Dommerne 14:7
Og han gikk ned og snakket med kvinnen; og hun behaget Simson godt.
Og han gikk ned og snakket med kvinnen; og hun behaget Simson godt.
Så gikk han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun var den rette for Samson.
Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Deretter kom han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
Han dro ned og talte til kvinnen, og Simson syntes godt om henne.
Så dro han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han dro videre ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson godt.
Så dro han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var til behag for Samson.
Then he went down and spoke to the woman, and she pleased Samson.
Og han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Og han kom ned og talede med Qvinden, og hun var den rette for Samsons Øine.
And he went down, and talked with the woman; and she pleased Samson well.
Han dro ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
And he went down and talked with the woman, and she pleased Samson well.
Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Så gikk han ned og snakket med kvinnen, og hun var riktig i Samsons øyne.
Så dro han ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
And he went down,{H3381} and talked{H1696} with the woman,{H802} and she pleased{H3474} Samson{H8123} well.{H3474}
And he went down{H3381}{(H8799)}, and talked{H1696}{(H8762)} with the woman{H802}; and she pleased{H3474} Samson{H8123} well{H3474}{(H8799)}{H5869}.
Now whan he came downe, he spake wt the woman, and she pleased Samsons eyes.
And he went down, & talked with the woman which was beautifull in the eyes of Samson.
And he went downe, & talked with the woman, whiche seemed well fauoured in the sight of Samson.
And he went down, and talked with the woman; and she pleased Samson well.
He went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
And he goeth down and speaketh to the woman, and she is right in the eyes of Samson;
And he went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
And he went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
So he went down and had talk with the woman; and she was pleasing to Samson.
He went down, and talked with the woman, and she pleased Samson well.
Samson continued on down to Timnah and spoke to the girl. In his opinion, she was just the right one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Simson dro ned til Timnat, og så en kvinne i Timnat blant filisternes døtre.
2 Og han kom opp og fortalte sin far og sin mor, og sa: Jeg har sett en kvinne i Timnat blant filistrenes døtre; hent henne til meg som kone.
3 Da sa faren og moren hans til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine brødres døtre, eller blant hele mitt folk, at du går for å hente henne fra filisterne? Simson svarte sin far: Hent henne til meg; for hun behager meg.
4 Men faren og moren hans visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hersket filisterne over Israel.
5 Så dro Simson ned, med sin far og mor, til Timnat, og de kom til vinmarkene; og, se, en ung løve brølte mot ham.
6 Og Herrens Ånd kom sterkt over ham, og han rev den i stykker som en kid; men han fortalte ikke faren eller moren hva han hadde gjort.
8 Og etter en tid kom han tilbake for å ta henne, og han svingte for å se løvens kadaver; og, se, det var bier og honning i kadaveret.
9 Og han tok noe med hendene og spiste; så kom han til sin far og mor og ga dem, og de spiste; men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honning fra løvens kadaver.
10 Så gikk hans far ned til kvinnen; og Simson laget der en fest; for slik var det vanlig at unge menn gjorde.
11 Og det skjedde at da de så ham, førte de tretti menn for å være hans følge.
3 Og Samson lå til midnatt, og reiste seg ved midnatt og tok dørene til byporten og de to søylene, og gikk bort med dem, både låsen og alt, og satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av et fjell som ligger foran Hebron.
4 Og det skjedde etterpå at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Delila.
5 Og filistrenes herrar kom til henne og sa: Bedra ham, og se hva som gir deg styrke, og med hvilket middel vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham for å skade ham: og vi skal gi deg hver av oss elleve hundre sølvstykker.
6 Og Delila sa til Samson: Fortell meg, jeg ber deg, hva som gir deg styrke, og med hva du kan bli bundet for å plages.
7 Og Samson sa til henne: Hvis de binder meg med syv grønne bånd som aldri har vært tørket, da skal jeg bli svak og være som en annen mann.
8 Da brakte filistrenes herrar til henne syv grønne skinn som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Nå var det menn som lå i skjul, som ventet på henne i kammeret. Og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han brakk båndene som man brister en tross når den berører ilden. Så var hans styrke ikke kjent.
1 Men det skjedde etter en stund, i tiden for hvetehøsten, at Simson besøkte sin hustru med en geit; og han sa: Jeg vil gå inn til min hustru i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
2 Og hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hatet henne; derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, jeg ber deg, i stedet for henne.
