Nehemja 2:19
Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arabian heard about it, they mocked and ridiculed us. They said, "What is this you are doing? Are you rebelling against the king?"
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men der Saneballat, den Horoniter, og Tobia, den ammonitiske Tjener, og Gesem, den Araber, det hørte, da bespottede de os og foragtede os, og de sagde: Hvad er dette for en Ting, som I gjøre? ville I være gjenstridige mod Kongen?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked us and despised us, and said, What is this thing that you do? Will you rebel against the king?
Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But whan Saneballat ye Horonite, and Tobias the seruaunt of ye Ammonites, & Gosem the Arabian herde it, they laughed vs to scorne, and despised vs, & sayde: What is this that ye do? Wyll ye fall awaye agayne from the kynge?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the seruant an Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked vs and despised vs, and said, What a thing is this that ye doe? Will ye rebell against the King?
But when Sanaballat the Horonite, and Tobia the seruaunt an Ammonite, and Gesem the Arabian hearde it, they laughed vs to scorne, & despised vs, and sayde: What is this that ye do? Will ye fall away from the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard [it], they laughed us to scorn, and despised us, and said, What [is] this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, What is this thing that you do? will you rebel against the king?
And Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, and they mock at us, and despise us, and say, `What `is' this thing that ye are doing? against the king are ye rebelling?'
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But Sanballat the Horonite and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, hearing of it, made sport of us, laughing at us and saying, What are you doing? will you go against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, "What is this thing that you are doing? Will you rebel against the king?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arab heard all this, they derided us and expressed contempt toward us. They said,“What is this you are doing? Are you rebelling against the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende, og han begynte å håne jødene.
2Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?
3Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
4Hør, vår Gud; for vi er foraktet: la dem få tilbake sin skjensel over egne hoder, og la dem bli bytte i fangenskapets land.
10Da Sanballat horonitten og Tobiah, Ammonitten, hørte om dette, ble de dypt opprørte over at det hadde kommet en mann for å søke velstanden til Israels barn.
11Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
6Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.
7Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
8Og de konspirerte alle sammen for å komme og kjempe mot Jerusalem, og hindre gjenoppbyggingen.
9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
10Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
11Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
12Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
1Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,
2Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
3Og jeg sendte bud til dem og sa: Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme ned; hvorfor skulle arbeidet stoppes mens jeg forlater det for å komme ned til dere?
16Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
18Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
5Så sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev.
6I brevet sto det: Det rapporteres blant nasjonene, og Gashmu sier at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å bli deres konge.
12Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han kom med denne profetien mot meg, for Tobiah og Sanballat hadde hyret ham.
13Derfor ble han ansatt for å skremme meg, så jeg kunne synde og de kunne ha grunnlag for en dårlig rapport om meg og gjøre meg til latter.
14Min Gud, tenk på Tobiah og Sanballat etter deres gjerninger, og på profetessen Noadiah og de andre profetene, som ville ha skremt meg.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.
17Dessuten sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobiah, og brevene fra Tobiah ble sendt til dem.
15Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
3Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?
4Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
8La kongen vite at vi reiste til Judea, til huset til den store Gud som er bygd med store steiner, og tømmer er lagt i veggene; dette arbeidet skrider raskt frem og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
1Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
19Og jeg sa til de edle menn, og til herrene, og til resten av folket: Arbeidet er stort og vidt oppspredt, og vi er adskilt på muren, én langt fra en annen.
12Gi nå kongen beskjed om at jødene som drog opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem og bygger denne opprørske byen, setter opp murene dens og legger grunnvollene.
13Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?
2at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kamerater, gikk de i hast opp til Jerusalem til jødene og tvang dem til å stoppe med makt.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette er en sorg fra hjertet. Da ble jeg veldig redd.
8Rehum, kansleren, og Shimshai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:
11De svarte: Vi er tjenere av himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden av en stor konge i Israel.
9For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en horde av soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden på veien; fordi vi hadde sagt til kongen at vår Guds hånd er over alle dem for godt som søker ham; men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
4Da svekket motstanderne i landet motet til Juda-folket og hindret dem fra å bygge,
27Skal vi da lytte til dere og utføre dette store onde, og overtrede vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
16Ja, jeg fortsatte med arbeidet på denne muren, og kjøpte ikke land; og alle mine tjenere var samlet der for å arbeide.
19De rapporterte også om hans gode gjerninger til meg og gjentok mine ord til ham. Tobiah sendte brev for å skremme meg.
10Likevel gikk budbringere fra by til by gjennom Efraim og Manasse helt til Zabulon: men de lo dem til skamme og hånte dem.