Matteus 1:10

Norsk King James

Og Esekias fødte Manasse; og Manasse fødte Amon; og Amon fødte Josias;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:2 : 2 Og han ropte mot alteret med Herrens ord og sa: Alter, alter, slik sier Herren; Se, en sønn skal bli født til Davids hus ved navn Josjia; han skal ofre prestene som tenner røkelse på deg, og han skal brenne knoklene til mennesker på deg.
  • 2 Kong 20:21-23:30 : 21 Og Hiskia ble begravet med sine fedre; og hans sønn Manasse regjerte i hans sted. 1 Manasse var tolv år gammel da han begynte å regere, og han regjerte i fem og femti år i Jerusalem. Moren hans het Hephzibah. 2 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige skikkene til hedningene, som Herren kastet ut foran Israels barn. 3 For han bygde opp igjen høye steder, som hans far Hiskia hadde ødelagt, og han reiste altar for Baal, og lagde et hellig tre, slik som Ahab, kongen av Israel, gjorde. Han tilbad hele himmelens hær og tjente dem. 4 Og han bygde altarer i Herrens hus, som Herren sa: I Jerusalem vil jeg sette mitt navn. 5 Og han bygde altarer for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus. 6 Og han fikk sin sønn til å gå gjennom ilden, og gikk etter stjernetegn, brukte trollformler, og hadde omgang med åndene og trollmenn: han gjorde mye ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede. 7 Og han satte opp et bilde av grove han hadde laget i huset, som Herren sa til David og til hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har valgt ut av alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Verken vil jeg la Israels føtter flytte mer ut av det landet som jeg ga deres fedre; bare hvis de vil passe på å gjøre alt det som jeg har befalt dem, og etter loven som min tjener Moses befalte dem. 9 Men de hørte ikke: og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de nasjoner som Herren hadde ødelagt foran Israels barn. 10 Og Herren talte gjennom sine tjenere, profetene, og sa: 11 Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelighetene, og har gjort mer ondt enn alt det som de amorittiske folkene gjorde, som var foran ham, og han har også fått Juda til å synde med sine avguder: 12 Derfor sier Herren Israels Gud: Se, jeg bringer slik ondskap over Jerusalem og Juda, at enhver som hører om det, skal få sine ører til å ringe. 13 Og jeg vil strekke over Jerusalem målestrengen av Samaria, og loddet av huset til Ahab, og jeg vil slette Jerusalem slik som en mann sletter en tallerken og snur den. 14 Og jeg vil forlate resten av min arv, og overgi dem i hendene til sine fiender; og de skal bli bytte og rov for alle sine fiender. 15 Fordi de har gjort det som var ondt i mine øyne, og har vekket meg til vrede, siden den dag deres fedre kom ut av Egypt, selv til denne dag. 16 I tillegg utøste Manasse mye uskyldig blod, til han fylte Jerusalem fra den ene enden til den andre; ved siden av sin synd der han fikk Juda til å synde, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. 17 Nå er de øvrige gjerningene til Manasse, og alt det han gjorde, og hans synd som han begikk, er de ikke skrevet i boken om krønikene til Judas konger? 18 Og Manasse ble lagt til hvile med sine fedre, og ble gravlagt i hagen av sitt eget hus, i Uzzas hage; og Amon, hans sønn, regjerte i hans sted. 19 Amon var toogtyve år gammel da han begynte å regere, og han regjerte i to år i Jerusalem. Moren hans het Meshullemeth, datter av Haruz fra Jotbah. 20 Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far Manasse gjorde. 21 Og han gikk i alt den veien som hans far gikk, og tjenestegjorde for de avgudene som hans far tjente, og tilbad dem. 22 Og han forlot Herren, sin fars Gud, og gikk ikke i den veien som Herren viste. 23 Og tjenere av Amon konspirerte mot ham, og drepte kongen i hans eget hus. 24 Og folket i landet drepte alle dem som hadde konspirert mot kong Amon; og folket i landet gjorde Josiah, hans sønn, til konge i hans sted. 25 Nå er de øvrige gjerningene til Amon, er de ikke skrevet i boken om krønikene til Judas konger? 26 Og han ble gravlagt i sin grav i hagen av Uzza; og Josiah, hans sønn, regjerte i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i trettien år i Jerusalem. Og hans mors navn var Jedida, datter av Adaiah fra Boscath. 