Matteus 17:2
Og han ble forvandlet for dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans var hvite som lyset.
Og han ble forvandlet for dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans var hvite som lyset.
Og han ble forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han ble forvandlet for dem; og ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han ble forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende hvite.
Da ble han forvandlet for øynene deres; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble så hvite som lyset.
Og han ble forklaret for dem: og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
Og han ble forvandlet foran dem, og hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han ble forvandlet foran dem: hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
Og han forvandlet seg foran dem; ansiktet hans strålte som solen, og klærne hans ble hvite som lys.
Og han ble forklaret foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han ble forklaret foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Der ble han forvandlet for deres øyne. Hans ansikt strålte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
There He was transfigured before them. His face shone like the sun, and His clothes became as white as the light.
Og hans utseende ble forvandlet foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han blev forvandlet for dem, og hans Ansigt skinnede som Solen, men hans Klæder bleve hvide som Lyset.
And was transfigured before them: and his face did shine as the sun, and his raiment was white as the light.
Der ble han forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
And was transfigured before them: and his face shone like the sun, and his clothing was white as the light.
Han ble forvandlet foran dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
Han ble forvandlet foran dem, ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
and was transfygured before them: and his face did shyne as the sunne and his clothes were as whyte as the light.
and was transfigured before the: & his face shone as ye Sonne, and his clothes were as white as the light.
And was trasfigured before them: and his face did shine as the Sunne, and his clothes were as white as the light.
And was transfigured before them, and his face did shyne as the sunne, and his clothes were as whyte as the lyght.
And was transfigured before them: and his face did shine as the sun, and his raiment was white as the light.
He was transfigured before them. His face shone like the sun, and his garments became as white as the light.
and he was transfigured before them, and his face shone as the sun, and his garments did become white as the light,
and he was transfigured before them; and his face did shine as the sun, and his garments became white as the light.
and he was transfigured before them; and his face did shine as the sun, and his garments became white as the light.
And he was changed in form before them; and his face was shining like the sun, and his clothing became white as light.
He was transfigured before them. His face shone like the sun, and his garments became as white as the light.
And he was transfigured before them. His face shone like the sun, and his clothes became white as light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det er noen av dem som står her som ikke skal smake døden før de får se Guds rike komme med kraft.
2Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv; og han ble forvandlet for dem.
3Og klærne hans skinte, hvite som snø; så hvite at ingen bleker på jorden kan bleke dem slik.
4Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5Og Peter svarte og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss bygge tre hytter, en for deg, en for Moses, og en for Elias.
6For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.
7Og det kom en sky som overskygget dem; og en stemme kom ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.
8Og straks, da de så seg omkring, så de ingen annen mann enn Jesus alene sammen med dem.
9Og da de kom ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke skulle si noe til noen om det de hadde sett, før menneskesønnen var oppstanden fra de døde.
28Og det skjedde omtrent åtte dager etter disse ordene, at han tok Peter, Johannes og Jakob, og gikk opp på et fjell for å be.
29Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
30Og, se, to menn snakket med ham, som var Moses og Elia:
31De viste seg i herlighet, og talte om hans bortgang som han skulle oppfylle i Jerusalem.
32Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
33Og det skjedde, mens de skilte seg fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her: la oss gjøre tre hytter; en for deg, og en for Moses, og en for Elia, uten at han visste hva han sa.
34Mens han sa dette, kom en sky og dekket dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.
35Og det kom en stemme ut av skyen, og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.
36Og da stemmen var forsvunnet, var Jesus alene. De holdt dette hemmelig, og fortalte ingen om hva de hadde sett i løpet av de dagene.
37Og det skjedde, at neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte mye folk ham.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og var i samtale med ham.
4Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt for oss å være her; hvis du vil, la oss lage tre hytter her: en for deg, en for Moses, og en for Elias.
5Mens han ennå talte, se, en lysende sky skygget over dem; og se, en stemme kom ut av skyen som sa: "Dette er min elskede Sønn; i ham har jeg velbehag; hør ham."
6Og da disiplene hørte det, falt de ned i bakken og var redde.
7Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: "Stå opp, og vær ikke redde."
8Og da de så opp, så de ingen annen enn Jesus alene.
9Og da de kom ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: "Fortell ikke dette synet til noen før Menneskesønnen er steget opp fra de døde."
1Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, hans bror, og førte dem opp til et høyt fjell.
3Hans ansikt var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.
17For han fikk fra Gud Faderen ære og herlighet, da det kom en slik stemme til ham fra det herlige lyset: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.
18Og denne stemmen fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
24For slik som lynet som lyser opp fra den ene siden av himmelen og stråler mot den andre siden, slik skal også menneskesønnen være i sin dag.
16La lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene deres og gi ære til deres Far som er i himmelen.
4Og mens de var forvirret over dette, stod to menn ved dem i klare klær.
10Og mens de så opp mot himmelen da han steg opp, se nå, to menn sto i hvite klær nær dem;
6For Gud, som befalte at lyset skulle skinne ut av mørket, har latt det skinne i våre hjerter for å gi lyset av kunnskapen om Guds herlighet i ansiktet til Jesus Kristus.
35Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden i ansiktet hans skinte; og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, inntil han gikk inn for å tale med ham.
15Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
29Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
30Og da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans skinte; og de var redde for å nærme seg ham.
17Og se, en stemme fra himmelen sa: Dette er min elskede Sønn, i ham finner jeg velbehag.
14Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;
32Og de var på vei opp til Jerusalem; og Jesus gikk foran dem; og de var engstelige, og da de fulgte, var de redde. Og han tok på nytt de tolv, og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham,
22Og mens de var i Galilea, sa Jesus til dem: "Menneskesønnen skal bli forrådt til menneskenes hender:"
43Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører til å høre, la ham høre.
3Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
62Og Jesus sa: Jeg er; og dere skal se Menneskesønnen sitte ved høyre hånd av makten og komme i skyene fra himmelen.
12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk på veien til en landsby.
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli dypt forferdet og tung av hjertet.
3Jesus gikk opp i et fjell og satte seg der sammen med disiplene sine.