Lukas 9:39
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den sliter i ham så han fråder, den skader ham, og den vil knapt vike fra ham.
Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
Se, en ånd griper ham, og brått skriker han; den sliter i ham så han fråder, og knapt slipper den taket, og den skader ham.
Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
Og se, det onde ånden faller over ham, og han brøler plutselig, og han rister ham så han nesten slipper av gårde og knuser ham.
En ånd griper tak i ham, han skriker brått, og den sliter i ham så han fråder, og vanskelig lar den ham være når den river ham i stykker.
Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
Et ånd tar ham, og brått skriker han; den kaster ham i krampe med skum, og det er så vidt den slipper ham fra seg igjen og knuser ham.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig ut, den river og sliter i ham så han skummer, og den forlater ham nesten aldri.
Se, en ånd tok ham, og han skrek høyt; ånden grep ham med en slik kraft at han begynte å skumme, og den slapp ham knapt.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
A spirit seizes him, and suddenly he cries out. It throws him into convulsions, causing him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him and severely bruises him.
Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.
Og see, en Aand griber fat paa ham, og strax raaber han, og den slider ham saa, at han fraader, og med Nød viger den fra ham, naar den haver slidt ham;
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Og se, en ånd griper ham, og han roper plutselig; den river i ham, så han fråder, og skader ham, og den forlater ham knapt.
And suddenly a spirit seizes him, and he suddenly cries out; it convulses him so that he foams at the mouth, and it departs from him with great difficulty, bruising him.
En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
Se, en ånd griper ham, og plutselig roper han ut; den kaster ham ned med skum og forlater ham knapt, og den skader ham.
en ånd griper ham, og han skriker plutselig; den river og sliter ham så han skummer, og den forlater ham knapt etter å ha påført ham hard medfart.
En ånd tar ham, og plutselig skriker han og sliter vondt og fråder om munnen, og når ånden forlater ham, er han ille tilredt.
and se a sprete taketh him and sodenly he cryeth and he teareth him that he fometh agayne and with moche payne departeth fro him when he hath rent him and
beholde, the sprete taketh him, and sodenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and with payne departeth he from him, whan he hath rente him. And
And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
And see, a spirite taketh hym, and sodenly he cryeth, and teareth hym, that he fometh agayne, & with much payne departeth from him, when he hath rent hym.
And, lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth again, and bruising him hardly departeth from him.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
and lo, a spirit doth take him, and suddenly he doth cry out, and it teareth him, with foaming, and it hardly departeth from him, bruising him,
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
and behold, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and it hardly departeth from him, bruising him sorely.
And see, a spirit takes him, and suddenly he gives a cry, twisted in pain and streaming at the lips, and when it goes away from him at last, he is marked as from blows.
Behold, a spirit takes him, he suddenly cries out, and it convulses him so that he foams, and it hardly departs from him, bruising him severely.
A spirit seizes him, and he suddenly screams; it throws him into convulsions and causes him to foam at the mouth. It hardly ever leaves him alone, torturing him severely.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva spør dere dem om?
17Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
18og hvor som helst han tar ham, river han ham; og han skummer og biter tennene, og blir helt utmattet. Jeg snakket til dine disipler om at de skulle drive ham ut, men de kunne ikke.
19Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
20Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
22Og ofte har det kastet ham i ilden og i vannet for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, så vær barmhjertig mot oss, og hjelp oss.
24Og straks ropte barnefaren ut og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp meg mot min vantro.
25Da Jesus så at folket kom løpende sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å komme ut av ham og ikke gå inn i ham mer.
26Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
28Og da han kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive ham ut?
29Og han sa til dem: Denne slaget kan ikke komme ut av noe annet enn ved bønn og faste.
40Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut; men de kunne ikke.
41Jesus svarte og sa: O troløse og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit.
42Og mens han enda var på vei, kastet djevelen ham ned og ristet ham. Og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet barnet, og ga ham tilbake til hans far.
37Og det skjedde, at neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte mye folk ham.
38Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
26Og da den urene ånden hadde ristet ham og ropt med høy stemme, kom han ut av ham.
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:
15"Herre, ha medfølelse med sønnen min; for han er lidelsessyk og lider mye, for han faller ofte i ilden, og ofte i vannet."
16Og jeg har ført ham til dine disipler, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Da svarte Jesus og sa: "Å, vantro og vranglærde generasjon, hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg."
18Og Jesus befalte den onde ånden, og den gikk ut av ham; og barnet ble helbredet i løpet av den timen.
19Da kom disiplene til Jesus for å spørre ham, og sa: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
27Og da han gikk i land, møtte han fra byen en viss mann som hadde vært besatt av onde ånder lenge, og som ikke bar klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For ofte hadde den grepet ham; og han ble holdt bundet med lenker og i jerngrep; men han brøt båndene og ble drevet av djevelen inn i ørkenen.
30Og Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Og han sa: Legion; for mange onde ånder hadde gått inn i ham.
35Og Jesus irettesatte ham og sa: Hold fred, og kom ut av ham. Og da den onde ånden hadde kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt.
36Og de var alle forundret og talte blant seg selv og sa: Hva er dette for et ord! For med autoritet og makt befaler han de urene åndene, og de kommer ut.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
8For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
2Og da han gikk ut av båten, møtte det ham straks en mann fra gravene, som hadde en uren ånd.
3Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
5Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene, skrek og skadet seg med steiner.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte ut,
33Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, som ropte med høy stemme,
32Da de gikk ut, se, brakte de til ham en stum mann besatt av en djevel.
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gergasenerne, møtte det ham to som var besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, svært sterke, så ingen kunne passere den veien.
29Og se, de ropte ut og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
11Og urene ånder, da de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
14Og han drev ut en demon som gjorde mannen stum, og da demonene var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
16Og mannen som var besatt av den onde ånden, sprang over dem, overvant dem og angrep dem, så de flyktet ut av huset nakne og såret.
41Og onde ånder kom også ut av mange, og ropte og sa: Du er Kristus, Guds Sønn. Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
39Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.
38Og mannen som var blitt kvitt de onde åndene, ba ham om å bli med ham; men Jesus sendte ham bort og sa:
10Og han ba ham mye om at han ikke måtte sende dem bort fra stedet.