2 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret i alle Davids, hans fars, veier, og avvek verken til høyre eller venstre. 3 Og det skjedde i det attende året under kong Josjia, at kongen sendte Shafan, som var sønn av Azaliah, sønn av Meshullam, skrifteren, til Herrens hus og sa: 4 Gå til Hilkiah, den øverste presten, så han kan oppsummere sølvet som er brakt inn i Herrens hus, som dørvokterne har samlet fra folket: 5 La dem overlevere det til de som har ansvar for arbeidet i Herrens hus, og la dem gi det til dem som arbeider der, for å reparere huset. 6 til snekkere, murere, og til å kjøpe tømmer og hugget stein for å reparere huset. 7 Det ble ikke ført regnskap om pengene de fikk, fordi de handlet trofast. 8 Og Hilkiah, den øverste presten, sa til Shafan, skrifteren: "Jeg har funnet lovens bok i Herrens hus." 9 Og Shafan, skrifteren, kom til kongen og sa: "Dine tjenere har samlet pengene som ble funnet i huset, og har overlevert det til de som har tilsyn med arbeidet i Herrens hus." 10 Og Shafan, skrifteren, viste kongen og sa: "Hilkiah, presten, har gitt meg en bok." Og Shafan leste den for kongen. 11 Og da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han sine klær. 12 Kongen befalte Hilkiah, presten, Ahikam, sønn av Shafan, Akbor, sønn av Mikajah, Shafan, skrifteren, og Asahiah, en av kongens tjenere, og sa: 13 Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet; for stor er Herrens vrede mot oss, fordi våre fedre ikke har fulgt ordene i denne boken. 14 Da gikk Hilkiah, Ahikam, Akbor, Shafan og Asahiah til Huldah, profetinnen, kona til Shallum, sønn av Tikvah, som var klesoppbevarer; hun bodde i Jerusalem, og de snakket med henne. 15 Og hun sa til dem, Så sier Herren, Israels Gud, Si til mannen som sendte dere til meg, 16 Så sier Herren, Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, selv alle ordene i boken som Judas konge har lest: 17 Fordi de har forlatt meg, og har tent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle verkene av deres hender; derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes. 18 Men til kongen av Juda som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham, Så sier Herren, Israels Gud, Angående ordene som du har hørt; 19 Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren. 20 Se derfor, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal få hvile i din grav; og dine øyne skal ikke se all den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet. Og de kom tilbake med nyheter til kongen. 1 Og kongen sendte bud, og de samlet seg til ham, alle de eldste av Juda og Jerusalem. 2 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene fra Juda og alle innbyggerne i Jerusalem med ham, sammen med prestene, profetene, og hele folket, både små og store: og han leste for dem alle ordet fra paktsboken som var funnet i Herrens hus. 3 Kongen sto ved en søyle og inngikk en pakt for Herren, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover med hele sitt hjerte og sjel, for å utføre ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Og hele folket sto ved pakten. 4 Kongen befalte Hilkia, den øverste presten, og prestene av den annen orden, og dørvokterne, å ta frem fra Herrens tempel alle de gjenstander som var laget for Baal, for asherah og for hele himmelens hær: og han brente dem utenfor Jerusalem i Kidron-dalen, og bar asken deres til Betel. 5 Han avskaffet de avgudsprestene som Judas konger hadde innviet til å brenne røkelse på de høye steder i Judas byer og på stedene rundt Jerusalem; også de som brente røkelse for Baal, solen, månen, stjernene, og for hele himmelens hær. 6 Han førte asguden ut fra Herrens hus, utenfor Jerusalem til Kidron-bekken, og brente den ved Kidron-bekken, malte den til fint pulver og kastet pulveret på gravene til folkets barn. 7 Han rev ned husene til sodomittene som var ved Herrens hus, der kvinnene vevde hangings for asherah. 8 Han brakte alle prestene ut fra byene i Juda og vanhelliget de høye stedene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Beersheba, og brøt ned de høye stedene ved portene til Josjia, byens guvernør, som lå på en manns venstre hånd ved byens port. 9 Likevel kom ikke prestene fra de høye stedene til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød blant sine brødre. 10 Han vanhelliget Topheth, som ligger i Hinnoms dal, så ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden til Molek. 