Lukas 14:13
Men når du lager fest, kall de fattige, de som er syke, de halte og de blinde:
Men når du lager fest, kall de fattige, de som er syke, de halte og de blinde:
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
«Men når du holder gjestebud, inviter fattige og uføre, lamme og blinde.»
Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
Men når du lager et festmåltid, kall de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Men når du holder en fest, kall fattige, vanføre, blinde og lame.
Nei, når du holder fest, inviter de fattige, de krøplinger, de lamme og de blinde.
Men når du gir et gjestebud, kall de fattige, vanføre, halte, blinde;
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
Men når du holder selskap, inviter de fattige, vanføre, lamme, blinde.
Men når du holder en fest, kall de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde:
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder et gjestebud, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
'Men når du gir et gjestebud, kall fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men naar du gjør et Gjæstebud, da indbyd Fattige, Krøblinger, Halte, Blinde;
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
Men når du holder en fest, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a feast, call the poor, the crippled, the lame, the blind:
Men når du lager en fest, be de fattige, de skadde, de halte og de blinde,
Men når du holder et festmåltid, inviter fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder en fest, kall på de fattige, de vanføre, de lamme, de blinde.
Men når du gir en fest, inviter de fattige, de blinde og de som har et knekket legeme:
But when thou makest afeast call the poore the maymed the lame and the blynde
But wha thou makest a feast, call the poore, the crepell, the lame, the blynde,
But when thou makest a feast, call ye poore, the maimed, the lame, and the blind,
But when thou makest a feast, call the poore, the feeble, the lame, & the blynde,
‹But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:›
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
but when thou mayest make a feast, be calling poor, maimed, lame, blind,
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when you give a feast, send for the poor and the blind and those who are broken in body:
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
But when you host an elaborate meal, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og han fortalte en lignelse til de innbudte, da han så hvordan de tok de beste rommene; og han sa til dem,
8Når du blir innbudt til et bryllup, sett deg ikke ned på den ypperste plassen; for en mer ærefull mann enn deg kan være innbudt.
9Og han som innbød deg og ham kommer og sier til deg: Gi denne mannen setet; da må du begynne med skam å ta den laveste plassen.
10Men når du blir innbudt, gå og sett deg ned i den laveste plassen; slik at når han som innbød deg kommer, kan han si til deg: Venn, gå opp høyere: da vil du bli hedret i nærvær av dem som sitter til bords med deg.
11For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
12Så sa han også til ham som innbød ham: Når du lager middag eller fest, kall ikke inn vennene dine, slektningene dine, eller de rike naboene; for da kan de også innby deg tilbake, og du skal få en belønning.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og det er fortsatt plass igjen.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veikryssene og hegningene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
24For jeg sier til dere: Ingen av disse mennene som var innbudt, skal smake på min middag.
14Og du vil bli velsignet; for de kan ikke gjengjelde deg, og du skal bli belønnet ved de rettferdiges oppstandelse.
15Og da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Den som får spise brød i Guds rike er velsignet.
16Da sa han til ham: En viss mann laget en stor middag og innbød mange.
17Og sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var innbudt: Kom; for alt er nå klart.
5De blinde får synet, de lamme går, de spedalske blir renset, de døve hører, de døde blir oppreist, og de fattige får evangeliet forkynnt.
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når som helst kan dere gjøre dem godt; men meg har dere ikke alltid.
30Og store folkemengder kom til ham, og hadde med seg de lamme, blinde, stumme, vanføre, og mange andre, og la dem ned ved Jesu føtter; og han helbredet dem:
31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli hele, de lamme gå, og de blinde se, og de herliggjorde Israels Gud.
20Og han løftet blikket mot disiplene sine, og sa: Salige er dere som er fattige; for deres er Guds rike.
14Og de blinde og de lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
29Og Levi laget et stort festmåltid i sitt hus; og det var en stor gruppe tollere og andre som satt sammen med dem.
8Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de som var innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veiene og inviter de som dere finner til bryllupet.
10Så gikk tjenere ut på veiene og samlet alle de de fant, både gode og onde; og bryllupet ble fullt av gjester.
11Og da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann uten bryllupsdrakt.
14Og du skal glede deg over feiringen, du, din sønn, din datter, din tjenestedreng, din tjenestepike, levitten, fremmed, foreldreløse, og enka som er innenfor dine porter.
8For de fattige har dere alltid med dere; men meg har dere ikke alltid.
3Og dere viser respekt for ham som har de fine klærne, og sier til ham: Sett deg her på et fint sted; men til den fattige sier dere: Stå der, eller sitt her under føttene mine:
29Og de skal komme fra øst, og fra vest, og fra nord, og fra syd, og de skal sitte ned i Guds rike.
30Og, se, det er de siste som skal bli først, og de første som skal bli sist.
3og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort klart til bryllupet; mine okser og kjøttfe er slaktet, og alt er klart: Kom til bryllupet.
21Og i den samme timen helbredet han mange av deres sykdommer og plager, og av onde ånder; og til mange blinde ga han syn.
22Så svarte Jesus dem, og sa: Gå deres vei, og fortell Johannes hva dere har sett og hørt; hvordan de blinde ser, de lamme går, de spedalske blir renset, de døve hører, de døde blir reist opp, til de fattige blir evangeliet forkynt.
37Og mens han talte, ba en fariseer ham om å spise med ham; og han gikk inn og satte seg til bords.
19Det var en viss rik mann som var kledd i purpur og fint lin, og som hadde et overdådig måltid hver dag.
20Og det var en viss tigger ved navn Lazarus, som lå ved porten hans, full av sår,
2Der laget de middag for ham; og Marta serverte, men Lazarus var en av dem som satt til bordet sammen med ham.
11For de fattige vil dere alltid ha hos dere; men meg har dere ikke alltid.
7Er det ikke å dele ditt brød med de sultne og ta med deg de fattige som er utstøtt til ditt hus? Når du ser den nakne, skal du dekke ham, og du skal ikke skjule deg for din egen familie.
9Den som har et generøst blikk, skal bli velsignet; for han gir av sitt brød til de fattige.
44Da skal også de svare og si: Herre, når så vi deg sulten, eller tørst, eller en fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og gjorde ikke noe for deg?
39og de beste plassene i synagogene, og de fremste plassene ved festene:
1Og det skjedde mens han gikk inn i huset til en av de fremste fariserne for å spise brød på sabbaten, at de iaktok ham.
41Men gi heller almisser av det dere har, og se, da er alt rent for dere.
29Og levitten, (fordi han ikke har del eller arv med deg,) og den fremmede, og de foreldreløse, og enkene som er innenfor portene deres, skal komme, og spise og bli mette; så Herren din Gud kan velsigne deg i alt arbeidet i hånden din som du gjør.
36Og en av fariseerne ba ham om å spise med seg. Og han gikk inn i fariseens hus, og satte seg til bords.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller passer buskap, vil si til ham straks han kommer hjem fra marken: Gå og spis?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe så jeg kan spise, bind beltet ditt og tjen meg, inntil jeg har spist og drukket; og deretter kan du spise og drikke?
38Når så vi deg som fremmed og tok deg inn? eller naken og kledde deg?