Lukas 1:46
Og Maria sa, Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa, Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: "Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel lovpriser Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: «Min sjel priser Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
And Mary said, 'My soul magnifies the Lord,'
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sagde: Min Sjæl ophøier Herren,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
And Mary said: My soul magnifies the Lord,
Maria sa: "Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren;
And Mary sayde. My soule magnifieth the Lorde.
And Mary sayde:My soule magnifieth the LORDE.
Then Marie sayde, My soule magnifieth the Lorde,
And Marie saide: My soule magnifieth the Lorde.
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Mary said, "My soul magnifies the Lord.
And Mary said, `My soul doth magnify the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
And Mary said: My soul gives glory to God;
Mary said, "My soul magnifies the Lord.
Mary’s Hymn of Praise And Mary said,“My soul exalts the Lord,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og min ånd gleder seg i Gud min frelser.
48For han har sett til sin tjenestepikes ringe tilstand; for, se, fra nå av skal alle slekter kalle meg velsignet.
49For han som er mektig har gjort store mirakler mot meg; og hellig er hans navn.
34Da sa Maria til engelen, Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke har hatt samleie med en mann?
35Og engelen svarte og sa til henne, Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den høyeste skal overskygge deg: derfor skal også den hellige som skal fødes av deg kalles Guds sønn.
36Og, se, din slektning Elisabeth har også blitt gravid med en sønn i sin høye alder; og dette er den sjette måneden for henne, som ble kalt ufruktbar.
37For hos Gud er ingenting umulig.
38Og Maria sa, Se, jeg er Herrens tjenestepike; la det skje med meg i henhold til ditt ord. Og engelen dro bort fra henne.
39Og Maria stod opp på den tiden, og dro i all hast til fjellområdet, til en by i Judea;
40Og hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste Elisabeth.
41Og det skjedde, da Elisabeth hørte Marias hilsen, spratt fosteret i hennes liv; og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.
42Og hun ropte med høy stemme og sa, Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.
43Og hvordan kan det være at min Herres mor kommer til meg?
44For, se, så snart stemmen fra din hilsen lød i mine ører, spratt fosteret i mitt liv av glede.
45Og velsignet er hun som trodde; for det skal bli oppfylt det som ble sagt til henne fra Herren.
24Og etter disse dagene ble hans kone Elisabeth med barn, og hun gjemte seg i fem måneder og sa,
25Slik har Herren handlet med meg i de dager han så på meg for å fjerne min vanære blant menneskene.
26Og i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, ved navn Nasaret,
27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; og jomfruas navn var Maria.
28Og engelen kom inn til henne og sa, Hil deg, du som er velsignet, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner.
29Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og vurderte i sitt sinn hvilken hilsen dette kunne være.
30Og engelen sa til henne, Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31Og, se, du skal bli gravid i din livmor, og føde en sønn, og du skal kalle hans navn JESUS.
32Han skal bli stor, og kalles Den høyestes sønn; og Herren Gud skal gi ham tronen til sin far David:
2Min sjel vil skryte av Herren; de ydmyke skal høre det og bli glade.
3O, opphøy Herren sammen med meg, og la oss ære hans navn i fellesskap.
56Og Maria ble hos henne omtrent tre måneder før hun vendte tilbake til sitt eget hus.
57Nå kom tiden for Elisabeth til å føde; og hun fødte en sønn.
58Og naboene og slektningene hørte hvordan Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne; og de gledet seg med henne.
22Nå ble alt dette gjort for at det skulle oppfylles som er sagt av Herren gjennom profeten:
23Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og de skal kalle hans navn Immanuel, som betyr: Gud er med oss.
28Tok han ham opp i armene sine og velsignet Gud og sa,
29Herre, nå lar du din tjener gå i fred, i henhold til ditt ord:
30For mine øyne har sett din frelse,
1Prise Herren. Prise Herren, min sjel.
19Men Maria bevarte alle disse ting i sitt hjerte og tenkte på dem.
20Og hyrdene kom tilbake og lovpriste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var fortalt dem.
33Og Josef og hans mor undret seg over alt som ble sagt om ham.
1Og Hannah ba, og sa: Mitt hjerte gleder seg i HERREN, mitt horn er hevet i HERREN; min munn er utvidet over mine fiender; fordi jeg gleder meg over din frelse.
14Og du skal oppleve glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
27Og det skjedde, da han talte disse ting, at en kvinne i mengden hevet stemmen sin og sa til ham: Velsignet er den som bar deg, og de brystene du har suttet.
69og har reist opp et horn av frelse for oss i sin tjener Davids hus;
38Og hun kom inn akkurat da og takket også Gud, og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
9Og min sjel skal glede seg i Herren: den skal fryde seg i hans frelse.
66Og alle de som hørte dem la dem på sitt hjerte, idet de sa, Hva slags barn skal dette bli! Og Herrens hånd var med ham.
67Og hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd, og profeterte og sa,
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet; for du skal gå foran Herrens ansikt for å forberede hans veier;
4Gled din tjener, for til deg, O Herre, løfter jeg min sjel.
51Han har vist styrke med sin arm; han har spredt de stolte i hjertets tanker.
26Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."