Lukas 8:24

Norsk King James

Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

  • NT, oversatt fra gresk

    De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

  • o3-mini KJV Norsk

    Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

  • gpt4.5-preview

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • KJV 1769 norsk

    Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • KJV1611 – Modern English

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Norsk oversettelse av Webster

    De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Geneva Bible (1560)

    Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

  • Bishops' Bible (1568)

    And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

  • Authorized King James Version (1611)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Webster's Bible (1833)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • American Standard Version (1901)

    And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

  • World English Bible (2000)

    They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Som stiller havets bråk, lyden av bølgene og uroen blant folkene.
  • Luk 4:39 : 39 Og han sto over henne og irettesatte feberen; og den forlot henne, og straks sto hun opp og tjente dem.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for ikke å stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde: 10 Han som har utfridd oss fra så stor en død, og som frelser nå; i ham stoler vi på at han fortsatt vil frelse oss:
  • Luk 5:5 : 5 Simon svarte: Mester, vi har arbeidet hele natten uten å få noe; men på ditt ord vil jeg slippe garnet.
  • Joh 2:2-6 : 2 Og Jesus ble også bedt dit sammen med sine disipler til bryllupet. 3 Og da de ikke hadde vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. 4 Jesus svarte henne: Kvinne, hva har det med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Hva enn han sier til dere, gjør det. 6 Og der var seks steinkrukker satt fram, i samsvar med jødenes rensetradisjoner, som rommet to eller tre mått hver.
  • Sal 69:1-2 : 1 Frelse meg, Gud; for vannene har steget opp til sjelen min. 2 Jeg synker i dyp søle, der jeg ikke har noe sted å stå: jeg er kommet inn i dype vann, hvor flommene strømmer over meg.
  • Sal 104:6-9 : 6 Du dekket den med dyp som med en kappe; vannene sto over fjellene. 7 Ved din irettesettelse flykter de; ved din torden skyndte de seg bort. 8 De stiger opp; de går ned i dalene til stedet du har bestemt for dem. 9 Du har satt en grense de ikke kan passere; at de ikke igjen skal dekke jorden.
  • Sal 107:25-29 : 25 For han befaler, og reiser opp stormfulle vind, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, de synker ned igjen til dypet; deres sjel smelter på grunn av ulykke. 27 De vager frem og tilbake, og vakler som en drukken mann, og er ved sitt siste. 28 Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler. 29 Han gjør stormen stille, så bølgene blir stille.
  • Sal 116:3-4 : 3 Døden omfavnet meg, og smerte fra dypet grep fast i meg; jeg fant nød og sorg. 4 Så ropte jeg på Herrens navn; Å, Herre, jeg ber deg, redd meg.
  • Sal 142:4-5 : 4 Jeg så til høyre, men ingen kjente meg; mitt tilfluktssted sviktet, ingen brydde seg om meg. 5 Jeg ropte til deg, Herre: Jeg sa, Du er min tilflukt og min del blant de som lever.
  • Jes 50:2 : 2 Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
  • Klag 3:54-56 : 54 Vannene fløt over hodet mitt; da sa jeg: Jeg er fortapt. 55 Jeg ropte på ditt navn, O Herre, ut av den dype fangehullet. 56 Du har hørt min røst: skjul ikke ditt øre ved mitt åndedrag, ved mitt rop.
  • Nah 1:4 : 4 Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
  • Matt 14:30 : 30 Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    90%

    23Og da han gikk ombord i båten, fulgte disiplene hans med ham.

    24Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.

    26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

    27Men mennene undret seg og sa: Hvilken mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham!

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    90%

    35Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

    36Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

    37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

    38Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

    39Og han stod opp og talte til vinden, og sa til sjøen, Stil deg, vær stille. Og vinden stanset, og det ble en stor stillhet.

    40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?

    41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?

  • Luk 8:22-23
    2 vers
    88%

    22Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

  • Luk 8:25-26
    2 vers
    88%

    25Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.

    26Og de kom til landet Gadarenes, som ligger på den andre siden av Galilea.

  • Matt 14:24-34
    11 vers
    84%

    24Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.

    28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.

    29Og han sa: Kom. Og da Peter hadde kommet ned av båten, gikk han på vannet for å gå til Jesus.

    30Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?

    32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Og da de hadde seilt over, kom de til kysten av Gennesaret.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Og da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var imot dem: og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:

    50For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.

    51Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    80%

    11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

  • Joh 6:17-21
    5 vers
    80%

    17og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å reise seg på grunn av en sterk vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

    21Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten på land dit de skulle.

  • Sal 107:29
    76%

    29Han gjør stormen stille, så bølgene blir stille.

  • Matt 17:7
    73%

    7Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: "Stå opp, og vær ikke redde."

  • Sal 107:25
    73%

    25For han befaler, og reiser opp stormfulle vind, som løfter opp bølgene.

  • Jona 1:15
    73%

    15Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.

  • Jona 1:6
    72%

    6Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.

  • Apg 27:41
    72%

    41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

  • Apg 27:14
    72%

    14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.

  • Luk 5:7
    72%

    7Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • Jona 1:4
    72%

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.

  • Mark 8:13
    72%

    13Så forlot han dem, gikk ombord i båten igjen og dro til den andre siden.