Lukas 1:22
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet: for han signaliserte til dem, og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet: for han signaliserte til dem, og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet; han gjorde tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale med dem; og de gav akt på at han hadde sett et syn i tempelet; for han tegnet til dem, og ble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forstod at han hadde sett et syn i templet; han gjorde tegn til dem og var stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke snakke med dem: og de skjønte at han hadde sett et syn i templet: for han ga dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gestikulerte til dem og forble målløs.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke si et ord til dem, og de forsto at han hadde sett en åpenbaring i tempelet, for han vinket til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble taus.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble taus.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men forble stum.
When he came out, he was unable to speak to them. They realized he had seen a vision in the temple because he kept making signs to them but remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde tydelige tegn til dem, men forble stum.
Og der han gik ud, kunde han ikke tale til dem, og de mærkede, at han havde seet et Syn i Templet; og han nikkede ad dem og forblev stum.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. For han gjorde tegn til dem og forble stum.
When he came out, he could not speak to them; and they perceived that he had seen a vision in the temple, for he beckoned to them and remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han fortsatte å lage tegn til dem, og han forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem, men forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han laget tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i templet; og han gjorde tegn til dem, men forble stum.
And whe he cam oute he could not speake vnto them. Wherby they perceaved that he had sene some vision in the temple. And he beckened vnto them and remayned speachlesse.
And wha he wete out, he coude not speake vnto them. And they perceaued, that he had sene a vision in the teple. And he beckened vnto them, and remayned speachlesse.
And when hee came out, hee coulde not speake vnto them: then they perceiued that hee had seene a vision in the Temple: For he made signes vnto them, and remained domme.
And when he came out, he coulde not speake vnto them. And they perceaued that he had seene a vision in the temple: For he beckened vnto them, and remayned speachlesse.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
When he came out, he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
and having come out, he was not able to speak to them, and they perceived that a vision he had seen in the sanctuary, and he was beckoning to them, and did remain dumb.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
And when he came out he was not able to say anything, and they saw that he had seen a vision in the Temple; and he was making signs to them without words.
When he came out, he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
When he came out, he was not able to speak to them. They realized that he had seen a vision in the holy place, because he was making signs to them and remained unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og Sakarias sa til engelen, Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er gammel.
19Og engelen svarte og sa til ham, Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt; og jeg er sendt for å tale til deg og vise deg denne gode nyheten.
20Og, se, du skal bli stum og ikke kunne tale, før den dagen disse tingene oppfylles, fordi du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.
21Og folket ventet på Sakarias og undret seg over at han forsinket seg så lenge i tempelet.
23Og det skjedde, at så snart tjenestetidene hans var fullført, dro han hjem.
11Og en engel viste seg for ham som sto på høyre side av røkelsesalteret.
12Og da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.
13Men engelen sa til ham, Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt; din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle hans navn Johannes.
62Og de gav tegn til hans far, hvordan han ville ha ham kalt.
63Og han ba om en tavle, og skrev, og sa, Hans navn er Johannes. Og de undret seg alle.
64Og hans munn ble straks åpnet, og hans tunge løsnet, og han talte og lovpriste Gud.
65Og frykt kom over alle som bodde rundt omkring dem: og alle disse tingene ble kjent overalt i Judeas fjellområde.
66Og alle de som hørte dem la dem på sitt hjerte, idet de sa, Hva slags barn skal dette bli! Og Herrens hånd var med ham.
67Og hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd, og profeterte og sa,
7Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
14Og han drev ut en demon som gjorde mannen stum, og da demonene var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
32Og de brakte til ham en som var døv og hadde talehemning; og de ba ham om å legge hånden på ham.
33Og han tok ham til side fra mengden, la fingrene i ørene hans, spyttet og berørte tungen hans;
34Og han så opp til himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata", det betyr: "Bli åpnet."
35Og straks ble ørene hans åpnet, båndet på tungen hans ble løst, og han talte tydelig.
36Og han befalte dem ikke å si noe til noen; men jo mer han forbød dem, desto mer spredte de nyheten.
37Og de var overmåte forundret og sa: "Han har gjort alt vel: han får både de døve til å høre og de stumme til å tale."
59Og det skjedde, at på den åttende dagen kom de for å omskjære barnet; og de kalte ham Sakarias, etter hans fars navn.
17Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
40Og hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste Elisabeth.
9Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
35Og det skjedde, at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget:
22Så ble det ført til ham en som var besatt av en demon, blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
14Og da de så mannen som var helbredet, stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
2Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
8Og det skjedde, mens han utførte prestetjenesten for Gud i sin orden,
44Og sa til ham: Sørg for at du ikke sier dette til noen, men gå din vei, vis deg for presten, og tilby for din renselse de tingene som Moses har pålagt, som et vitnesbyrd for dem.
45Men han gikk ut og begynte å forkynne det mye og spredte ryktet, så Jesus ikke lenger kunne gå inn i byen åpenlyst, men var ute i øde områder; og folk kom til ham fra alle kanter.
15Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.
32Da de gikk ut, se, brakte de til ham en stum mann besatt av en djevel.
33Og da djevelen ble drevet ut, talte den stumme, og folket undret seg og sa: «Det har aldri vært sett slik i Israel.»
15Og straks, da folket så ham, ble de veldig forundret og kom løpende til ham og hilste på ham.
31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.
22Han kom til Bethsaida; og de brakte en blind mann til ham og ba ham om å berøre ham.
23Han tok den blinde mannen i hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han om han så noe.
24Han så opp og sa: «Jeg ser mennesker som trær som går rundt.»
25Deretter la han hendene igjen på øynene hans og fikk ham til å se opp; og han ble gjenopprettet og så hver mann klart.
9Og hele folket så ham gå og prise Gud.
10Og de kjente igjen ham som satt og ba om penger ved den vakre porten til tempelet; og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
36Og da stemmen var forsvunnet, var Jesus alene. De holdt dette hemmelig, og fortalte ingen om hva de hadde sett i løpet av de dagene.
6For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.
40Og da han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen, og signaliserte med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa:
7Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?
26Og de ble alle forundret, og de priste Gud og var fylt med frykt og sa: Vi har sett utrolige ting i dag.
43Og straks fikk han synet tilbake, og fulgte ham, priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.