11 Han tok bort hestene som Judas konger hadde gitt til solen, ved inngangen til Herrens hus, ved kammeret til Nathanmelech, kammerherre, som var i forstedene, og brente solvognene med ild. 12 Og alterene som var på toppen av Ahaz' øvre kammer, som Judas konger hadde laget, og alterene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned, brøt dem ned derfra, og kastet støvet deres i Kidron-bekken. 13 Og høye steder som lå foran Jerusalem, på høyre hånd av korrupsjonens berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygget for Astarte, zidoneernes avsky, og for Kemosh, moabittenes avsky, og for Milkom, ammonittenes avsky, vanhelliget kongen. 14 Han knuste avgudene, avkappet asherah-trærne og fylte deres steder med menneskebein. 15 Dessuten, alteret som var i Betel, og de høye steder som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde bygget, som fikk Israel til å synde, rev han ned, brente høystedet, malte det til fint pulver og brente asherah-treet. 16 Og da Josjia snudde seg, fikk han øye på gravene som var der i fjellet, og sendte bud, og tok benene ut fra gravene og brente dem på alteret, og vanhelliget det, i samsvar med ordet fra Herren som Guds mann hadde proklamert, og som hadde proklamert disse ordene. 17 Da sa han, Hva slags inskripsjon er det jeg ser? Og mennene fra byen fortalte ham, Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og proklamerte det du har gjort mot Betels alter. 18 Og han sa, La ham være; la ingen røre ved hans ben. Så lot de hans ben være i fred, med benene til profeten som kom fra Samaria. 19 Og også alle høye steder i byene i Samaria, som Israels konger hadde bygget for å provosere Herren til vrede, fjernet Josjia, og gjorde med dem i samsvar med alt det han hadde gjort i Betel. 20 Og han drepte alle prestene fra de høye stedene som var der på alterene, og brente bein på dem, og vendte tilbake til Jerusalem. 21 Kongen befalte hele folket og sa, Hold påsken for Herren deres Gud, i samsvar med det som er skrevet i paktsboken. 22 Det hadde ikke vært feiret påske slik siden dommerne dømte Israel, ikke i løpet av alle dager til Israels konger, eller Judas konger; 23 Men i det attende året av kong Josjia ble påsken feiret for Herren i Jerusalem. 24 Dessuten avskaffet Josjia dem som arbeidet med åndemakter, trollmenn, avguder, og alle avskyeligheter som ble funnet i Juda og Jerusalem, for at han skulle utføre ordene i loven som var skrevet i boken som Hilkia, presten, fant i Herrens hus. 25 Og det hadde ikke vært noen konge lik ham før ham, som vendte seg til Herren med hele sitt hjerte, og med hele sin sjel, og med all sin styrke, etter hele Moselov; heller ikke kom det en slik etter ham. 26 Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med. 27 Og Herren sa, Jeg vil også fjerne Juda fra mitt syn, slik jeg har fjernet Israel, og vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har valgt, og templet som jeg sa, Mitt navn skal være der. 28 Nå er ikke de øvrige handlingene til Josjia og alt det han gjorde skrevet i boken med kongebøkene til Juda? 29 I hans dager dro farao Necho, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til elven Eufrat: og kong Josjia dro imot ham; og han drepte ham i Megiddo, da han så ham. 30 Hans tjenere bar ham i en vogn død fra Megiddo, og brakte ham til Jerusalem, og gravla ham i sin egen grav. Og folkene i landet tok Jehoahaz, sønn av Josjia, og salvet ham, og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
  • 2 Kong 24:3-4 : 3 Sannelig, etter Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra sitt åsyn, på grunn av Manassehs synder, i samsvar med alt det han gjorde; 4 Og også for det uskyldige blodet han utgydde; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, som Herren ikke ville tilgi.
  • 1 Krøn 3:13-15 : 13 Ahaz, Hiskia og Manasse var sønnene hans. 14 Amon var hans sønn, og Josjia var hans sønn. 15 Sønnene til Josjia var: førstefødte Johanan, den andre Jehoiakim, den tredje Zedekiah, og den fjerde Shallum.
