Nahum 2:8
Men Nineveh er som et gammelt vannhull; likevel skal de flykte. Stå, stå, roper de; men ingen skal se seg tilbake.
Men Nineveh er som et gammelt vannhull; likevel skal de flykte. Stå, stå, roper de; men ingen skal se seg tilbake.
Men Nineve har fra gammelt av vært som et vannbasseng; likevel flykter de. «Stans, stans!» roper de, men ingen vender seg om.
Det er fastsatt: Hun blir avkledd og ført bort. Hennes tjenestekvinner jamrer som duer og slår seg for brystet.
Det er fastsatt: hun blir lagt bar, hun blir ført bort. Hennes terner jamrer som duer, de slår seg for brystet.
Dronningen blir ført bort, og hennes tjenestepiker gråter som duer og slår seg på brystet.
Men Nineveh var som en vannpøl fra gamle dager: likevel skal de flykte. "Stå, stå," vil de rope; men ingen vender tilbake.
Det er bestemt at hun skal avkles, hun skal føres bort, hennes tjenestepiker skal sørge som duers kurrende lyd og slå seg på brystet.
Dronningen er avkledd, ført bort, og hennes tjenere klager som duer og slår seg for brystet i sorg.
Men Ninive er fra gammelt av som en vannpytt: likevel skal de flykte. 'Stå, stå,' skal de rope; men ingen skal se seg tilbake.
Men Nineve var en gang som en stille vanndam; likevel vil de flykte. «Stå, stå!» vil de rope, men ingen skal se seg tilbake.
Men Ninive er fra gammelt av som en vannpytt: likevel skal de flykte. 'Stå, stå,' skal de rope; men ingen skal se seg tilbake.
Det er bestemt: Hun er avkledd, hun er bortført, og hennes tjenestepiker klager som duenes lyd, mens de slår seg for brystet.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away. Her maidservants moan like doves and beat upon their breasts.
Kongens dronning føres bort, og hennes tjenerinner sørger som duer og slår seg for hjertet.
Og det er beskikket, at hun skal (vist) blottes, hun skal (vist) bortføres, og hendes Piger skulle føre (hende og kurre) som med Duers Lyd, og slaae sig paa deres Hjerte.
But Nineveh is of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, shall they cry; but none shall look back.
Men Ninive er gammel som et vannbasseng: likevel skal de flykte bort. Stå, stå, skal de rope; men ingen skal snu seg tilbake.
But Nineveh is of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, shall they cry; but none shall look back.
Men Nineve har fra eldgamle tider vært som en dam, likevel flykter de. "Stopp! Stopp!" roper de, men ingen snur seg.
Og Ninive er som en vannpøl fra gammelt av - og de flykter! "Stå, stå," men ingen vender seg.
Men Ninive har fra gammelt av vært som en vannbasseng: likevel flykter de. Stå, stå, roper de, men ingen ser seg tilbake.
Dronningen blir avkledd, hun føres bort og hennes tjenestepiker gråter som lyden av duer, slår seg på brystet.
Niniue is like a pole full of water, but then shal they be fayne to fle. Stonde, stode, (shal they crie) & there shal not one turne backe.
But Nineueh is of olde like a poole of water: yet they shall flee away. Stande, stande, shall they crie: but none shall looke backe.
Yea many a day Niniue was as a ponde full of water, yet now they flee, Stand ye, stande ye, and no man loketh backe.
But Nineveh [is] of old like a pool of water: yet they shall flee away. Stand, stand, [shall they cry]; but none shall look back.
But Nineveh has been from of old like a pool of water, yet they flee away. "Stop! Stop!" they cry, but no one looks back.
And Nineveh `is' as a pool of waters, From of old it `is' -- and they are fleeing! `Stand ye, stand;' and none is turning!
But Nineveh hath been from of old like a pool of water: yet they flee away. Stand, stand, `they cry'; but none looketh back.
But Nineveh hath been from of old like a pool of water: yet they flee away. Stand, stand, [they cry] ; but none looketh back.
And the queen is uncovered, she is taken away and her servant-girls are weeping like the sound of doves, hammering on their breasts.
But Nineveh has been from of old like a pool of water, yet they flee away. "Stop! Stop!" they cry, but no one looks back.
Nineveh was like a pool of water throughout her days, but now her people are running away; she cries out:“Stop! Stop!”– but no one turns back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg og gjøre deg til en latterlig gjeng.
7Og det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde; hvem vil sørge over henne? Hvem kan trøste deg?
8Er du bedre enn den folkerike byen No, som lå ved elvene, hadde vannene rundt seg, hvis murer strakte seg mot havet?
9Ta sølv og gull: for rikdommen og æren er uten ende i all den vakre innredningen.
2Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.
13Og han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han vil gjøre Ninive til en ødemark, som en ørken.
