Dommernes bok 10:18
Og folket og høvdingene i Gilead sa til hverandre, Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
Og folket og høvdingene i Gilead sa til hverandre, Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
Da sa folket og høvdingene i Gilead til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
Da sa folket, lederne i Gilead, til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
Gileads høvdinger sa til hverandre: Hvem vil lede oss i kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.
Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvilken mann er den som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.»
Folkene, lederne i Gilead, sa til hverandre: Hvem er mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal bli leder for alle i Gilead.
Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle som bor i Gilead.»
Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
Folk og ledere i Gilead spurte hverandre: 'Hvem vil gå til kamp mot ammonittene? Han skal lede alle innbyggerne i Gilead.'
Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne kampen mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: «Hvem vil begynne å kjempe mot Ammons barn? Han skal være leder for alle Gileads innbyggere.»
The people, the leaders of Gilead, said to one another, 'Who is the man who will begin the fight against the Ammonites? He shall be the leader for all the inhabitants of Gilead.'
Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.
Og Folket, Fyrsterne i Gilead, sagde, den Ene til den Anden: Hvo er den Mand, som begynder at stride imod Ammons Børn? han skal være Hoved for alle dem, som boe i Gilead.
And the people and princes of Gilead said one to another, What man is he that will begin to fight against the children of Ammon? he shall be head over all the inhabitants of Gilead.
Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead.
And the people and leaders of Gilead said to one another, Who is the man that will begin the fight against the children of Ammon? He shall be head over all the inhabitants of Gilead.
Folket, Gileads fyrster, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead.
Gileads høvdinger sa til hverandre: 'Hvem er den mannen som skal begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.'
Folkene, høvdingene i Gilead, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli høvding over alle innbyggerne i Gilead.
Og Israels folk sa til hverandre: Hvem vil være den første til å angripe ammonittene? Vi vil gjøre ham til leder over hele Gilead.
And ye people of the chefest of Gilead sayde amoge them selues: Who so euer begynneth to fight agaynst the children of Ammon, shalbe heade ouer all them that dwell in Gilead.
And the people and princes of Gilead said one to another, Whosoeuer will beginne the battell against the children of Ammon, the same shal be head ouer all the inhabitants of Gilead.
And the people and lordes of Gilead sayde eche to other: whosoeuer will beginne the battell agaynst the children of Ammon, the same shalbe head ouer all the inhabitauntes of Gilead.
And the people [and] princes of Gilead said one to another, What man [is he] that will begin to fight against the children of Ammon? he shall be head over all the inhabitants of Gilead.
The people, the princes of Gilead, said one to another, What man is he who will begin to fight against the children of Ammon? he shall be head over all the inhabitants of Gilead.
And the people -- heads of Gilead -- say one unto another, `Who `is' the man that doth begin to fight against the Bene-Ammon? he is for head to all inhabitants of Gilead.'
And the people, the princes of Gilead, said one to another, What man is he that will begin to fight against the children of Ammon? he shall be head over all the inhabitants of Gilead.
And the people, the princes of Gilead, said one to another, What man is he that will begin to fight against the children of Ammon? he shall be head over all the inhabitants of Gilead.
And the people of Israel said to one another, Who will be the first to make an attack on the children of Ammon? We will make him head over all Gilead.
The people, the princes of Gilead, said one to another, "What man is he who will begin to fight against the children of Ammon? He shall be head over all the inhabitants of Gilead."
The leaders of Gilead said to one another,“Who is willing to lead the charge against the Ammonites? He will become the leader of all who live in Gilead!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Derfor vender vi nå tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår hoved over alle innbyggerne i Gilead."
9Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hvis dere tar meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, blir jeg da deres leder?"
10Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
11Så gikk Jeptah med Gileads eldste, og folket gjorde ham til leder over seg; og Jeptah fremsatte alle sine ord for Herren i Mizpeh.
12Og Jeptah sendte bud til kongen av ammonittene og sa: "Hva har du imot meg, at du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?"
