Lukas 8:23
Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en voldsom storm ned over sjøen; de holdt på å fylles, og de var i fare.
Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En virvelvind kom ned over sjøen, og de var i fare da båten fyltes med vann.
Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over sjøen, og de ble fylt opp og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
Mens de seilte, la han seg til å sove, og en voldsom storm brøt ut over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i stor fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
As they sailed, He fell asleep. A fierce storm came down on the lake, and they were being swamped and were in great danger.
Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
Men der de seilede, sov han ind; og en Hvirvelvind kom ned paa Søen, og de fik meget Vand ind og vare i Fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.
Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in danger.
Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
Og mens de seilte, sovnet han, og en storm av vind kom ned over innsjøen, og de var i fare.
Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.
Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.
And as they sayled he fell a slepe and there arose a storme of wynde in ye lake and they were fylled with water and were in ieopardy.
And as they sayled, he slepte. And there came a storme of wynde vpon ye lake, and the wawes fell vpon the, and they stode in greate ioperdy.
And as they sayled, he fell a sleepe, and there came downe a storme of winde on the lake, and they were filled with water, and were in ieopardie.
And they lauched foorth: But as they sayled he fell a slepe, and there came downe a storme on the lake, and they were fylled with water, and were in ieoperdie.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled [with water], and were in jeopardy.
But as they sailed, he fell asleep. A wind storm came down on the lake, and they were taking on dangerous amounts of water.
and as they are sailing he fell deeply asleep, and there came down a storm of wind to the lake, and they were filling, and were in peril.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filling `with water', and were in jeopardy.
But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filling [with water], and were in jeopardy.
But while they were sailing he went to sleep: and a storm of wind came down on the sea, and the boat became full of water and they were in danger.
But as they sailed, he fell asleep. A wind storm came down on the lake, and they were taking on dangerous amounts of water.
and as they sailed he fell asleep. Now a violent windstorm came down on the lake, and the boat started filling up with water, and they were in danger.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og da han gikk ombord i båten, fulgte disiplene hans med ham.
24Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.
25Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.
26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.
27Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!
24Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.
25Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.
26Og de kom til landet Gadarenes, som ligger på den andre siden av Galilea.
22Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.
35Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.
36Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.
37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
38Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?
39Og han stod opp og talte til vinden, og sa til sjøen, Stil deg, vær stille. Og vinden stanset, og det ble en stor stillhet.
40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?
41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?
24Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
47Og da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Og han så dem slite med å ro; for vinden var imot dem: og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:
50For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.
51Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.
16Og da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen,
17og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18Sjøen begynte å reise seg på grunn av en sterk vind som blåste.
19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
21Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten på land dit de skulle.
11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
33Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
34Og da de hadde seilt over, kom de til kysten av Gennesaret.
30Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
6Og da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk i nettet, og nettet gikk i stykker.
7Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
13Så forlot han dem, gikk ombord i båten igjen og dro til den andre siden.
14Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de ikke mer enn ett brød.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.
5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
39Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
3Og han gikk inn i en av båtene, som var Simons, og ba ham om å strekke båten ut litt fra land. Så satte han seg ned og underviste folket fra båten.
14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.