Dommernes bok 4:21
Da tok Jael, Heber's hustru, en pæl fra teltet og en hammer i hånden, og gikk stille hen til ham og slo pælen inn i tinningene hans, og festet den til jorden; for han var tungt søvnig og utmattet. Så døde han.
Da tok Jael, Heber's hustru, en pæl fra teltet og en hammer i hånden, og gikk stille hen til ham og slo pælen inn i tinningene hans, og festet den til jorden; for han var tungt søvnig og utmattet. Så døde han.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden. Hun snek seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken; for han sov tungt, utmattet som han var. Så døde han.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg, tok hammeren i hånden, gikk stille bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden. Han sov tungt og var utmattet, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, tok hammeren i hånden, listet seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn og utmattet, og han døde.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden. Hun listet seg bort til ham mens han sov dypt av utmattelse, og drev pluggen gjennom tinningen på ham og ned i bakken, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i sin hånd, og hun gikk varsomt til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og festet den i bakken, for han var tungt øm og var i dyp søvn. Så døde han.
Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og en hammer i hånden. Hun gikk forsiktig bort til ham, slo pluggen gjennom tinningen hans så den festet seg i jorden. Han var tungt i søvn, utmattet, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden; hun snek seg inn til ham og kjørte pluggen gjennom tinningen på ham, og den gikk igjennom til bakken. For han var i dyp søvn og tynnslitt, og han døde.
Jael, Hebers kone, tok da en teltplugg, grep en hammer og gikk stille mot ham, og hun slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Så døde han.
Da tok Jael, Heber sin hustru, en teltspiker og en hammer, og gikk stille bort til ham. Hun slo spikeren inn i tinningene hans og banket den fast i bakken, for han sov tungt og var utmattet. Og slik døde han.
Jael, Hebers kone, tok da en teltplugg, grep en hammer og gikk stille mot ham, og hun slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Så døde han.
Så tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans, så den gikk ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse. Og han døde.
But Jael, the wife of Heber, picked up a tent peg and a hammer, and she went quietly to him while he lay fast asleep, exhausted. She drove the peg through his temple into the ground—and he died.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden, og gikk stille inn til ham. Hun stakk pluggen gjennom tinningen hans og ned i bakken mens han sov tungt av utmattelse, og han døde.
Da tog Jael, Hebers Hustru, et Søm af Paulunets, og tog en Hammer i sin Haand, og gik ind til ham sagteligen, og slog Sømmet i hans Tinding, at det gik ned i Jorden; — thi han sov hart og var træt —og han døde.
Then Jael Heber's wife took a nail of the tent, and took an hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the nail into his temples, and fastened it into the ground: for he was fast asleep and weary. So he died.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden, gikk stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningene hans og ned i bakken; han sov tungt av utmattelse, og han døde.
Then Jael, Heber's wife, took a tent peg and a hammer in her hand, went softly to him, and drove the peg into his temples, and it went down into the ground, for he was fast asleep and exhausted. So he died.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg, grep en hammer i hånden, gikk varsomt bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken. Han var i dyp søvn av utmattelse, og han døde.
Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg og en hammer i hånden, snek seg inn til ham og hamret pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden mens han sov tungt av utmattelse. Dermed døde han.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og tok en hammer i hånden; hun gikk stille bort til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans så den gikk ned i jorden, mens han sov i dyp søvn av utmattelse, og han døde.
Da tok Jael, Hebers kone, en teltpinne, i hånden en hammer, gikk stille inn til ham og drev pinnen gjennom tinningen hans ned i jorden, mens han sov tungt av tretthet; så han døde.
Then Iael the wife of Heber toke a nale of the tente, and an hammer in hir hande, & wente in preuely vnto him, & smote the nale in thorow the temples of his heade, so yt he sancke to ye earth. As for him, he was fallen on a slomber, and weery, and so he dyed.
Then Iael Hebers wife tooke a nayle of the tent, and tooke an hammer in her hande, and went softly vnto him, & smote the nayle into his temples, and fastened it into the grounde, (for he was fast a sleepe and weary) and so he dyed.
Then Iael Habers wyfe, toke a nayle of the tent, & an hammer in her hande, and went softly vnto him, and smote ye nayle into the temples of his head, and fastened it into the ground (for he slumbred sore, and was wery) and so he died.
Then Jael Heber's wife took a nail of the tent, and took an hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the nail into his temples, and fastened it into the ground: for he was fast asleep and weary. So he died.
Then Jael Heber's wife took a tent-pin, and took a hammer in her hand, and went softly to him, and struck the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
And Jael wife of Heber taketh the pin of the tent, and taketh the hammer in her hand, and goeth unto him gently, and striketh the pin into his temples, and it fasteneth in the earth -- and he hath been fast asleep, and is weary -- and he dieth.
Then Jael Heber's wife took a tent-pin, and took a hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
Then Jael Heber's wife took a tent-pin, and took a hammer in her hand, and went softly unto him, and smote the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
Then Jael, Heber's wife, took a tent-pin and a hammer and went up to him quietly, driving the pin into his head, and it went through his head into the earth, for he was in a deep sleep from weariness; and so he came to his end.
Then Jael Heber's wife took a tent peg, and took a hammer in her hand, and went softly to him, and struck the pin into his temples, and it pierced through into the ground; for he was in a deep sleep; so he swooned and died.
