Lukas 22:40
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Og han trakk seg litt unna fra dem, omtrent et steinkast, og bøyde kne og ba,
42og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
43Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
45Og da han reiste seg fra bønn og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som ble kalt Getsemane, og sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og tunghet.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.
39Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Hva, kunne dere ikke våke med meg en time?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse: Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.
43Og han kom og fant dem sovende igjen; for deres øyne var tunge.
44Og han lot dem være, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ord.
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
34Og han sa til dem: Sjelen min er svært bedrøvet, inntil døden: bli her og våk.
35Og han gikk litt frem, og falt på jorden og ba om at, om det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham.
36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil.
37Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våkte og be, så dere ikke skal komme i fristelse; Ånden er villig, men kjøttet er svakt.
39Og igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
40Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tynget), de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Og han kom for tredje gang og sa til dem: Sov bare nå og ta deres hvile: det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i syndernes hender.
42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
32Og de kom til et sted som het Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går bort og ber.
39Og han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget; og disiplene fulgte også etter ham.
1Og det skjedde, at mens han ba på et spesifikt sted, da han sluttet, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, som Johannes også lærte sine disipler.
2Og han sa til dem: Når dere ber, si: Vår Far som er i himmelen, helliget bli ditt navn. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
36Vær derfor på vakt, og be alltid, at dere må bli regnet som verdige til å unnslippe alle disse tingene som skal skje, og til å stå foran Menneskesønnen.
37Og om dagen lærte han i tempelet; men om natten oppholdt han seg på Oljeberget.
12Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt, Du skal ikke friste Herren din Gud.
23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be; og når kvelden kom, var han der alene.
35Og om morgenen, tidlig før daggry, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der ba han.
12Og i de dagene, gikk han opp på fjellet for å be, og fortsatte hele natten i bønn til Gud.
7Jesus sa til ham: Det står skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
31Og Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har ønsket å få tak i dere for å sile dere som hvete.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.
4Og tilgi oss våre synder; for vi tilgir også hver den som står i gjeld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
1Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron, hvor det var en hage som han gikk inn i, sammen med disiplene sine.
46Og da han hadde sendt dem bort, dro han opp i fjellet for å be.
16Og han trakk seg tilbake til ørkenen og ba.
26Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
28Dere er de som har vært sammen med meg i mine fristelser.
1Så ble Jesus ledet av Ånden inn i ørkenen for å bli fristet av djevelen.
13Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde; for ditt er riket, og makten, og æren, i all evighet. Amen.
8Vær derfor ikke lik dem; for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
9Og han førte ham til Jerusalem, og satte ham på en høyde av templet og sa til ham: Hvis du er Guds Sønn, kast deg selv ned herfra.
33Ta dere i vare, og vær våkne og be; for dere vet ikke når tiden er.
1Og han talte en lignelse til dem med det formål at menneskene alltid skal be og ikke bli motløse;