  • 2 Krøn 32:33-35:27 : 33 Og Hiskia sovnet med sine fedre, og de begravde ham i de mest ærede gravene til Davids sønner; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem hedret ham ved hans død. Og Mannasse, hans sønn, regjerte i hans sted. 1 Manasse stod i tolvårsalderen da han begynte å regjere, og han regjert i femti-fem år i Jerusalem. 2 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som de avskyelige handlingene til de hedningene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn. 3 For han bygde opp de høye stedene som hans far Hiskia hadde brutt ned, og han reiste altarer til Baalim, laget helligdommer, tilba de himmelske maktene, og tjenestegjorde for dem. 4 Også bygde han altarer i Herrens hus, hvor Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være for alltid. 5 Og han bygde altarer for alle himmelens her i de to gårdene til Herrens hus. 6 Og han lot sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms dal; han praktiserte også spådom, brukte fortryllelser, drev med hekseri og hadde omgang med en ånd som gir svar, samt med trollmenn: han utførte mye ondt i Herrens øyne for å vekke ham til vrede. 7 Og han satte opp et utskåret bilde, det idol han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har valgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid. 8 Jeg vil ikke mer ta Israels fot bort fra det landet som jeg har gitt til deres fedre; så de skal være nøye med å gjøre alt som jeg har befalt dem, i henhold til hele loven, og forskriftene og vedtektene som Moses har gitt. 9 Slik fikk Manasse Juda og innbyggerne i Jerusalem til å feile, og de gjorde verre enn de hedningene som Herren hadde utryddet foran Israels barn. 10 Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre. 11 Derfor sendte Herren over dem krigerne fra Assyria, som tok Manasse til fange og bandt ham med jernlænker og førte ham til Babylon. 12 Og da han var i trengsel, ba han til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for fedrenes Gud, 13 Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud. 14 Etter dette bygde han en mur rundt Davids by, på vestsiden av Gihon, i dalen, helt til inngangen til fiskeporten. Han omringet Ophel, hevet den opp til en meget stor høyde, og satte krigsoffiserer i alle de befestede byene i Juda. 15 Og han fjernet de fremmede gudene og idolene fra Herrens hus, og alle altarna han hadde bygget i Herrens hus på fjellet i Jerusalem, og kastet dem ut av byen. 16 Og han reparerte Herrens altar, og ofret derpå fredsofre og takksigelsesofer, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud. 17 Likevel ofret folkene fortsatt på de høye stedene, men bare til Herren deres Gud. 18 Nå er resten av Manasses handlinger, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds navn; de er skrevet i boken om Israels konger. 19 Hans bønn også, hvordan Gud viste barmhjertighet over ham, all hans synd, hans overtredelse, og de stedene hvor han bygget de høye stedene, satte opp helligdommer og utskårne bilder, før han ble ydmyket; de er skrevet blant seernes ord. 20 Så Manasse sovnet inn hos sine fedre, og de begravde ham i sitt eget hus; og hans sønn Amon regjerte i hans sted. 21 Amon var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjert i to år i Jerusalem. 22 Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som hans far Manasse hadde gjort; for Amon ofret til alle de utskårene bilder som Manasse hans far hadde laget, og tjente dem. 23 Og han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse hans far hadde ydmyket seg; men Amon syndet mer og mer. 24 Og hans tjenere planla mot ham og myrdet ham i hans eget hus. 25 Men folkene i landet drepte alle dem som hadde konspirert mot konge Amon; folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted. 1 Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. 2 Og han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og gikk i Davids, sin fars, veier, og viste ikke avvik verken til høyre eller venstre. 3 For i det åttende året av sitt styre, mens han fortsatt var ung, begynte han å søke Herren, sin fars Gud, og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for de opperste stedene, og for høydene, og for de utsmykkede bildene, og de støpte bildene. 4 Og de rev ned alterene til Baal i hans nærvær; han knuste også de utsmykkede bildene, gjorde dem til støv, og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Og han brente prestenes ben på alterene, og renset Juda og Jerusalem. 6 Og slik gjorde han i byene Manasse, Efraim, Simeon, og til Naphtali, med redskaper. 