Markus 10:22
Og han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet; for han hadde store eiendeler.
Og han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet; for han hadde store eiendeler.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Men han ble mørk til sinns ved dette ordet og gikk bedrøvet bort; for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist ved dette ordet og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendommer.
Men han ble trist over Jesu ord og gikk bort i sorg, for han eide mange eiendeler.
Men han ble bedrøvet over dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
Men han ble ilde til mote over dette ord og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
Men mannen ble veldig nedtrykt over dette og gikk bort i sorg, for han hadde mye rikdom.
Men han ble trist over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye gods.
Men han ble lei seg over ordene og dro bort nedstemt, for han hadde en stor formue.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist over disse ordene og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han ble trist til sinns på grunn av det Jesus sa, og gikk bedrøvet bort, for han hadde mye eiendom.
The man’s face fell, and he went away sad, because he had great wealth.
Mannen ble bedrøvet over disse ord og gikk bort sorgen tyngre, for han eide mye.
Men han blev ilde tilfreds over den Tale og gik bedrøvet bort; thi han havde meget Gods.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
Men han ble bedrøvet over det han hørte og gikk bort sorgfull, for han hadde store eiendeler.
And he was sad at that word, and went away sorrowful, for he had great possessions.
Men ved dette ordet ble han nedslått og gikk bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Men han gikk bort bedrøvet etter ordet, for han hadde mange eiendeler.
Men han ble nedslått over ordene og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.
Men da han hørte dette, ble han trist og gikk bort bedrøvet, for han hadde store eiendeler.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But he was discuforted with yt sayinge and wet awaye morninge for he had greate possessions.
And he was disconforted at the sayenge, & wente awaye sory, for he had greate possessions.
But hee was sad at that saying, and went away sorowfull: for he had great possessions.
But he was discomforted because of that saying, and went away mournyng: for he had great possessions.
And he was sad at that saying, and went away grieved: for he had great possessions.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
And he -- gloomy at the word -- went away sorrowing, for he was having many possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his countenance fell at the saying, and he went away sorrowful: for he was one that had great possessions.
But his face became sad at the saying, and he went away sorrowing: for he was one who had much property.
But his face fell at that saying, and he went away sorrowful, for he was one who had great possessions.
But at this statement, the man looked sad and went away sorrowful, for he was very rich.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt siden jeg var ung; hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Hvis du vil være perfekt, gå og selg det du har, og gi til de fattige, og du skal få skatt i himmelen: og kom og følg meg.
22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bort bedrøvet; for han hadde mye rikdom.
23Da sa Jesus til disiplene sine: Sannelig, jeg sier dere, at en rik mann vanskelig skal komme inn i himmelriket.
24Og igjen sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.
25Da disiplene hørte dette, ble de svært forbausede og sa: Hvem kan da bli frelst?
21Og han sa, Alt dette har jeg holdt siden jeg var ung.
22Men da Jesus hørte dette, sa han til ham, Du mangler én ting: Selg alt det du har og del ut til de fattige. Da skal du ha skatt i himmelen; kom og følg meg.
23Og da han hørte dette, ble han veldig bedrøvet; for han var veldig rik.
24Og da Jesus så at han var veldig bedrøvet, sa han, Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.
26Og de som hørte dette sa, Hvem kan da bli frelst?
20Og han svarte og sa til ham: Mester, alle disse budene har jeg fulgt siden min ungdom.
21Da Jesus så på ham, elsket han ham, og sa til ham: En ting mangler du: gå din vei, selg alt hva du har, og gi til de fattige, så skal du ha skatter i himmelen; ta opp korset, og følg meg.
23Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: Hvor vanskelig er det ikke for de rike å komme inn i Guds rike!
24Og disiplene ble overrasket over hans ord. Men Jesus svarte igjen og sa til dem: Barn, hvor vanskelig er det for dem som stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.
26Og de ble svært overrasket, og sa blant seg selv: Hvem kan da bli frelst?
17Og da han gikk ut på veien, kom en som løp, og falt på kne for ham, og spurte ham: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?
33Så også, enhver av dere som ikke gir opp alt han har, kan ikke være min disippel.
20Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?
21Slik er han som samler seg skatter for seg selv, og ikke er rik mot Gud.
28Da begynte Peter å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29Og Jesus svarte og sa: Sant sier jeg dere, det finnes ingen mann som har forlatt hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kone, eller barn, eller jord, for min skyld og evangeliet,
15Og han sa til dem: Ta dere i akt, og vær forsiktige med grådighet; for et menneskes liv består ikke i overfloden av det han eier.
16Og han talte en lignelse til dem og sa: En viss rik mann hadde en grunn som bar rikelig.
17Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å oppbevare fruktene mine?
18Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine lador og bygge større, og der vil jeg oppbevare all min frukt og mine varer.
1Han så opp og så de velstående menneskene kaste sine gaver i tempelkassen.
25Og store mengder fulgte ham; og han snudde seg og sa til dem,
41Og Jesus satte seg tvers over fra skattkassen og så hvordan folket kastet penger i den; mange rike kastet inn mye.
16Og se, en kom og sa til ham: Gode Mester, hva må jeg gjøre for å få evig liv?
37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og tunghet.
24Men ve dere som er rike! for dere har fått deres trøst.
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt forferdet og tung av hjertet.
22Da de hørte disse ordene, ble de forundret og forlot ham og gikk sin vei.
33Selg det dere har, og gi almisse; skaff dere penger som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som ikke svikter, hvor ingen tyv nærmer seg, og ingen møll ødelegger.
24Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, hadde pengeposen under sitt ansvar, og stjal fra den.
20Og han løftet blikket mot disiplene sine, og sa: Salige er dere som er fattige; for deres er Guds rike.
25For den som har, til ham skal det bli gitt; men den som ikke har, fra ham skal det bli tatt selv det han har.
17Og han sa til dem: Hvilke samtaler er disse som dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
62Og Jesus sa til ham: Ingen kan som har satt sin hånd til plogen og ser tilbake, være skikket for Guds rike.
62Og Peter gikk ut og gråt bittert.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst bort godene hans.
46Som, når han har funnet en perle av stor verdi, går og selger alt han har og kjøper den.
43Og han kalte på sine disipler og sa til dem: Sannelig sier jeg dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle de som har kastet inn i kassen:
29Og han sa til dem, Sannelig, jeg sier dere, Det finnes ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller brødre, eller kone, eller barn, for Guds rikes skyld,
23Og han vendte seg mot sine disipler og sa privat: Salige er de øynene som ser de tingene dere ser:
18Og en viss hersker spurte ham, og sa, Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?