14Og flokker skal legge seg midt i henne, alle nasjoners dyr: både skarv og hegre skal hvile i hennes øverste karm; deres stemmer skal høres i vinduene; ødeleggelse skal være i tersklene; for han skal avdekke sedertreverket.
5Han skal telle sine krigere: de skal snuble i sine skritt; de skal skynde seg mot muren, og forsvaret skal være klart.
6Elvenes porter skal åpnes, og palasset skal bli ødelagt.
7Og Huzzab skal bli ført bort som fange; hun skal bli hevet opp, og tjenestepikene hennes skal lede henne med klage og slå brystene sine.
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn til den det budskapet jeg gir deg.
3Så Jona stod opp og gikk til Ninive i samsvar med Guds ord. Ninive var en utrolig stor by, som det tok tre dager å gå gjennom.
4Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"
5Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.
6Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
7Han befalte at det skulle kunngjøres i Ninive ved kongens og hans adelsmenns dekret: "La verken mennesker eller dyr, verken storfe eller sauer, smake på noe; la dem ikke spise eller drikke vann.
8Men la både mennesker og dyr kle seg i sekkekledning, og rope sterkt til Gud. La hver enkelt vende om fra sin onde vei og fra volden som er i hendene deres."
5Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
6La ikke den raske unnslippe, eller den mektige flykte; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat.
11Og skulle ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det bor mer enn seksti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og mye storfe også?»
18Og la dem skynde seg, og ta opp en klagesang for oss, så våre øyne kan flyte over med tårer, og våre øyelokk kan renne over med vann.
1Tyngden til Ninive, profetien til Nahum fra Elkosh.
9De skal løpe fra side til annen i byen; de skal løpe på murene, de skal klatre opp i husene; de skal stige inn gjennom vinduene som en tyv.
4Dessuten skal du si til dem: Slik sier Herren; Skal de falle, og ikke reise seg? Skal de vende seg bort, og ikke komme tilbake?
5Hvorfor vender dette folk i Jerusalem tilbake i evig frafall? De holder fast på svik, de nekter å vende tilbake.
6Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
3En ild spiser opp foran dem, og bak dem brenner en flamme:
2Om de graver seg ned til dødsriket, skal min hånd ta dem derfra; om de klatrer opp til himmelen, vil jeg hente dem ned derfra.
10Den dagen skal det skje, sier Herren, at det skal være et skrik fra fiskporten, og et klagerop fra den andre porten, og et stort brak fra fjellene.
29Hele byen skal flykte for lyden av hestemenn og buemenn; de skal gå inn i buskene og klatre opp på klippene: hver by skal være forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
6(De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.
7De skal løpe som mektige menn; de skal klatre opp murene som krigere; og alle skal gå sine veier, og de skal ikke bryte sine rekker.
17Skal de tømme nettet sitt og spare ingen i sin jakt på å utrydde nasjonene?
37Så dro Sennacherib, kongen av Assyria, bort, og gikk og returnerte og bodde i Nineve.
11Fra det landet dro Assur ut og bygde byen Nineve, samt byene Rehobot og Kala,
32Mennene fra Nineve skal stå opp i dommen med denne generasjonen, og dømme den; for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
36Så dro Sennacherib, kongen av Assyria, bort, og gikk og bodde i Nineve.
3Se, fra nord kommer en nasjon mot henne som vil gjøre landet hennes øde, og ingen skal bo der: både mennesker og dyr skal flykte.
26Og han vil heve et banner for nasjonene fra langt borte, og vil kalle dem fra jordens ender; se, de skal komme raskt.
6Se, de er borte på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem; stedene der de pleide å ha sin rikdom, skal bli fylt med brennende nesler, og torner skal vokse i deres hjem.
8Skal ikke landet riste for dette, og alle som bor der sørge? Det skal heve seg helt som en flod; og det skal bli kastet ut og druknet, som ved Egypts flom.
8Fiskerne skal også sørge, og alle som kaster fiskeutstyr i bekken skal klage, og de som breier ut garn på vannet skal bli hjelpeløse.
7Se nå, Herren fører over dem elvens vann, sterke og mange, selv Assyriens konge, og all hans prakt; han skal komme opp over alle sine kanaler, og gå over alle sine bredder.
12Og de skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal løpe frem og tilbake for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
11Gå bort, du innbygger av Saphir, du som bærer skam: innbyggeren av Zaanan kom ikke ut i sorg til Bethezel; han skal ta imot deg i din skam.
17Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
9For se, jeg vil heve opp en stor forsamling av nasjoner fra nord mot Babylon; de skal stille seg opp mot henne, derfra skal hun bli erobret. Deres piler skal være som dyktige bueskyttere; ingen skal returnere tomhendte.
10For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
9Slik sier Herren; Lur dere ikke selv ved å si at kaldéerene vil forlate oss, for de vil ikke dra.