Josva 2:9
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she said to the men, I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you is fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she saith unto the men, `I have known that Jehovah hath given to you the land, and that your terror hath fallen upon us, and that all the inhabitants of the land have melted at your presence.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
And said to them, It is clear to me that the Lord has given you the land, and that the fear of you has come on us;
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet for dere, da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som dere helt utryddet.
11Og da vi hørte disse tingene, smeltet hjertene våre; det var ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden under.
23Så de to mennene vendte tilbake, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som skjedde med dem.
24Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har overgitt oss hele landet; for alle innbyggerne i landet er redde for oss.
8Og før de la seg ned, kom hun opp til dem på taket.
24De svarte Joshua: Vi fikk vite hvordan Herren, din Gud, befalte Moses å gi dere hele landet og utrydde alle innbyggerne fra deres ansikt; vi var svært redde for livene våre på grunn av dere, og derfor har vi gjort dette.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.
25Denne dagen vil jeg begynne å legge frykt for deg og skrekk for deg blant nasjonene under hele himmelen; de vil høre om deg og skjelve, og være i nød på grunn av deg.
1Og det skjedde, da alle kongene av amorittene, som var på vestsiden av Jordan, og alle kongene av kananeerne, som var ved havet, hørte at Herren hadde tørket opp vannene i Jordan foran Israels barn, til vi var kommet over, da smeltet deres hjerter, og de hadde ikke lenger ånd i seg, på grunn av Israels barn.
2Et folk som er stort og høyt, Anaks barn, som du kjenner, og om hvem du har hørt si: Hvem kan stå imot Anakim?
25Ingen mennesker skal kunne stå imot dere; for Herren deres Gud skal legge frykten og redselen for dere over hele landet dere vil trede på, som han har sagt til dere.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: gå opp og ta det i eie, som Herren Gud av dine fedre har sagt til deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.
22Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
8Og Herren sa til Josva: "Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ikke en mann av dem skal stå foran deg."
9Men gjør ikke opprør mot Herren; unngå frykt for folket i landet, for de er brød for oss. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss; frykt dem ikke.»
2Og Herren sa til meg: Frykt ham ikke, for jeg skal overgi ham, hele hans folk og hans land i din hånd; du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, kongen av amorittene, som bodde i Heshbon.
11Og dere dro over Jordan, og kom til Jeriko; folket i Jeriko kjempet mot dere, amorittene, perizzittene, kanaanittene, hittittene, girgasjittene, hivittene, og jebusittene; og jeg gav dem i deres hånd.
15Da skal fyrster i Edom bli forbausede; de mektige mennene i Moab skal bli grepet av skrekk; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
16Frykt og forferdelse skal falle over dem; ved storheten av din arm skal de være stille som en stein; inntil ditt folk passerer, o Herre, inntil folket passerer, som du har kjøpt.
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
15Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
17Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
11Derfor sa våre eldste og innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere mat til reisen, dra for å møte dem og si: Vi er dine tjenere; derfor må dere inngå en avtale med oss.
9Og jeg frelste dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere, og drev dem bort for deres ansikt, og ga dere deres land.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke for amorittenes guder, som dere bor hos; men dere har ikke lyttet til min røst.
4Og kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og sa: Det kom menn til meg, men jeg vet ikke hvor de er fra.
8O Herre, hva skal jeg si når Israel snur ryggen til sine fiender?
9For kanaaneerne og alle innbyggerne i landet vil høre om det, og de vil omringe oss og utrydde vårt navn fra jorden; hva vil du gjøre med ditt store navn?
7Og da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basjan, ut for å kjempe mot oss, og vi slo dem:
10Når dere går, skal dere komme til et folk som lever trygt, og til et stort land; for Gud har overgitt det til dere; et sted hvor det ikke er mangel på noe som finnes på jorden.
24Slik at alle jordens folk kan kjenne Herrens hånd, at den er mektig; slik at dere kan frykte Herren deres Gud for alltid.
2Og det ble sagt til kongen i Jeriko: Se, menn har kommet hit i natt fra Israels barn for å utforske området.
10Slik skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han sikkert vil drive ut Kanaanittene, Hittittene, Hivittene, Perizzittene, Girgasittene, Amorittene og Jebusittene.
9De svarte: Fra et meget fjernt land har dine tjenere kommet på grunn av Herren, din Gud; for vi har hørt om hans gjerninger og alt han gjorde i Egypt,
8Og jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan; de kriget mot dere, og jeg gav dem i deres hånd, slik at dere kunne eie deres land; og jeg ødela dem foran dere.
9For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
25Og Josva sa til dem: "Frykt ikke, vær ikke redde, vær sterke og modige: for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot."
25Og de tok med seg frukt fra landet i hendene sine, og brakte det ned til oss, og fortalte oss at det var et godt land som Herren vår Gud gir oss.
3Han skal si til dem: Hør, O Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot fiendene deres; la ikke hjertene deres bli svake, vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem;
2Da fryktet de mye, for Gibea var en stor by, som en av de kongelige byene, og den var større enn Ai, og alle mennene derfra var sterke.
27Jeg vil sende frykt foran deg, og vil ødelegge alle folkene du skal komme til, og jeg vil få alle dine fiender til å vende ryggen til deg.
1Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke, vær ikke motløs! Ta med deg alle soldatene og reis opp til Ai: Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land i din hånd.
36Fra Aroer, som ligger ved elven Arnon, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ikke en by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overga alt til oss.