Klagesangene 1:2
Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
Hun gråter om natten, tårene renner nedover kinnene hennes; det er ingen av hennes elskere som trøster henne. Alle hennes venner har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Ingen er der til å trøste henne blant alle hennes elskere. Alle hennes venner har sviktet henne, blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, og tårer renner nedover kinnene hennes; blant alle sine kjære har hun ingen til å trøste seg, for alle hennes venner har sviktet henne og blitt til fiender.
Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
Bitterly she weeps in the night, tears on her cheeks. There is no one to comfort her—all who loved her have betrayed her; they have become her enemies.
Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
Den græder om Natten, og dens Taarer (løbe) over dens Kinder; der er Ingen, som trøster den, af alle dem, som elskede den; alle dens Venner ere troløse imod den, de ere dens Fjender.
She weepeth sore in the night, and her tears are on her cheeks: among all her lovers she hath none to comfort her: all her friends have dealt treacherously with her, they are become her enemies.
Hun gråter sårt om natten, og hennes tårer er på kinnene: blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: alle hennes venner har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
She weeps bitterly in the night, and her tears are on her cheeks: among all her lovers she has none to comfort her: all her friends have dealt treacherously with her, they have become her enemies.
Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle hennes elskere er det ingen som trøster henne: Alle hennes venner har behandlet henne svikefullt; de har blitt hennes fiender.
Hun gråter sårt om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere gir henne trøst, alle vennene hennes har sveket henne, de har blitt til fiender.
Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
Hun sørger bittert om natten, og ansiktet er vått av tårer; blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne: alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
She wepeth sore in the night, so that ye teares runne downe hir chekes: for amonge all hir louers, there is none, that geueth her eny comforte: yee hir nexte frendes abhorre her, & are become hir enemies.
She weepeth continually in the night, and her teares runne downe by her cheekes: among all her louers, she hath none to comfort her: all her friendes haue delt vnfaithfully with her, and are her enemies.
She weepeth sore in the nyght, so that the teares runne downe her cheekes: for among all her louers there is none that geueth her any comfort, yea her next friendes transgresse agaynst her, and are become her enemies.
She weepeth sore in the night, and her tears [are] on her cheeks: among all her lovers she hath none to comfort [her]: all her friends have dealt treacherously with her, they are become her enemies.
She weeps sore in the night, and her tears are on her cheeks; Among all her lovers she has none to comfort her: All her friends have dealt treacherously with her; they are become her enemies.
She weepeth sore in the night, And her tear `is' on her cheeks, There is no comforter for her out of all her lovers, All her friends dealt treacherously by her, They have been to her for enemies.
She weepeth sore in the night, and her tears are on her cheeks; Among all her lovers she hath none to comfort her: All her friends have dealt treacherously with her; they are become her enemies.
She weepeth sore in the night, and her tears are on her cheeks; Among all her lovers she hath none to comfort her: All her friends have dealt treacherously with her; they are become her enemies.
She is sorrowing bitterly in the night, and her face is wet with weeping; among all her lovers she has no comforter: all her friends have been false to her, they have become her haters.
She weeps bitterly in the night, and her tears are on her cheeks; among all her lovers she has none to comfort her: All her friends have dealt treacherously with her; they are become her enemies.
ב(Bet) She weeps bitterly at night; tears stream down her cheeks. She has no one to comfort her among all her lovers. All her friends have betrayed her; they have become her enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvordan har byen blitt ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke! Hun som var stor blant nasjonene, og prinsesse blant provinsene, hvordan har hun blitt en tributær?
3Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
4Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
5Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
6Og fra Zions datter er all hennes skjønnhet borte; hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite; de er uten kraft foran forfølgeren.
7Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
8Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
10Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
11Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.
12Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
15Herren har trådt på alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har trådt på jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
19Jeg kalte på mine elskere, men de svikter meg; mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte mat for å stille sine sultne sjeler.
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
18Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
8Sørg som en jomfru som er kledd i sekk for sin unge ektemann.
20Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
2Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
2Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
31For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
17Og babylonerne kom til henne i kjærlighetens seng, og de vanhelliget henne med sitt utroskap; hun ble uren med dem, og hun ble fristet av dem.
10Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes unge barn ble knust på gaten; og de kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes store menn ble satt i lenker.
8Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
9For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
10Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
11Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
14Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
9Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
18Deres hjerte ropte til Herren: 'O mur av Sion, la tårer renne som en elv dag og natt; gi deg selv ikke hvile; la ikke ditt hjerte opphøre.'
1Åh, at mitt hode var som vann, og mine øyne en kilde av tårer, slik at jeg kunne gråte dag og natt for de drepte blant mitt folks døtre!
3Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
7Og hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; hun skal søke dem, men hun skal ikke finne dem: Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
9Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10Og nå vil jeg avdekke hennes skamløshet for hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
3Hennes ledere er som brølende løver; hennes dommere er som ulver om kvelden; de gnager ikke bein før dagen gry.
7Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.
17De som vokter marken rundt henne; fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
22Se, alle kvinnene som er igjen i kong Juda hus skal føres ut til kongens prinser i Babylon, og de skal si: Dine venner har sviktet deg og har fått overtak på deg; føttene dine sitter fast i gjørmen, og de har vendt seg bort.
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg likne deg med, O Jerusalem-datteren? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, O jomfru Sion? For ditt sår er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg. Men hun kom ikke tilbake. Og den illojale søsteren Juda så det.
9Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
19Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?