13Og kongen av ammonittene svarte Jeptahs bud: "Fordi Israel tok bort mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi tilbake landet."
14Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
15Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
17Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Og israelittene samlet seg og slo leir i Mizpeh.
4Og det skjedde etter en tid at ammonittene tok til krig mot Israel.
5Og så gikk de eldste i Gilead for å hente Jeptah fra landet Tob.
6Og de sa til Jeptah: "Kom og vær vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene."
1Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
2Og Nahash, ammonitten, svarte dem: "På denne betingelsen vil jeg lage en avtale med dere: at jeg skal stikke ut det høyre øyet til hver av dere og vanære hele Israel."
3Og de eldste av Jabesh sa til ham: "Gi oss syv dagers frist, så vi kan sende budbringere til hele Israel; og hvis ingen kan redde oss, skal vi komme ut til deg."
1Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover og sa til Jeftah: Hvorfor krysset du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
2Og Jeftah sa til dem: Jeg og mitt folk var i en alvorlig konflikt med ammonittene; og da jeg ropte på dere, hjalp dere meg ikke.
3Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
4Da samlet Jeftah alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim; og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaderne er flyktninger fra Efraim blant Efraim og blant Manasse.
5Og Gileaderne tok Jordanpassene før Efraimitene: og det skjedde at når de Efraimitene som hadde unngått, sa: La meg få gå over; da sa mennene fra Gilead til ham: Er du en Efraimit? Hvis han sa: Nei;
32Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."
1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren og sa: Hvem skal gå først opp mot kanaanittene for å kjempe mot dem?
18Og Israels barn sto opp, og gikk opp til Guds hus og ba Gud om råd, og sa: Hvem av oss skal gå opp først til kamp mot Benjamin?
9Videre krysset ammonittene Jordan for å kjempe også mot Juda, og mot Benjamin, og mot Efraims hus; så Israel var sterkt i nød.
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene."
28Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
29Da kom Herrens Ånd over Jeptah, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mizpeh i Gilead, og fra Mizpeh i Gilead dro han over til ammonittene.
30Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"
1Når det gjelder ammonittene, sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver ikke deres konge Gad, og bor hans folk i hans byer?
21Da sa Zebah og Zalmunna: "Reis deg selv og gå til angrep på oss, for som mannen er, slik er hans styrke." Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok bort smykkene som var på kamelene deres.
22Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
21Da svarte rubenittene, gadittene og Manasses sønner, og sa til lederne av tusenene i Israel,
8Og hele folket reiste seg som én mann, og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende hjem til sitt hus.
9Men nå er dette planen vår mot Gibeah;
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, så de kan straffe Gibeah for all ondskapen de har gjort.
8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Rehfidim.
12Da stod visse av lederne for Efraims barn, Azariah, sønn av Johanan, Berekiah, sønn av Meshillemoth, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, opp mot dem som kom fra krigen,
8Og ammonittene kom ut og stilte seg opp til kamp ved portens inngang; syrerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah var for seg selv i marken.
10Menigheten sendte derfor tolv tusen av de tapreste menn og befalte dem: Gå og utrydd innbyggerne i Jabeshgilead med sverdet, inkludert kvinner og barn.
15Og de kom til rubenittene, gadittene og den halvparten av Manasses barn i Gileads land og spurte dem,
10Derfor sa mennene i Jabesh: "I morgen skal vi komme ut til dere, og dere skal gjøre med oss som dere vil."
11De andre overlot han til Abishai, sin bror, som stilte seg opp mot ammonittene.
9Når offiserene har talt til folket, skal de utnevne kapitler for å lede dem.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
9Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
14Men Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibeah, for å gå ut mot Israels barn.
33Da ble alle midianittene og amalekittene og barna fra øst samlet, og de gikk over og leiret seg i Jesreeldalen.
12Og da israelittene hørte dette, samlet hele menigheten seg i Shilo for å forberede seg til krig mot dem.
36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."