Matteus 25:18
Men han som hadde mottatt ett, gikk og gravde det ned i jorden og skjulte sin herres penger.
Men han som hadde mottatt ett, gikk og gravde det ned i jorden og skjulte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
Men han som hadde fått ett talent, gikk bort, gravde ned talentet i jorden og skjulte pengene for sin herre.
Men den som hadde fått én, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått den ene talenten, gikk og grov et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den som hadde fått én talent, gravde ned og gjemte sin herres penger i jorden.
Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én, gikk og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
But the servant who had received the one talent went away, dug a hole in the ground, and hid his master’s money.
Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den, som havde annammet det ene, gik bort, og grov i Jorden og skjulte sin Herres Penge.
But he that had received one went and digged in the earth, and hid his lord's money.
Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
But he who had received one went and dug in the ground, and hid his lord's money.
Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og skjulte sin herres penger.
Men den som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
But he yt receaved ye one went and digged a pit in the erth and hyd his masters money.
But he that receaued ye one wente and dygged a pyt in the earth, and hyd his lordes money.
But he that receiued that one, went & digged it in the earth, and hid his masters money.
But he that receaued that one, went and digged in the earth, and hyd his Lordes money.
‹But he that had received one went and digged in the earth, and hid his lord's money.›
But he who received the one went away and dug in the earth, and hid his lord's money.
and he who did receive the one, having gone away, digged in the earth, and hid his lord's money.
But he that received the one went away and digged in the earth, and hid his lord's money.
But he that received the one went away and digged in the earth, and hid his lord's money.
But he who was given the one went away and put it in a hole in the earth, and kept his lord's money in a secret place.
But he who received the one went away and dug in the earth, and hid his lord's money.
But the one who had received one talent went out and dug a hole in the ground and hid his master’s money in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
20Og han som hadde mottatt de fem talentene, kom med fem talenter til og sa: Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har fått fem talenter til.
21Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og trofaste tjener; du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye; gå inn i din herres glede.
22Han som hadde mottatt de to talentene, kom og sa: Herre, du overlot meg to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23Hans herre sa til ham: Vel gjort, god og tro tjener; du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye; gå inn i din herres glede.
24Så kom han som hadde mottatt den ene talenten, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har strødd.
25Og jeg var redd, så jeg gikk og skjulte talenten din i jorden; se, her har du det som er ditt.
26Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjeneste, du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har strødd.
27Du skulle derfor ha satt pengene mine til vekslerne, og da jeg kom, ville jeg fått mitt eget tilbake med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til han som har ti talenter.
29For til hver den som har, skal det bli gitt, og han skal ha overflod; men fra ham som ikke har, skal det bli tatt bort selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket; der skal det bli gråt og tanngniss.
14For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje ett; hver etter hans egen evne; og så reiste han straks.
16Da gikk han som hadde mottatt de fem talentene, og handlet med dem, og tjente fem talenter til.
17Og på samme måte, han som hadde mottatt de to talentene, tjente også to til.
20Og en annen kom og sa: «Herre, her er pengene dine, som jeg har holdt skjult i et håndkle:
21For jeg fryktet deg, fordi du er en streng herre; du krever det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»
22Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, onde tjener. Du visste at jeg var en streng herre, som krever det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor ga du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ha fått tilbake min egen med renter ved min ankomst?
24Og han sa til dem som sto ved, «Ta fra ham minen og gi den til ham som har ti miner.»
25Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»
26For jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har bli tatt fra ham.
15Og det skjedde at da han var kommet tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, befalte han at disse tjenerne skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent.
16Den første kom og sa: «Herre, din mynt har tjent ti mynter.»
17Og han sa til ham: «Bra, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i et lite, skal du ha myndighet over ti byer.»
18Og den andre kom og sa: «Herre, din mine har tjent fem miner.»
12Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
13Og han kalte til seg sine ti tjenere og gav dem ti mynter, og sa til dem: «Forvalt dem til jeg kommer tilbake.»
25For den som har, til ham skal det bli gitt; men den som ikke har, fra ham skal det bli tatt selv det han har.
5Men de tok lett på det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
47Sannelig, jeg sier dere, han skal gjøre ham til forvalter over alt sitt eiendom.
48Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: «Min herre drøyer sin komme»;
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men siden han ikke hadde noe å betale, befalte herren at han skulle selges, han, hans kone, barn og alt han eide, for å betale gjelden.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst bort godene hans.
5Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
28Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenerer som skyldte ham hundre penninger, og han la hender på ham og tok ham i halsen og sa: Betal meg det du skylder.
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han skulle betale gjelden.
31Da de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet og kom og fortalte sin herre alt som var blitt gjort.
1Og han begynte å tale til dem gjennom lignelser. En viss mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en plass for vinpresseren, bygde et tårn og leide den ut til dyrkere, før han reiste til et fjernt land.
44Igjen, himlenes rike er lik en skatt som er skjult på et jorde; og når en mann har funnet den, skjuler han den, og i glede går han og selger alt det han har og kjøper det jorde.
34Og herren ble sint og overlot ham til bødlene inntil han skulle betale alt han skyldte.
16Og han talte en lignelse til dem og sa: En viss rik mann hadde en grunn som bar rikelig.
17Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å oppbevare fruktene mine?
21Slik er han som samler seg skatter for seg selv, og ikke er rik mot Gud.
10Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
33Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.