Lukas 24:39
Se på hendene og føttene mine, at det er jeg selv: ta på meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.
Se på hendene og føttene mine, at det er jeg selv: ta på meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.
Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
Se på hendene og føttene mine, at det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
Se på hendene og føttene mine, det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
Se på hendene mine og føttene mine, at det er meg selv. Føl meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.
Se på mine hender og mine føtter, at det er meg; rør ved meg og se; for ånd har ikke kjød og bein, som dere ser at jeg har.
Se på hendene og føttene mine, det er meg. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.
Se mine hender og mine føtter, at det er jeg selv: Tvil ikke, rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
«Se mine hender og mine føtter – det er virkelig meg. Ta på meg og se: et åndelig vesen har ikke kjøtt og ben slik dere ser at jeg har.»
Se hendene mine og føttene mine, at det er jeg selv. Rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og ben, som dere ser jeg har.
Se hendene mine og føttene mine, at det er jeg selv. Rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og ben, som dere ser jeg har.
"Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Rør ved meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har."
Look at my hands and my feet. It is I myself! Touch me and see; a ghost does not have flesh and bones, as you see I have."
Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.
Seer mine Hænder og mine Fødder, at det er mig selv; føler paa mig og seer; thi en Aand haver ikke Kjød og Been, som I see, at jeg haver.
Behold my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me have.
Se mine hender og føtter, at det er jeg selv; ta på meg og se. En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.
Behold my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit does not have flesh and bones, as you see I have.
Se mine hender og mine føtter, at det virkelig er meg. Rør ved meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har."
Se mine hender og mine føtter, det er virkelig jeg. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik som dere ser at jeg har."
Se mine hender og føtter, at det er jeg selv; ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.
Se mine hender og mine føtter: det er jeg selv; rør ved meg og se; for en ånd har ikke kjøtt og bein slik dere ser at jeg har.
Beholde my hondes and my fete that it is even my selfe. Handle me and se: for spretes have not flesshe and bones as ye se me have.
Beholde my hades & my fete, it is euen I my self. Handle me, and se, for a sprete hath not flesh and bones, as ye se me haue.
Beholde mine handes and my feete: for it is I my selfe: handle me, and see: for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me haue.
Beholde my handes and my feete, that it is euen I my selfe: Handle me and see, for a spirite hath not fleshe and bones, as ye see me haue.
‹Behold my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye see me have.›
See my hands and my feet, that it is truly me. Touch me and see, for a spirit doesn't have flesh and bones, as you see that I have."
see my hands and my feet, that I am he; handle me and see, because a spirit hath not flesh and bones, as ye see me having.'
See my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye behold me having.
See my hands and my feet, that it is I myself: handle me, and see; for a spirit hath not flesh and bones, as ye behold me having.
See; my hands and my feet: it is I myself; put your hands on me and make certain; for a spirit has not flesh and bones as you see that I have.
See my hands and my feet, that it is truly me. Touch me and see, for a spirit doesn't have flesh and bones, as you see that I have."
Look at my hands and my feet; it’s me! Touch me and see; a ghost does not have flesh and bones like you see I have.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Og han viste dem sine hender og føtter.
41Og mens de ennå ikke hadde trodd av glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
42De gav ham et stykke grillet fisk og en honningkake.
43Og han tok det, og spiste det foran dem.
24Men Thomas, en av de tolv, som også ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Med mindre jeg får se naglemerkene i hans hender og legger min finger i naglemerkene, og stikker hånden min inn i hans side, vil jeg ikke tro.
26Og etter åtte dager var disiplene igjen samlet innenfor, og Thomas var med dem: så kom Jesus, dørene var stengt, og han stod midt iblant dem, og sa: Fred være med dere.
27Så sa han til Thomas: Rekk din finger hit, og se på mine hender; og rekker din hånd hit, og stikk den inn i min side: vær ikke vantro, men troende.
34og de sa: Herren er virkelig oppstått, og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brakk brødet.
36Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble skremt og forferdet, og trodde de hadde sett en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere urolige? Og hvorfor kommer slike tanker i deres hjerter?
19Så kom Jesus den samme kvelden, den første dagen i uken, da dørene var stengt der disiplene var samlet av frykt for jødene, og han sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade da de så Herren.
3Til dem viste han seg levende etter sin lidelse med mange uimotståelige bevis; han ble sett av dem i førti dager, og talte om saker som handler om Guds rike:
49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:
50For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.
30Og mens han satt ved bordet med dem, tok han brød, velsignet det, brøt det og ga dem.
31Og da øynene deres ble åpnet, kjente de ham; og han forsvant fra deres syn.
19Enda en liten stund, så ser verden meg ikke lenger; men dere ser meg; fordi jeg lever, skal dere leve også.
26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
29Jesus sa til ham: Thomas, fordi du har sett meg, har du trodd: salige er de som ikke har sett, og likevel har trodd.
22Og mens de spiste, tok Jesus brød, og velsignet det, brøt det og ga dem og sa: Ta, spis: dette er min kropp.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk på veien til en landsby.
6Han er ikke her; for han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7Gå derfor snart og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde; og, se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.
5Og da de ble redde og bøyde seg mot jorden, sa de: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er stått opp: Husk hva han sa til dere da han var i Galilea,
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords og skilte dem til rette for deres vantro og hardhet i hjertet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter oppstandelsen.
6Men han sa til dem: Vær ikke redde! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått, han er ikke her: se stedet hvor de la ham.
7Men gå deres vei, si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik som han sa til dere.
23Og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som fortalte at han lever.
24Og noen av dem som var med oss, gikk til graven, og fant det akkurat slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
20Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
9Og mens de var på vei for å fortelle disiplene, se, møtte Jesus dem og sa: Gled dere! Og de kom og grep ham ved føttene og tilbad ham.
10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde; gå og si til brødrene mine at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
13Jesus kom da, tok brødet og ga dem, og fisken også.
15Og det skjedde at mens de snakket sammen og tenkte over alt dette, kom Jesus selv nær dem og gikk med dem.
16Men øynene deres var holdt, så de ikke kunne kjenne ham.
17Jesus sa til henne: Rør meg ikke; for jeg er ennå ikke steget opp til min Far; men gå til mine brødre, og si til dem: Jeg går opp til min Far og deres Far, og til min Gud og deres Gud.
21Men han talte om templet i sin kropp.
9Jesus sa til ham: Har jeg vært så lenge sammen med dere, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?
63Det er Ånden som gir liv; kjøttet nyter intet: ordene som jeg taler til dere, de er ånd og de er liv.
50Og han førte dem ut til like ved Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.
36Men jeg sa til dere: Dere har også sett meg, og dere tror ikke.
25Disse tingene har jeg sagt til dere mens jeg ennå er her.
39Søk skriftene; for i dem mener dere at dere har evig liv; og de er de som vitner om meg.