Matteus 20:8
Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.
Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.
Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
Da det ble kveld, sa jordeieren til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste og fortsett til de første.
Da kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres lønn, begynnende fra de siste til de første.
Da kvelden kom, sa eieren av vinmarken til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne, og betal dem lønnen, begynnende med de siste og deretter med de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn fra de siste til de første.
Da det var blitt kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn, begynn fra de siste til de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: Kall arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de sist ankomne og fortsett til de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Hent arbeidernes lønn, og betal dem, fra den siste til den første.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’
Da det ble kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og end med de første.'
When evening came, the owner of the vineyard said to his foreman, 'Call the workers and pay them their wages, beginning with the last and going to the first.'
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall inn arbeiderne og gi dem deres lønn, fra de siste til de første.'
Men der det blev Aften, siger Viingaardens Herre til sin Foged: Kald Arbeiderne og giv dem Lønnen, og begynd fra de Sidste indtil de Første.
So when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and give them their hire, beginning from the last unto the first.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste til de første.
So when evening had come, the lord of the vineyard said to his steward, Call the laborers, and give them their wages, beginning with the last to the first.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: 'Kall inn arbeiderne og betal dem deres lønn. Begynn med de siste og deretter de første.'
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne og gi dem lønn, fra de siste til de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall på arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og la de første komme til slutt.
Og da kvelden kom, sa herren i vingården til sin forvalter, La arbeiderne komme, og gi dem betalingen, fra de siste til de første.
When even was come the LORde of the vyneyarde sayde vnto hys steward: call the labourers and geve them their hyre beginnyng at ye laste tyll thou come to ye fyrste.
Now whan euen was come, the lorde of the vynyarde sayde vnto his stewarde: Call the labourers, and geue them their hyre, begynnynge from the last vnto ye first.
And when euen was come, the master of the vineyard sayd vnto his steward, Call the labourers, and giue them their hire, beginning at the last, till thou come to the first.
So, when euen was come, the lorde of the vineyard sayth vnto his steward: Call the labourers, and geue them their hire, beginning at ye last, vntyll the first.
‹So when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and give them› [their] ‹hire, beginning from the last unto the first.›
When evening had come, the lord of the vineyard said to his steward, 'Call the laborers and pay them their wages, beginning from the last to the first.'
`And evening having come, the lord of the vineyard saith to his steward, Call the workmen, and pay them the reward, having begun from the last -- unto the first.
And when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the laborers, and pay them their hire, beginning from the last unto the first.
And when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the laborers, and pay them their hire, beginning from the last unto the first.
And when evening came, the lord of the vine-garden said to his manager, Let the workers come, and give them their payment, from the last to the first.
When evening had come, the lord of the vineyard said to his manager, 'Call the laborers and pay them their wages, beginning from the last to the first.'
When it was evening the owner of the vineyard said to his manager,‘Call the workers and give the pay starting with the last hired until the first.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og da de som var ansatt omtrent den ellevte timen kom, fikk de hver sin denar.
10Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
11Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
12Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem like med oss, som har båret byrden og heten av dagen.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå din vei: jeg vil gi denne siste, på samme måte som jeg gir til deg.
15Er det ikke lovlig for meg å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er ditt øye ondt fordi jeg er god?
16Så de siste skal bli de første, og de første de siste: for mange er kalt, men få er utvalgt.
1For himmelenes rike er lik en mann som var husfar, som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2Og da han hadde blitt enige med arbeiderne om en denar per dag, sendte han dem inn i vingården sin.
3Og han gikk ut omtrent den tredje timen og så andre stående ledige på torget,
4Og sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og hva som er rett vil jeg gi dere. Og de gikk sin vei.
5Igjen gikk han ut omtrent den sjette og niende timen, og gjorde det samme.
6Og omtrent den ellevte timen gikk han ut og fant andre stående ledige, og sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen ledige?
7De svarte ham: Fordi ingen har ansatt oss. Han sa til dem: Gå også dere inn i vingården; og hva som er rett, det skal dere få.
9Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro til et fjernt land for en lang stund.
10Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Og igjen sendte han en annen tjener, og de slo også denne, og behandlet ham med skam, og sendte ham tomhendt bort.
30Og, se, det er de siste som skal bli først, og de første som skal bli sist.
33Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.
34Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
35Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.
37Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.
38Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
1Og han begynte å tale til dem gjennom lignelser. En viss mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en plass for vinpresseren, bygde et tårn og leide den ut til dyrkere, før han reiste til et fjernt land.
2Og da tiden var inne, sendte han en tjener til dyrkerne for å motta frukten fra vingården.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse agrarene?
41De sa til ham: Han vil sørgelig ødelegge disse onde mennene, og leie ut vingården sin til andre agrarer, som skal gi ham fruktene til sin tid.
5Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
31Men mange av de første skal bli de siste; og de siste de første.
30Men mange av de første skal bli de siste; og de siste skal bli de første.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil vise ham respekt når de ser ham.
14Men da vinbøndene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, slik at arven blir vår.
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal derfor vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
8Og de grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil derfor vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller passer buskap, vil si til ham straks han kommer hjem fra marken: Gå og spis?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe så jeg kan spise, bind beltet ditt og tjen meg, inntil jeg har spist og drukket; og deretter kan du spise og drikke?
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
15På hans dag skal du gi ham hans lønn; og solen skal ikke gå ned over det; for han er fattig og setter sin sjel til det; så han ikke skal klage mot deg til Herren, og det skal bli synd for deg.
15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.
24Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
38Be derfor høstens Herre om at han vil sende ut arbeidere til sin høst.»
4Se, lønnen til arbeiderne som har høstet på markene deres, og som dere har holdt tilbake på urett, roper; klagene fra dem som har høstet når frem til Herren over hærskarene.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst bort godene hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.