3 Og Simson sa angående dem: Nå vil jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem urett.
4 Og Simson gikk og fanget tre hundre ræv, og han tok fakler og bandt dem to og to, og satte en fakkel mellom to haler.
1 Da dro Samson til Gaza, og så der en harlot, og gikk inn til henne.
14 Og han sa til dem: Ut fra den som spiser kom det noe mat, og ut fra den sterke kom det noe søtt. Og de kunne ikke i løpet av tre dager forklare gåten.
15 Og det skjedde på den syvende dagen, at de sa til Simsons kone: Overbevis mannen din, så han kan fortelle oss gåten, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild: Har dere kalt oss hit for å ta det vi har? Er det ikke slik?
16 Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
17 Og hun gråt foran ham i de syv dagene mens festen varte; og det skjedde på den syvende dagen, at han fortalte henne, fordi hun presset ham sterkt; og hun fortalte gåten til folket sitt.
18 Og mennene i byen sa til ham på den syvende dagen før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? og hva er sterkere enn en løve? Og han sa til dem: Hvis dere ikke hadde pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet min gåte.
19 Og Herrens Ånd kom over ham, og han gikk ned til Askelon, drepte tretti av dem, tok deres bytte, og ga skift med klær til dem som hadde forklart gåten. Og han ble sint og dro tilbake til sin fars hus.
20 Men Simsons kone ble gitt til hans venn, som han hadde brukt som sin venn.
23 Men kona hans sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender, ei heller ville han ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting akkurat nå.
24 Og kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
17 At han fortalte henne alt sitt hjerte og sa til henne: Ingen barberhøvel har vært på hodet mitt; for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv: hvis jeg barberes, da vil min styrke gå fra meg, og jeg skal bli svak og være som enhver annen mann.
18 Og da Delila så at han hadde fortalt henne alt sitt hjerte, sendte hun bud etter filistrenes herrar og sa: Kom nå, for han har vist meg alt sitt hjerte. Da kom filistrenes herrar til henne og brakte penger i hånden.
19 Og hun fikk ham til å sove på knærne sine; og hun kalte etter en mann, og hun fikk ham til å barbere av de syv hårlokkene på hodet hans; og hun begynte å plage ham, og hans styrke gikk fra ham.
20 Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
6 Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Simson, svigersønnen til timniten, fordi han har tatt sin kvinne og gitt henne til sin venn. Og filisterne kom opp og brente henne og faren.
7 Og Simson sa til dem: Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe.
8 Og han slo dem med en stor slakt; og han gikk ned og bodde på toppen av klippen Etam.
27 Nå var huset fullt av menn og kvinner; og alle filistrenes herrer var der; og det var omtrent tre tusen menn og kvinner på taket, som så på mens Samson underholdt dem.
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Simson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva har du gjort mot oss? Og han sa til dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12 Og de sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg, så vi kan overgi deg i filisternes hender. Og Simson sa til dem: Svor til meg at dere ikke selv vil angripe meg.
12 Derfor tok Delila nye snorer og bandt ham med dem, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og det var folk som lå og ventet i kammeret. Og han brakk dem av armene som en tråd.
13 Og Delila sa til Samson: Hittil har du gjort narr av meg og fortalt meg løgner: fortell meg med hva du kan bli bundet. Og han sa til henne: Hvis du vever de syv hårlokkene på hodet mitt inn i veven.
14 Og hun festet det med en spiker, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og dro bort med spikeren i støtten og veven.
15 Og hun sa til ham: Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har gjort narr av meg tre ganger, og ikke fortalt meg hva slags styrke du har.
13 Så grep hun ham, og kysset ham, og sa til ham med et freidig uttrykk,
15 Og han fant en ny kjeve av et esel, og strakte ut hånden, tok den, og drepte tusen menn med den.
21 Med sine smigrende ord fikk hun ham til å gi etter for henne.
23 Da samlet filistrenes herrer seg for å ofre et stort offer til Dagon, sin gud, og for å glede seg: for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.
31 Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, og tok ham, og førte ham opp og begravde ham mellom Zorah og Eshtaol i gravstedet til Manoah, faren hans. Og han dømte Israel i tjue år.