Lukas 15:22
Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den fineste kledningen og gi den til ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene;
Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Da sa faren til tjenerne sine: 'Ta fram den beste kappen og kle ham med den, legg en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledningen og sett den på ham, gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
But the father said to his servants, 'Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men Faderen sagde til sine Tjenere: Bærer frem det bedste Klædebon og ifører ham (det), og giver ham en Ring paa hans Haand og Skoe paa Fødderne;
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: Ta frem den beste kappen og ta den på ham, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But the father said to his servants, Bring out the best robe and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent den beste kappen og kle ham i den. Gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
But his father sayde to his servautes: bringe forth that best garment and put it on him and put a rynge on his honde and showes on his fete.
But the father sayde vnto his seruauntes: Brynge forth the best garment, and put it vpon him, and geue him a rynge vpon his hande, and shues on his fete,
Then the father said to his seruaunts, Bring foorth the best robe, and put it on him, and put a ring on his hand, and shoes on his feete,
But the father saide to his seruauntes: bryng foorth the best garment, and put it on hym, and put a ryng on his hande, and shoes on his feete:
‹But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put› [it] ‹on him; and put a ring on his hand, and shoes on› [his] ‹feet:›
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
`And the father said unto his servants, Bring forth the first robe, and clothe him, and give a ring for his hand, and sandals for the feet;
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Bring forth quickly the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
But the father said to his servants, Get out the first robe quickly, and put it on him, and put a ring on his hand and shoes on his feet:
"But the father said to his servants, 'Bring out the best robe, and put it on him. Put a ring on his hand, and shoes on his feet.
But the father said to his slaves,‘Hurry! Bring the best robe, and put it on him! Put a ring on his finger and sandals on his feet!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:
24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men hans eldste sønn var ute i marken; og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Og han sa til ham, Din bror er kommet; og din far har slaktet den feite kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og ba ham.
29Og han svarte og sa til sin far, Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt din befaling; og dog har du aldri gitt meg en geit, så jeg kunne glede meg med mine venner:
30Men så snart denne din sønn kom, som har spist opp din eiendom med skøger, har du slaktet den feite kalven for ham.
31Og han sa til ham, Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.
32Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.
17Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
19Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere.
20Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.
11Og han sa, En viss mann hadde to sønner:
12Og den yngste av dem sa til sin far, Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg. Og han delte sin formue mellom dem.
13Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, og der sløste han bort sin formue med et utsvevende liv.
14Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
15Og han gikk og knyttet seg til en innbygger i det landet; og han sendte ham ut i markene sine for å gjete svin.
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i liknelser og sa:
2Himmelriket er som en konge som holdt et bryllup for sin sønn,
3og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort klart til bryllupet; mine okser og kjøttfe er slaktet, og alt er klart: Kom til bryllupet.
8Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de som var innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veiene og inviter de som dere finner til bryllupet.
10Så gikk tjenere ut på veiene og samlet alle de de fant, både gode og onde; og bryllupet ble fullt av gjester.
11Og da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann uten bryllupsdrakt.
12Og han sa til ham: Venn, hvorfor kom du ikke inn her med bryllupsdrakt? Og han var stum.
13Da sa kongen til sine tjenere: Bind ham og ta ham bort, og kast ham ut i det ytre mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og det er fortsatt plass igjen.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veikryssene og hegningene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
16Da sa han til ham: En viss mann laget en stor middag og innbød mange.
17Og sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var innbudt: Kom; for alt er nå klart.
3Og han sa denne lignelsen til dem:
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
5Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.
6Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe så jeg kan spise, bind beltet ditt og tjen meg, inntil jeg har spist og drukket; og deretter kan du spise og drikke?
15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
12Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
37Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.
5Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
32Da kalte herren ham inn og sa: O du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du bad meg.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
15Og Rebekka tok fine klær fra sin eldste sønn Esau, som var hos henne i huset, og satte dem på Jakob, hennes yngste sønn.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
2Og da tiden var inne, sendte han en tjener til dyrkerne for å motta frukten fra vingården.