7 Og da han hadde revet ned alterene og høydene, og knust de graverte bildene til støv, og hugget ned alle avbildningene i hele Israel, vendte han tilbake til Jerusalem. 8 Nå, i det attende året av hans regjering, da han hadde renset landet og Guds hus, sendte han Shafan, sønn av Azaliah, og Maaseiah, guvernøren i byen, og Joah, sønn av Joahaz, sekretæren, for å reparere tempelet til Herren, sin Gud. 9 Og da de kom til Hilkia, den øverste presten, overleverte de pengene som var samlet inn i Guds hus, som levittene som passet på dørene hadde samlet fra Manasse, Efraim, og fra alt det som var igjen av Israel, og fra hele Juda og Benjamin; og de kom tilbake til Jerusalem. 10 Og de satte pengene i hendene på arbeiderne som hadde oppsyn med tempelet til Herren, og de ga det til dem som arbeidet i tempelet for å reparere og klargjøre det: 11 Til håndverkerne og bygningsmennene ga de det, for å kjøpe hogget stein, og tømmer til bjelker, og til å gulvlegge husene som kongene i Juda hadde ødelagt. 12 Og mennene utførte arbeidet trofast, og oppsynsmennene deres var Jahath og Obadiah, levittene, av Meraris sønner; og Zechariah og Meshullam, av Kohathits sønner, som skulle sette det frem; og andre av levittene, alle som kunne noe om musikk. 13 De hadde også tilsyn med bærerene av byrder, og hadde ansvar for alt som ble utført i enhver form for tjeneste, og av levittene var det skriftlærde, og offiserer, og porter. 14 Og da de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant Hilkia presten en bok med loven fra Herren, gitt av Moses. 15 Og Hilkia svarte og sa til Shafan, sekretæren: "Jeg har funnet lovens bok i Herrens hus." Og Hilkia ga boken til Shafan. 16 Og Shafan bar boken til kongen, og sa tilbake til kongen: "Alt som er betrodd til tjenerne dine, gjør de." 17 Og de har samlet pengene som ble funnet i Herrens hus, og har levert dem til tilsynsmennene og arbeiderne. 18 Da fortalte Shafan, sekretæren, kongen, og sa: "Hilkia, presten, har gitt meg en bok." Og Shafan leste den for kongen. 19 Og det skjedde, da kongen hørte lovens ord, at han rev klærne sine. 20 Og kongen befalte Hilkia, og Ahikam, sønn av Shafan, og Abdon, sønn av Mikah, og Shafan, sekretæren, og Asaiah, en tjener av kongen, og sa: 21 Gå, spør Herren for meg, og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet: for stort er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi fedrene våre ikke har fulgt Herrens ord, for å gjøre alt skrevet i denne boken. 22 Og Hilkia og de som kongen hadde utpekt, gikk til Huldah, profetinnen, konen til Shallum, sønn av Tikvath, sønn av Hasrah, som var vokter av klesskapet; (nå bodde hun i Jerusalem i høyskolen:) og de sa til henne dette. 23 Og hun svarte dem: "Slik sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg, 24 Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet, og over innbyggerne der, alle forbannelsene som er skrevet i boken de har lest for Juda kongen: 25 Fordi de har forlatt meg, og har brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alt de har gjort; derfor skal min vrede utøses mot dette stedet, og den skal ikke slokkes. 26 Og når det gjelder Juda kongen som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt; 27 Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg selv for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet, og mot innbyggerne der, og ydmyket deg for meg, og rev klærne dine, og gråt for mitt ansikt; jeg har også hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til graven din i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet, og over innbyggerne der. Så kom de tilbake med ord til kongen. 29 Da sendte kongen ut bud og samlet alle eldste av Juda og Jerusalem. 30 Og kongen gikk opp i Herrens hus, og alle mennene fra Juda, og innbyggerne i Jerusalem, og prestene, og levittene, og hele folket, stort og smått: han leste for dem alle de ordene som var i paktsboken som ble funnet i Herrens hus. 31 Og kongen sto på sin plass, og gjorde en pakt foran Herren, for å følge Herren, og å holde hans bud, og hans vitnesbyrd, og hans statutter, av hele sitt hjerte, og av hele sin sjel, for å utføre ordene i pakten som er skrevet i denne boken. 