Matteus 22:7
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sin hær for å ødelegge morderne og brenne ned deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da ble kongen sint. Han sendte ut troppene sine, og de drepte morderne og brente ned byen deres.
The king was enraged. He sent his army, destroyed those murderers, and burned their city.
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Men der Kongen det hørte, blev han vred, og skikkede sine Hære ud, og ødelagde disse Manddrabere og satte Ild paa deres Stad.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
But when the king heard about it, he was angry: and he sent out his armies, destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
When the kynge herde that, he was wroth, and sent forth his warryers, and destroyed those murtherers, and set fyre vpon their cite.
But when the King heard it, he was wroth, and sent foorth his warriers, and destroyed those murtherers, and burnt vp their citie.
But when the kyng hearde therof, he was wroth, and sent foorth his men of warre, and destroyed those murtherers and brent vp their citie.
‹But when the king heard› [thereof], ‹he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.›
When the king heard that, he was angry, and he sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
`And the king having heard, was wroth, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire;
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
The king was furious! He sent his soldiers, and they put those murderers to death and set their city on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Jesus svarte og talte til dem igjen i liknelser og sa:
2Himmelriket er som en konge som holdt et bryllup for sin sønn,
3og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort klart til bryllupet; mine okser og kjøttfe er slaktet, og alt er klart: Kom til bryllupet.
5Men de tok lett på det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
6Og noen andre misshandlet hans tjenere, skadet dem og drepte dem.
8Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de som var innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veiene og inviter de som dere finner til bryllupet.
10Så gikk tjenere ut på veiene og samlet alle de de fant, både gode og onde; og bryllupet ble fullt av gjester.
11Og da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann uten bryllupsdrakt.
12Og han sa til ham: Venn, hvorfor kom du ikke inn her med bryllupsdrakt? Og han var stum.
13Da sa kongen til sine tjenere: Bind ham og ta ham bort, og kast ham ut i det ytre mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
14For mange er kalt, men få er valgt.
7Men disse dyrkerne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.
8Og de grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil derfor vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre.
33Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.
34Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
35Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.
37Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.
38Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
39Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse agrarene?
41De sa til ham: Han vil sørgelig ødelegge disse onde mennene, og leie ut vingården sin til andre agrarer, som skal gi ham fruktene til sin tid.
14Men da vinbøndene så ham, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, slik at arven blir vår.
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal derfor vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
27Men mine fiender, som ikke ville at jeg skulle regjere over dem, før dem hit og drep dem foran meg.
1Og han begynte å tale til dem gjennom lignelser. En viss mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en plass for vinpresseren, bygde et tårn og leide den ut til dyrkere, før han reiste til et fjernt land.
2Og da tiden var inne, sendte han en tjener til dyrkerne for å motta frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham bort uten å ha noe.
4Og igjen sendte han dem en annen tjener; denne kastet de steiner på, og slo ham i hodet, og sendte ham bort i skam.
5Og igjen sendte han en annen; denne drepte de, og mange andre; noen fikk juling, og noen ble drept.
42Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
12Og igjen sendte han en tredje; og de såret også ham og kastet ham ut av vingården.
31Da de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet og kom og fortalte sin herre alt som var blitt gjort.
34Og herren ble sint og overlot ham til bødlene inntil han skulle betale alt han skyldte.
12Men rikets barn skal bli kastet ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tenners gnissel.
50Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.
27Og straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes; og han gikk og henrettet ham i fengselet,
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket; der skal det bli gråt og tanngniss.
10Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
14Men innbyggerne i hans land hatet ham og sendte et bud etter ham, som sa: «Vi vil ikke ha denne mannen til å regjere over oss.»
51Og skal hugge ham i stykker og gi ham sin del med hyklere; der skal det bli gråt og tannknirking.
31Derfor har jeg utgytt min harme over dem; jeg har fortært dem med ilden av min vrede; deres egne veier vil jeg gjengjelde over deres hoder, sier Herren Gud.
7Og han fortalte en lignelse til de innbudte, da han så hvordan de tok de beste rommene; og han sa til dem,