Then Jael wife of Heber took a tent peg in one hand and a hammer in the other. She crept up on him, drove the tent peg through his temple into the ground while he was asleep from exhaustion, and he died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: "Kom, så vil jeg vise deg den mannen du søker." Og da han kom inn i teltet, se, Sisera lå død, og pælen var i templene hans.
23Så underla Gud den dagen Jabin, kongen av Kanaan, for Israels barn.
24Og Israels barns hånd blomstret og seiret over Jabin, kongen av Kanaan, helt til de hadde ødelagt Jabin, kongen av Kanaan.
9Og hun sa: "Jeg vil garantert gå med deg; men reisen du tar vil ikke bli til din ære; for Herren vil selge Sisera i en kvinnes hånd." Og Debora sto opp og dro med Barak til Kedesh.
10Og Barak kalte Zebulon og Naftali til Kedesh; og han dro opp med ti tusen menn etter seg; og Debora dro opp med ham.
11Nå hadde Heber kenitten, som var av Hobabs barn, Moses' svigerfar, skilt seg fra kenittene og slått opp teltet på sletten i Zaanaim, som ligger nær Kedesh.
12Og de viste Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet.
13Og Sisera samlet sammen alle sine vogner, til og med ni hundre jernvogner, og alt folket som var med ham, fra Harosheth i folkeslagene til elven Kishon.
14Og Debora sa til Barak: "Stå opp; for dette er dagen da Herren har overgitt Sisera i din hånd; har ikke Herren gått ut foran deg?" Så Barak gikk ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen menn etter ham.
15Og Herren skapte forvirring blant Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak; så Sisera spratt ned fra vognen og flyktet bort til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren til Harosheth i folkeslagene; og hele hærens mannskap til Sisera falt for sverdet, og det var ikke en mann tilbake.
17Men Sisera flyktet på føttene til teltet til Jael, Heber kenittens hustru; for det var fred mellom Jabin, kongen av Hazor, og Heber, kenittens hus.
18Og Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: "Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke." Og da han var kommet inn til henne i teltet, dekket hun ham med en kappe.
19Og han sa til henne: "Gi meg, jeg ber deg, litt vann å drikke; for jeg er tørst." Og hun åpnet en melkekartong, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Igjen sa han til henne: "Stå i døren til teltet; og når noen mann kommer og spør deg om det er noen mann her, så skal du si: Nei."
24Velsignet blant kvinner skal Jael, kona til Heber Keniten, være; velsignet skal hun være blant kvinner i telt.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat.
26Hun la hånden på spikeren, og sin høyre hånd på hammeren; og med hammeren slo hun Sisera, hun traff hodet hans og stakk ham gjennom tinningene.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, han falt, han la seg ned; der han bøyde seg, der falt han død.
28Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner?
4Og Debora, en profetinne, Lapidoths hustru, dømte Israel på den tiden.
5Og hun bodde under Deboras palmtrær mellom Rama og Betel på Efraims fjell; og Israels barn kom opp til henne for å få hennes dom.
6Hun sendte bud til Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: "Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå og trekk mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftalis og Zebulons barn?
7Og jeg vil dra til deg til elven Kishon med Sisera, Jabin hærfører, hans vogner og hans mengde; og jeg vil overgi ham i din hånd."
30Har de ikke vært raske? Har de ikke delt byttet; til hver mann en eller to jomfruer; til Sisera et bytte av mangfoldige farger, passende for dem som tar for seg byttet?
6I Shamgar, Anaths sønn, sine dager, i Jaels dager, var veiene øde, og reisende måtte ta omveier.
53Og en kvinne kastet et stykke av en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodet hans.
54Da kalte han raskt på ungmannen som bar hans våpen, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne drepte ham. Og hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
2Og Herren solgte dem til Jabin, kongen av Kanaan, som styrte fra Hazor; og hans hærfører var Sisera, som bodde i Harosheth blant folkeslagene.
21Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesheth? Kastet ikke hun en møllstein på ham fra muren, så han døde i Thebez? Hvorfor nærmet dere dere muren? Så skal du si, Din tjener Uria hititten er død også.
10Menigheten sendte derfor tolv tusen av de tapreste menn og befalte dem: Gå og utrydd innbyggerne i Jabeshgilead med sverdet, inkludert kvinner og barn.
11Og dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har ligget med en mann.
14Og hun festet det med en spiker, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og dro bort med spikeren i støtten og veven.
7For da de kom inn i huset, lå han på soverommet sitt, og de stakk ham, drepte ham og hogde av hodet hans, tok hodet med seg og flyktet gjennom sletten hele natten.
8Og han gikk inn i teltet etter israelitten og stakk ham og kvinnen. Så ble plagen stanset fra Israels barn.
17Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
12Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
19Og hun fikk ham til å sove på knærne sine; og hun kalte etter en mann, og hun fikk ham til å barbere av de syv hårlokkene på hodet hans; og hun begynte å plage ham, og hans styrke gikk fra ham.
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
9Gjør med dem som du dømte Midian, som du gjorde mot Sisera og Jabin, ved Kison-elven.
21Og Ehud strakte ut sin venstre hånd, tok dolken fra sitt høyre lår og stakk den inn i magen hans.
16Og det skjedde, da hun presset ham daglig med sine ord og oppfordret ham, så hans sjel ble plaget til døden;
25Og de ble stående til de var skamfulle; og da de åpnet dørene til salongen, se, deres herre lå død på jorden.
12Våkne, våkne, Deborah; våkne, våkne, syng en sang; reis deg, Barak, og før ditt folk ut av fangenskap, du sønn av Abinoam.