32 Og han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å stå ved det. Og innbyggerne i Jerusalem gjorde i samsvar med pakten fra Gud, deres fedres Gud. 33 Og Josjia fjernet alle avskyeligheter fra alle de landene som tilhørte Israels barn, og fikk alle som var til stede i Israel til å tjene, ja, til å tjene Herren, sin Gud. Og i alle hans dager holdt de seg ikke borte fra å følge Herren, deres fedres Gud. 1 Josiah feiret påsken for Herren i Jerusalem, og de slaktet påsken den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han satte prestene i sine oppgaver og oppmuntret dem til å utføre tjenesten i Herrens hus. 3 Og sa til levittene som underviste hele Israel: Sett den hellige pakten i templet som Salomo, Davids sønn, kongen av Israel, bygde; det skal ikke være en byrde for dere: Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel. 4 Forbered dere i fedrenes hus, etter deres inndelinger, i samsvar med det som er skrevet av David, kongen av Israel, og i samsvar med skriftene til hans sønn Salomo. 5 Og stå på den hellige plassen i henhold til familiens inndelinger, slik som deres fedre og brødre, og i henhold til inndelingen av levittene. 6 Slakt derfor påsken, hell dere, og forbered brødrene deres, slik at de kan følge Herrens ord gjennom Moses. 7 Og Josiah ga folket mange lam og kid til påsketilbud, totalt tretti tusen, i tillegg til tre tusen okser; dette var fra kongens eiendom. 8 Prinsene ga også frivillig til prestene og levittene: Hilkiah, Zakaria og Jehiel, ledere av Guds hus, ga prestene for påsketilbud to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser. 9 Conaniah, Shemaiah, Nethaneel, hans brødre, samt Hashabiah, Jeiel og Jozabad, ledere av levittene, ga til levittene for påsketilbud fem tusen småfe og fem hundre okser. 10 Så ble tjenesten forberedt, prestene sto på sine plasser, og levittene i sine inndelinger, i henhold til kongens befaling. 11 Og de slaktet påsken, og prestene sprøytet blodet fra hendene sine, mens levittene flådde dyrene. 12 De fjernet brennoffrene for å dele dem ut til folket i henhold til sine inndelinger, så de kunne ofre til Herren, slik som det står i Moses' bok. Dette gjorde de også med oksene. 13 De stekte påsken med ild etter forskriften; de andre hellige offrene kokte de i kasseroller og gryter, og delte dem raskt blant hele folket. 14 Deretter gjorde de seg klare, både for seg selv og prestene, fordi prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennoffrene til kvelden; derfor forberedte levittene seg for prestene. 15 Og sangerne, sønnene av Asaph, var på sine plasser, i samsvar med befalingene fra David, Asaph, Heman og Jeduthun, kongens seer; og portnerne ventet ved hver port, de kunne ikke forlate sin tjeneste, for levittene forberedte seg for dem. 16 Så ble all tjenesten for Herren forberedt samme dag, for å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, i samsvar med befalingene fra kong Josiah. 17 De som var til stede blant Israels barn, feiret påsken den dagen, og festet usyret brød i sju dager. 18 Og det var ikke feiret en påske lik denne i Israel siden Samuel profetens dager; ingen konger i Israel har holdt en slik påske som Josiah holdt, sammen med prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem. 19 Dette skjedde i det attende året av Josiahs regjeringstid. 20 Etter alt dette, da Josiah hadde forberedt tempelet, kom Necho, kongen av Egypt, for å kjempe mot Karkemish ved Eufrat; Josiah dro ut for å møte ham. 21 Men han sendte ambassadører til ham og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg er i krig med. Gud har befalt meg å skynde meg; ikke bland deg med Gud som er med meg, for at han ikke skal ødelegge deg." 22 Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen. 23 Og bueskytterne skjøt mot kong Josiah; kongen sa til sine tjenere: 'Ta meg bort; for jeg er alvorlig såret.' 24 Hans tjenere tok ham derfor ut av vognen og satte ham i en annen vogn, og de førte ham til Jerusalem. Han døde der og ble gravlagt i en av gravene til sine fedre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josiah. 25 Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene. 26 Nå er resten av Josiahs gjerninger, og hans gode handlinger, i samsvar med det som står skrevet i Herrens lov. 27 Og hans gjerninger, både de første og de siste, er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda.
  • Jer 1:2-3 : 2 Herrens ord kom til ham i det trettende året av Josias’ regjering. 3 Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 1:5-9
    5 vers
    88%

