere som døde av haglsteiner enn de som ble drept av Israels barn med sverdet.
12Da talte Josva til Herren den dagen da Herren overgav amorittene foran Israels barn, og han sa i Israels påsyn: "Sol, stå stille over Gibea; og du, måne, i dalen Ajalon."
14Og det var ikke en dag som denne før eller etter dette, at Herren hørte på en manns stemme; for Herren kjempet for Israel.
15Og Josva vendte tilbake med hele Israel til leiren i Gilgal.
11Solen og månen stod stille; ved lyset av dine piler beveget de seg, og ved glansen av ditt strålende spyd.
27Og det skjedde ved solnedgang at Josva befalte at de skulle ta dem ned fra trærne, og kaste dem inn i hulen som de hadde gjemt seg i, og la store steiner foran inngangen til hulen, som står der den dag i dag.
13Og det skjedde, da Joshua var nær Jeriko, at han løftet blikket og så, og, se, en mann stod overfor ham med sverdet dratt i hånden; og Joshua gikk bort til ham og sa til ham: Er du for oss, eller for våre motstandere?
13Og Joshua overvant Amalek og hans folk med sverdet.
42Og alle disse kongene og deres land inntok Josva på én gang, fordi Herren Israels Gud kjempet for Israel.
31Så la alle dine fiender omkomme, o HERRE; men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde hvile i førti år.
19Og ikke stå stille, men forfølg fiendene deres, og slå de som ligger bak; la dem ikke komme inn i byene sine: for Herren deres Gud har overgitt dem i deres hånd.
20Og det skjedde, da Josva og Israels barn hadde fullført slakt av dem med et stort nederlag, til de var helt ødelagt, at de som var igjen av dem, kom inn i befestede byer.
6Solen vil ikke skade deg om dagen, og heller ikke månen om natten.
1Og det skjedde, da alle kongene av amorittene, som var på vestsiden av Jordan, og alle kongene av kananeerne, som var ved havet, hørte at Herren hadde tørket opp vannene i Jordan foran Israels barn, til vi var kommet over, da smeltet deres hjerter, og de hadde ikke lenger ånd i seg, på grunn av Israels barn.
15Og det skjedde på den syvende dagen at de stod opp tidlig ved daggry og gikk rundt byen syv ganger.