Markus 5:35
Mens han ennå talte, kom det fra synagogeherreens hus noen som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du Mesteren mer?
Mens han ennå talte, kom det fra synagogeherreens hus noen som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du Mesteren mer?
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
Mens han enda talte, kom folk fra synagogelederens hus og sa: "Din datter er død; hvorfor plager du mesteren videre?"
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: Din datter er død, hvorfor plager du Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus som sa: 'Din datter er død. Hvorfor plager du Mesteren videre?'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bry folk videre med Mesteren?»
Mens han talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryder du Mesteren lenger?
Idet han snakket, kom noen fra synagogens lederens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor forstyrrer du Mesteren ytterligere?»
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
Mens han enda talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død. Hvorfor bry noen mesteren lengre?'
While He was still speaking, some people came from the house of the synagogue leader and said, 'Your daughter is dead. Why bother the Teacher anymore?'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
Der han endnu talede, kom Nogle fra Synagoge-Forstanderens (Huus) og sagde: Din Datter er død, hvi umager du Mesteren længere?
While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstandernes hus og sa: Din datter er død. Hvorfor besvære Mesteren lenger?
While he was still speaking, there came from the ruler of the synagogue's house some who said, Your daughter is dead: why trouble the Master any further?
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død; hvorfor bryr du Mesteren lenger?'
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; hvorfor uroe Mesteren lenger?
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
Whyll he yet spake ther came fro the ruler of ye synagoges housse certayne which sayde: thy doughter is deed: why diseasest thou ye master eny further?
Whyle he yet spake, there came certayne from the ruler of the synagoges house, and sayde: Thy doughter is deed, why troublest thou the master eny more?
While hee yet spake, there came from the same ruler of the Synagogues house certaine which said, Thy daughter is dead: why diseasest thou the Master any further?
Whyle he yet spake, there came from the ruler of the synagogues house, certayne, which sayde: thy daughter is dead, why diseasest thou the maister any further?
¶ While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's [house certain] which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?
While he was still speaking, they came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
As he is yet speaking, there come from the chief of the synagogue's `house, certain', saying -- `Thy daughter did die, why still dost thou harass the Teacher?'
While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue's `house' saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?
While he yet spake, they come from the ruler of the synagogue's [house] saying, Thy daughter is dead: why troublest thou the Teacher any further?
And while he was still talking, they came from the ruler of the Synagogue's house, saying, Your daughter is dead: why are you still troubling the Master?
While he was still speaking, people came from the synagogue ruler's house saying, "Your daughter is dead. Why bother the Teacher any more?"
While he was still speaking, people came from the synagogue leader’s house saying,“Your daughter has died. Why trouble the teacher any longer?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og da kvinnen så at hun ikke kunne være skjult, kom hun skjelvende, og falt ned for ham, og forklarte for alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.
49Mens han enda talte, kom det en fra synagogens lederes hus og sa til ham: Dattra di er død; forstyr ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.
51Og da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52Og alle gråt og klagde over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham med forakt, idet de visste at hun var død.
54Og han fikk alle ut, og tok henne i hånden og sa: Jente, stå opp.
55Og ånden kom tilbake til henne, og hun reiste seg opp med en gang; og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Og foreldrene hennes ble forundret; men han befalte dem at de ikke skulle fortelle noen om hva som hadde skjedd.
36Så snart Jesus hørte ordet som var talt, sa han til synagogeherre: Vær ikke redd, bare tro.
18Mens han sa disse tingene, se, kom en viss høvding og tilbad ham, og sa: «Min datter er nå død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19Og Jesus reiste seg og fulgte ham, og disiplene hans gjorde det samme.
33Men kvinnen, som fryktet og visste hva som var skjedd med henne, kom og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Og han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg hel; gå i fred, og vær helbredet fra din plage.
38Og han kom til huset til synagogeherre, og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
40Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem ut, tok han faren og moren til jenta, og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
41Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; som oversatt er: Jente, jeg sier deg, stå opp.
42Og straks reiste jenta seg og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble forbløffet med stor forbløffelse.
43Og han befalte dem strengt at ingen skulle vite dette, og sa at noe skulle gis henne å spise.
22Og se, det kom en av synagogeherrene, ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for føttene hans.
23Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet og leve.
24Og Jesus gikk med ham; og mye folk fulgte med ham og trengte seg inn på ham.
25Og en viss kvinne, som hadde hatt blødninger i tolv år,
26og hadde lidt mange ting av mange leger, og hadde brukt opp alt hun hadde, men var ikke blitt bedre, men tvert imot blitt verre,
27da hun hørte om Jesus, kom hun inn i mengden bakfra og berørte klærne hans.
28For hun sa: Hvis jeg bare kan berøre klærne hans, skal jeg bli hel.
29Og straks tørket blodkilden hennes opp; og hun følte i sin kropp at hun var helbredet fra sin plage.
41Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var leder for synagogen; og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme inn i huset hans:
42For han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men da han gikk, presset folket seg rundt ham.
43Og en kvinne som hadde blødninger i tolv år, som hadde brukt alt hun eide på leger, og ikke kunne bli helbredet av noen,
22Men Jesus snudde seg og så på henne og sa: «Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23Og da Jesus kom inn i høvdingens hus og så musikantene og folket som laget liv,
24sa han til dem: «Gi plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de lo ham til spot.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Å, kvinne, stor er din tro: la det skje for deg som du ønsker. Og hennes datter ble frisk fra den samme time.
22Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort; for hun roper etter oss.
29Og han sa til henne: "For denne uttalelsen, gå din vei; djevelen har forlatt datteren din."
30Og da hun kom hjem, fant hun at djevelen var borte, og datteren hennes lå på sengen.
31Og igjen, da han forlot områdene til Tyros og Sidon, kom han til Galilea sjø, gjennom midten av Dekapolis.
49Edelmannen sa til ham, Herre, kom ned før barnet mitt dør.
50Jesus sa til ham, Gå din vei; sønnen din lever. Mannen trodde på ordet som Jesus hadde sagt til ham, og han gikk sin vei.
51Og mens han nå var på vei ned, møtte hans tjenere ham, og fortalte ham, og sa, Din sønn lever.
25For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
15Og han berørte hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun sto opp og tjente dem.
14Og han kom og berørte båren; de som bar båren, sto stille. Og han sa: Ung mann, jeg sier deg, reis deg.
6og sa: Herre, min tjener ligger hjemme, lam og sterkt plaget.
42Og mens han enda var på vei, kastet djevelen ham ned og ristet ham. Og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet barnet, og ga ham tilbake til hans far.