    5Og Salmon fødte Booz av Rahab; og Booz fødte Obed av Ruth; og Obed fødte Isai;

    6Og Isai fødte David, kongen; og David, kongen, fødte Salomo, som hadde vært hustruen til Urias;

    7Og Salomo fødte Roboam; og Roboam fødte Abia; og Abia fødte Asa;

    8Og Asa fødte Josafat; og Josafat fødte Joram; og Joram fødte Oseias;

    9Og Oseias fødte Joatham; og Joatham fødte Akas; og Akas fødte Esekias;

  • 1 Krøn 3:10-16
    7 vers
    84%

    10Salomos sønn var Rehoboam; Abia var hans sønn, Asa hans sønn, Josjafat hans sønn,

    11Joram, Ahaziah og Joash, hans sønner.

    12Amasiah, Asarja og Jotam, alle hans sønner.

    13Ahaz, Hiskia og Manasse var sønnene hans.

    14Amon var hans sønn, og Josjia var hans sønn.

    15Sønnene til Josjia var: førstefødte Johanan, den andre Jehoiakim, den tredje Zedekiah, og den fjerde Shallum.

    16Sønnene til Jehoiakim var Jeconiah hans sønn, og Zedekiah hans sønn.

  • Matt 1:11-15
    5 vers
    83%

    11Og Josias fødte Jekonias og hans brødre i forbindelse med bortføringen til Babylon:

    12Og etter at de kom til Babylon, fødte Jekonias Salatiel; og Salatiel fødte Serubabel;

    13Og Serubabel fødte Abiud; og Abiud fødte Eliakim; og Eliakim fødte Azor;

    14Og Azor fødte Sadok; og Sadok fødte Akim; og Akim fødte Eliud;

    15Og Eliud fødte Eleazar; og Eleazar fødte Mattan; og Mattan fødte Jakob;

  • 1 Krøn 6:8-9
    2 vers
    79%

    8Og Ahitub fikk sønnen Zadok, og Zadok fikk sønnen Ahimaaz.

    9Og Ahimaaz fikk sønnen Azariah, og Azariah fikk sønnen Johanan.

  • 1 Krøn 9:42-43
    2 vers
    77%

    42Og Ahaz fikk Jarah; og Jarah fikk Alemeth, og Azmaveth, og Zimri; og Zimri fikk Moza.

    43Og Moza fikk Binea; og Rephaiah, hans sønn, Eleasah, hans sønn, Azel, hans sønn.

