Matteus 21:34
Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.
Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
Da det var på tide å høste frukten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta fruktene.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere for å kreve inn avlingens frukter.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta frukten.
When the time came to harvest the fruit, he sent his servants to the tenants to collect his fruit.
Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
Men der Frugtens Tid kom, sendte han sine Tjenere til Viingaardsmændene, at annamme dens Frugter.
And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.
Da høsttid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av frukten.
And when the time of fruit drew near, he sent his servants to the vine dressers, that they might receive the fruits of it.
Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få sin del av avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
And when the tyme of the frute drewe neare he sent his servauntes to the husbandmen to receave the frutes of it.
Now wha the tyme of the frute drew neare, he sent his seruautes to the hussbandmen, to receaue the frutes of it.
And when the time of the fruite drewe neere, hee sent his seruants to the husbandmen to receiue the fruites thereof.
And when the time of the fruite drewe neare, he sent his seruauntes to the husbande men, that they might receaue the fruites of it.
‹And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.›
When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
`And when the season of the fruits came nigh, he sent his servants unto the husbandmen, to receive the fruits of it,
And when the season of the fruits drew near, he sent his servants to the husbandmen, to receive his fruits.
And when the season of the fruits drew near, he sent his servants to the husbandmen, to receive his fruits.
And when the time for the fruit came near, he sent his servants to the workmen, to get the fruit.
When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
When the harvest time was near, he sent his slaves to the tenants to collect his portion of the crop.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han begynte å tale til dem gjennom lignelser. En viss mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en plass for vinpresseren, bygde et tårn og leide den ut til dyrkere, før han reiste til et fjernt land.
2Og da tiden var inne, sendte han en tjener til dyrkerne for å motta frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham bort uten å ha noe.
9Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro til et fjernt land for en lang stund.
10Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Og igjen sendte han en annen tjener, og de slo også denne, og behandlet ham med skam, og sendte ham tomhendt bort.
12Og igjen sendte han en tredje; og de såret også ham og kastet ham ut av vingården.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil vise ham respekt når de ser ham.
14Men da vinbøndene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, slik at arven blir vår.
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal derfor vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
33Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.
35Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.
37Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.
38Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
39Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse agrarene?
41De sa til ham: Han vil sørgelig ødelegge disse onde mennene, og leie ut vingården sin til andre agrarer, som skal gi ham fruktene til sin tid.
6Da han hadde enda en sønn, sin elskede, sendte han ham også til dem til slutt, og sa: De vil ære min sønn.
7Men disse dyrkerne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.
8Og de grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil derfor vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre.
1For himmelenes rike er lik en mann som var husfar, som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
2Og da han hadde blitt enige med arbeiderne om en denar per dag, sendte han dem inn i vingården sin.
6Han fortalte også denne lignelsen: En viss mann hadde et fikentre plantet i sin vingård; og han kom for å se etter frukt, men fant ingen.
7Da sa han til vingårdsarbeideren: Se, de tre siste årene har jeg kommet for å se etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen; hogg det ned, hvorfor skal det ta opp plassen?
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
2Og han inngjerdet den, fjernet steinene, plantet den med de beste vinstokkene, bygde et tårn midt i den, og laget en vinpresse der; han håpet at den skulle bære druer, men den bar sure druer.
3Og nå, kjære innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm mellom meg og vingården min; jeg ber dere.
4Hva kunne jeg ha gjort mer med vingården min som jeg ikke har gjort? Men hvorfor, når jeg så at den skulle bære druer, bar den sure druer?
29Men når frukten er brakt fram, setter han straks inn sigden, fordi høsten er kommet.
3og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort klart til bryllupet; mine okser og kjøttfe er slaktet, og alt er klart: Kom til bryllupet.
5Men de tok lett på det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
27Så kom husbondenes tjenere til ham og sa: Herre, har du ikke sådd godt frø i din åker? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du at vi skal samle dem?
29Og han talte til dem en lignelse: Se fikentreet og alle trærne.
4Og sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og hva som er rett vil jeg gi dere. Og de gikk sin vei.
7De svarte ham: Fordi ingen har ansatt oss. Han sa til dem: Gå også dere inn i vingården; og hva som er rett, det skal dere få.
8Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
14Og han vil ta deres åkre, vinmarker og olivenlunder, selv de beste av dem, og gi dem til sine tjenere.
43Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til en nasjon som bærer fruktene derav.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himlenes rike er lik en mann som sådde godt frø i sin åker.
14For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
6Og hvilken mann har plantet en vingård, men ikke fått smake på den ennå? La ham også gå hjem, ellers kan han dø i krigen, og en annen spise av den.
34For Menneskesønnen er som en mann som drar på en lang reise, som forlot sitt hus, og ga myndighet til sine tjenere, og til hver mann sitt arbeid, og påla portvokteren å være våken.
15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.