Markus 9:18
og hvor som helst han tar ham, river han ham; og han skummer og biter tennene, og blir helt utmattet. Jeg snakket til dine disipler om at de skulle drive ham ut, men de kunne ikke.
og hvor som helst han tar ham, river han ham; og han skummer og biter tennene, og blir helt utmattet. Jeg snakket til dine disipler om at de skulle drive ham ut, men de kunne ikke.
Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.
"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."
Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.
Og hvor som helst den tar tak i ham, kaster den ham ned; han får skum om munnen, biter tennene og tørker ut; og jeg sa til disiplene dine at de skulle?de den ut, men de kunne ikke.
Den griper ham noen ganger og kaster ham omkring. Han fråder, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.
Og hvor som helst den griper ham, river den ham; og han skummer, og skjærer med tennene, og visner bort. Og jeg talte med dine disipler for at de skulle drive den ut; men de kunne det ikke.
Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
Hvor enn ånden tar ham, rivetter den ham, og han skummer og skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.
Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
Når den tar tak i ham, kaster den ham til bakken. Han fråder, skjærer tenner, og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.»
Whenever it seizes him, it throws him down. He foams at the mouth, gnashes his teeth, and becomes rigid. I asked your disciples to cast it out, but they couldn’t.
Og hvor den enn tar ham, kaster den ham ned; han fråder, skjærer tenner og blir stivnet. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
Og naarsomhelst den griber ham, slider den ham, og han fraader og skjærer med sine Tænder, og visner hen; og jeg haver talet til dine Disciple om, at de skulde uddrive den, og de kunde ikke.
And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.
Når som helst ånden griper ham, kaster den ham til bakken; han fråder, skjærer tenner og blir helt uttæret. Jeg bad dine disipler kaste den ut, men de kunne ikke.
And wherever it seizes him, it throws him down; he foams at the mouth, gnashes his teeth, and becomes rigid; and I spoke to your disciples that they should cast it out, but they could not.
og hvor ånden enn griper ham, kaster den ham til jorden, og han fråder og skjærer tenner, og visner bort. Jeg spurte dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke."
Og hvor den enn tar ham, kaster den ham i bakken, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg talte til dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke.'
og hvor som helst den tar fatt i ham, kaster den ham ned, han skummer, skjærer tenner og sykner hen. Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke.
Når den tar tak i ham, kaster den ham i bakken, og han skummer og skjærer tenner; og hans styrke svikter ham. Jeg ba dine disipler drive den ut, men de kunne ikke.
And whensoever he taketh him he teareth him and he fometh and gnassheth with his tethe and pyneth awaye. And I spake to thy disciples that they shuld caste him out and they coulde not.
and whan so euer he taketh him, he teareth him, and he fometh, and gnassheth with the teth, and pyneth awaye, & I haue spoken to thy disciples that they shulde cast him out, and they coude not.
And wheresoeuer he taketh him, he teareth him, and he fometh, and gnasheth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples, that they should cast him out, and they could not.
And whensoeuer he taketh hym, he teareth hym, & he fometh, and gnasheth with his teeth, & pineth away: and I spake to thy disciples, that they should cast hym out, and they coulde not.
And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.
and wherever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, and grinds his teeth, and wastes away. I asked your disciples to cast it out, and they weren't able."
and wherever it doth seize him, it doth tear him, and he foameth, and gnasheth his teeth, and pineth away; and I spake to thy disciples that they may cast it out, and they were not able.'
and wheresoever it taketh him, it dasheth him down: and he foameth, and grindeth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast it out; and they were not able.
and wheresoever it taketh him, it dasheth him down: and he foameth, and grindeth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast it out; and they were not able. [
And wherever it takes him, it puts him down violently, streaming at the lips and twisted with pain; and his strength goes from him; and I made a request to your disciples to send it out, and they were not able.
and wherever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, and grinds his teeth, and wastes away. I asked your disciples to cast it out, and they weren't able."
Whenever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, grinds his teeth, and becomes rigid. I asked your disciples to cast it out, but they were not able to do so.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.
39Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.
40Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut; men de kunne ikke.
41Jesus svarte og sa: O troløse og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit.
42Og mens han enda var på vei, kastet djevelen ham ned og ristet ham. Og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet barnet, og ga ham tilbake til hans far.
19Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
20Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
21Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
22Og ofte har det kastet ham i ilden og i vannet for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, så vær barmhjertig mot oss, og hjelp oss.
16Og han spurte de skriftlærde: Hva spør dere dem om?
17Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:
15"Herre, ha medfølelse med sønnen min; for han er lidelsessyk og lider mye, for han faller ofte i ilden, og ofte i vannet."
16Og jeg har ført ham til dine disipler, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Da svarte Jesus og sa: "Å, vantro og vranglærde generasjon, hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg."
18Og Jesus befalte den onde ånden, og den gikk ut av ham; og barnet ble helbredet i løpet av den timen.
19Da kom disiplene til Jesus for å spørre ham, og sa: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
25Da Jesus så at folket kom løpende sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å komme ut av ham og ikke gå inn i ham mer.
26Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
28Og da han kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive ham ut?
29Og han sa til dem: Denne slaget kan ikke komme ut av noe annet enn ved bønn og faste.
3Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham; ikke engang med lenker.
4For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
5Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og i gravene, skrek og skadet seg med steiner.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
26Og da den urene ånden hadde ristet ham og ropt med høy stemme, kom han ut av ham.
28Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
29For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For ofte hadde den grepet ham; og han ble holdt bundet med lenker og i jerngrep; men han brøt båndene og ble drevet av djevelen inn i ørkenen.
32Da de gikk ut, se, brakte de til ham en stum mann besatt av en djevel.
33Og da djevelen ble drevet ut, talte den stumme, og folket undret seg og sa: «Det har aldri vært sett slik i Israel.»
14Og han drev ut en demon som gjorde mannen stum, og da demonene var drevet ut, begynte den stumme å tale, og folket ble forundret.
35Og Jesus irettesatte ham og sa: Hold fred, og kom ut av ham. Og da den onde ånden hadde kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe vondt.
36Og de var alle forundret og talte blant seg selv og sa: Hva er dette for et ord! For med autoritet og makt befaler han de urene åndene, og de kommer ut.
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gergasenerne, møtte det ham to som var besatt av onde ånder, som kom ut av gravene, svært sterke, så ingen kunne passere den veien.
22Så ble det ført til ham en som var besatt av en demon, blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
39Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått med ham som var besatt, og om svinene.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds høyeste Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg.
8For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
32Og de brakte til ham en som var døv og hadde talehemning; og de ba ham om å legge hånden på ham.
33Og han tok ham til side fra mengden, la fingrene i ørene hans, spyttet og berørte tungen hans;
21Og da vennene hans hørte det, gikk de ut for å få tak i ham; for de sa: Han er gal.
10Og han ba ham mye om at han ikke måtte sende dem bort fra stedet.
32Og der var det en stor hjord svin som beitet på fjellet; og de ba ham om å la dem gå inn i dem. Og han lot dem,.
33Da gikk de onde åndene ut av mannen og gikk inn i svinene; og hjorden stormet ned en bratt bakke inn i innsjøen og ble kvalt.
32Og han sa til dem: Gå. Og da de kom ut, gikk de inn i svineflokken; og se, hele svineflokken stormet voldsomt ned en bratt skråning til havet og omkom i vannet.
19Men Jesus tillot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til vennene dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medfølelse med deg.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte ut,
11Og urene ånder, da de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.