  • 1 Krøn 8:36
    76%

    36Ahaz fikk Jehoadah; og Jehoadah fikk Alemeth, Azmaveth, og Zimri; og Zimri fikk Moza,

  • 1 Krøn 2:37-41
    5 vers
    76%

    37Og Zabad fikk Ephlal, og Ephlal fikk Obed,

    38Og Obed fikk Jehu, og Jehu fikk Azariah,

    39Og Azariah fikk Helez, og Helez fikk Eleasah,

    40Og Eleasah fikk Sisamai, og Sisamai fikk Shallum,

    41Og Shallum fikk Jekamiah, og Jekamiah fikk Elishama.

  • Neh 12:10-11
    2 vers
    76%

    10Og Jeshua fikk sønnen Joiakim; Joiakim fikk også Eliashib, og Eliashib fikk Joiada,

    11Og Joiada fikk Jonathan, og Jonathan fikk Jaddua.

  • 1 Krøn 6:13-14
    2 vers
    75%

    13Og Shallum fikk sønnen Hilkiah, og Hilkiah fikk sønnen Azariah.

    14Og Azariah fikk sønnen Seraiah, og Seraiah fikk sønnen Jehozadak.

  • Matt 1:2
    74%

    2Abraham fødte Isak; og Isak fødte Jakob; og Jakob fødte Juda og hans brødre;

  • Luk 3:29-31
    3 vers
    74%

    29som var sønn av Jose, som var sønn av Eliezer, som var sønn av Jorim, som var sønn av Matthat, som var sønn av Levi,

    30som var sønn av Simeon, som var sønn av Juda, som var sønn av Josef, som var sønn av Jonan, som var sønn av Eliakim,

    31som var sønn av Melea, som var sønn av Menan, som var sønn av Mattatha, som var sønn av Nathan, som var sønn av David,

  • 2 Kong 20:21
    74%

    21Og Hiskia ble begravet med sine fedre; og hans sønn Manasse regjerte i hans sted.

  • 1 Krøn 6:11
    73%

    11Og Azariah fikk sønnen Amariah, og Amariah fikk sønnen Ahitub.

  • 1 Krøn 2:12
    73%

    12Og Boaz fikk Obed, og Obed fikk Isai,

  • Luk 3:25-26
    2 vers
    73%

    25som var sønn av Matthat, som var sønn av Levi, som var sønn av Melki, som var sønn av Janna, som var sønn av Josef,

    26som var sønn av Mattatias, som var sønn av Amos, som var sønn av Naum, som var sønn av Esli, som var sønn av Nagge,

  • Sef 1:1
    72%

    1Ordet fra Herren som kom til profeten Sefanja, sønn av Kushi, sønn av Gedalja, sønn av Amaria, sønn av Hizkijah, i Josjaias tid, kongen av Juda.

  • 2 Krøn 33:20
    72%

    20Så Manasse sovnet inn hos sine fedre, og de begravde ham i sitt eget hus; og hans sønn Amon regjerte i hans sted.

  • Rut 4:22
    72%

    22Og Obed fikk Jesse, og Jesse fikk David.

  • Luk 3:33
    71%

    33som var sønn av Aminadab, som var sønn av Aram, som var sønn av Esrom, som var sønn av Phares, som var sønn av Juda,

  • Rut 4:19
    71%

    19Og Hezron fikk Ram, og Ram fikk Amminadab,

  • 2 Kong 21:18
    71%

    18Og Manasse ble lagt til hvile med sine fedre, og ble gravlagt i hagen av sitt eget hus, i Uzzas hage; og Amon, hans sønn, regjerte i hans sted.

  • 2 Kong 18:1
    70%

    1Det skjedde i det tredje året av Hoshea, sønn av Elah, konge over Israel, at Hiskia, sønn av Ahaz, konge over Juda, begynte å regjere.

  • 2 Kong 21:26
    70%

    26Og han ble gravlagt i sin grav i hagen av Uzza; og Josiah, hans sønn, regjerte i hans sted.

  • 2 Kong 21:1
    70%

    1Manasse var tolv år gammel da han begynte å regere, og han regjerte i fem og femti år i Jerusalem. Moren hans het Hephzibah.

  • 1 Krøn 6:6
    70%

    6Uzzi fikk sønnen Zerahiah, og Zerahiah fikk sønnen Meraioth.