Lukas 22:23
Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
And they began to discuss among themselves who it might be that would do this.
De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
Og de begyndte at bespørge sig indbyrdes om, hvo af dem det dog maatte være, som dette skulde gjøre.
And they began to inquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
And they began to question among themselves, which of them it might be that would do this thing.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom, hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
And they began to enquyre amoge them selves which of them it shuld be that shuld do that.
And they beganne to axe amonge them selues, which of them it shulde be, that shulde do that.
Then they began to enquire among themselues which of them it should be, that should do that.
And they began to enquire among them selues, which of them it was that shoulde do it.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
And they began to reason among themselves, who then of them it may be, who is about to do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they were wondering among themselves which of them it was who would do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
So they began to question one another as to which of them it could possibly be who would do this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle anses som den største.
18Og mens de satt og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Og de begynte å bli triste og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, som dipper med meg i fatet.
21Menneskesønnen går virkelig bort, som det er skrevet om ham; men ve den mannen som forråder Menneskesønnen! Det ville vært bedre for den mannen om han ikke hadde vært født.
21Men se, hånden til han som forråder meg, er sammen med meg på bordet.
22Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg på bordet.
21Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil foråde meg.
22Og de ble meget triste, og begynte hver av dem å spørre ham: Herre, er det meg?
23Og han svarte og sa: Han som dypper hånden sin i skålen med meg, han skal foråde meg.
24Menneskesønnen må gå som det er skrevet om ham; men ve den mannen som forråder Menneskesønnen! Det ville vært bedre for den mannen om han ikke var blitt født.
25Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Mester, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det!
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han fylt av angst, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, at en av dere vil forråde meg.
22Da så disiplene på hverandre, uviss på hvem han mente.
46Så oppstod det en diskusjon blant dem om hvem av dem som skulle være den største.
28Ingen av dem som var ved bordet, visste hvorfor han sa dette til ham.
29Noen av dem trodde, fordi Judas hadde pengeposen, at Jesus sa til ham, Kjøp det vi trenger til høytiden; eller, at han skulle gi noe til de fattige.
10Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til de øverste prestene for å forråde ham til dem.
11Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
24Simon Peter nikket til ham, så han kunne spørre hvem det var han snakket om.
25Han som lå på Jesus' bryst, sa til ham, Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han jeg gir en bit av brødet til når jeg har dyppet det. Og etter at han hadde dyppet brødet, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
4Og han gikk sin vei og snakket med de øversteprestene og lederne om hvordan han kunne forråde ham.
5Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
6Og han lovet det, og lette etter en anledning til å forråde ham i fravær av folkemengden.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn som skulle forråde ham,
47Og mens han enda talte, se, en mengde, og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49Da de som var rundt ham så hva som ville skje, sa de til ham: Herre, skal vi slå med sverdet?
34Men de var stille; for underveis hadde de diskutert om hvem som var den største.
14Da gikk en av de tolv disiplene, kalt Judas Iskariot, til de overste prestene,
15Og sa til dem: Hva vil dere gi meg, så jeg kan utlevere ham til dere? Og de ble enige med ham om tretti sølvpenger.
16Og fra den tiden søkte han muligheten til å forråde ham.
20Da Peter snudde seg, så han disippelen som Jesus elsket følge etter; han som også hadde lent seg mot brystet hans under måltidet og spurt: "Herre, hvem er det som svikter deg?"
21Peter, da han så ham, sa til Jesus: "Herre, hva skal denne mannen gjøre?"
27For hvem er størst, han som sitter til bords, eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
22Og mens de var i Galilea, sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal bli forrådt til menneskenes hender:"
2Og etter at måltidet var ferdig, hadde djevelen allerede lagt planer i Judas Iskariot, Simons sønn, for å forråde ham.
44Og han som forrådde ham, hadde gitt dem et tegn, og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort sikkert.
42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
24Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
18Jeg taler ikke om dere alle: Jeg vet hvem jeg har valgt; men for at Skriften skal oppfylles, skal han som spiser brødet mitt, heve hælen mot meg.
12Så etter at han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, satte han seg ned og sa til dem: Vet dere hva jeg har gjort for dere?
9Og de sa til ham: Hvor ønsker du at vi skal forberede det?
5Deretter helte han vann i en balje og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet han hadde bundet om seg.
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
46Stå opp, la oss gå; se, han som forråder meg er kommet nær.
36Og han sa til dem: Hva ønsker dere at jeg skal gjøre for dere?
10Og de beholdt dette ordet for seg selv, og spurte hverandre om hva oppstandelsen fra de døde kunne bety.
54Men hvordan skal da skriftene bli oppfylt, at det må skje på denne måten?