Nehemja 6:2
Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
da sendte Sanballat og Gesjem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. De tenkte å gjøre meg ondt.
da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen.» De hadde lagt planer om å gjøre meg ondt.
Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
Sanballat og Gesjem sendte bud til meg og sa: 'Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.' Men de hadde onde hensikter med dette.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.
sendte Samballat og Gesem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen. Men de hadde onde hensikter mot meg.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
Sanballat og Gesjem sendte da bud til meg og sa: «La oss møtes i en av landsbyene på Onos slette.» Men de hadde tenkt å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg noe vondt.
Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
Sanballat and Geshem sent a message to me, saying, "Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono." But they were planning to harm me.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.
da sendte Saneballat og Gesem til mig at lade sige: Gak (med) og lad os samles tilhobe i Landsbyerne i den Dal (ved) Ono; men de tænkte at gjøre mig Ondt.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in some o of the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
sendte Sanballat og Geshem til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Onodalen. Men de planla å gjøre meg skade.
That Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in one of the villages in the plain of Ono. But they planned to harm me.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
sendte Sanballat og Geshem bud til meg med meldingen: 'Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.' De planla å gjøre meg noe ondt.
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg ondt.
sendte Sanballat og Gesjem melding til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av småbyene på slettene i Ono. Men deres hensikt var å skade meg.
Saneballat and Gosem sent vnto me, sayenge: Come and let us mete together in the vyllages vpon the playne of the cite Ono. Neuertheles they thoughte to do me euell.
Then sent Sanballat and Geshem vnto me, saying, Come thou that we may meete together in the villages in the plaine of Ono: and they thought to doe me euill.
Sanaballat and Gesem sent vnto me, saying: Come, that we may meete & take counsel together in the villages that are in the playne of the citie Ono. Neuerthelesse, they thought to do me euill.
That Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in [some one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat sendeth, also Geshem, unto me, saying, `Come and we meet together in the villages, in the valley of Ono;' and they are thinking to do to me evil.
that Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in `one of' the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
that Sanballat and Geshem sent unto me, saying, Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono. But they thought to do me mischief.
Sanballat and Geshem sent to me saying, Come, let us have a meeting in one of the little towns in the lowland of Ono. But their purpose was to do me evil.
that Sanballat and Geshem sent to me, saying, "Come, let us meet together in [one of] the villages in the plain of Ono." But they intended to harm me.
Sanballat and Geshem sent word to me saying,“Come on! Let’s set up a time to meet together at Kephirim in the plain of Ono.” Now they intended to do me harm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,
9Så kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt kapteiner og ryttere sammen med meg.
10Da Sanballat horonitten og Tobiah, Ammonitten, hørte om dette, ble de dypt opprørte over at det hadde kommet en mann for å søke velstanden til Israels barn.
11Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
3Og jeg sendte bud til dem og sa: Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme ned; hvorfor skulle arbeidet stoppes mens jeg forlater det for å komme ned til dere?
4Likevel sendte de bud til meg fire ganger med den samme forespørselen, og jeg svarte dem på samme måte.
5Så sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev.
6I brevet sto det: Det rapporteres blant nasjonene, og Gashmu sier at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å bli deres konge.
7Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem, og si: Det er en konge i Juda; og nå skal dette rapporteres til kongen. Kom derfor, la oss rådføre oss sammen.
8Da sendte jeg til ham og sa: Det er ikke gjort som du sier; du finner dette på selv.
9For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.
10Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.
11Og jeg sa: Skulle en slik mann som jeg flykte? Hvem ville gå inn i templet for å redde sitt liv, som jeg? Jeg vil ikke gå inn.
12Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han kom med denne profetien mot meg, for Tobiah og Sanballat hadde hyret ham.
13Derfor ble han ansatt for å skremme meg, så jeg kunne synde og de kunne ha grunnlag for en dårlig rapport om meg og gjøre meg til latter.
14Min Gud, tenk på Tobiah og Sanballat etter deres gjerninger, og på profetessen Noadiah og de andre profetene, som ville ha skremt meg.
16Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
18Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
6Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.
7Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
8Og de konspirerte alle sammen for å komme og kjempe mot Jerusalem, og hindre gjenoppbyggingen.
9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende, og han begynte å håne jødene.
2Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?
3Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
11Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
12Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.
17Dessuten sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobiah, og brevene fra Tobiah ble sendt til dem.
2at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
19De rapporterte også om hans gode gjerninger til meg og gjentok mine ord til ham. Tobiah sendte brev for å skremme meg.
15Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
7Og jeg kom til Jerusalem, og så det onde som Eliashib hadde gjort for Tobiah, ved å gi ham et rom i Guds hus.
1Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
3Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?
4Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
12Gi nå kongen beskjed om at jødene som drog opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem og bygger denne opprørske byen, setter opp murene dens og legger grunnvollene.
13Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
19Og jeg sa til de edle menn, og til herrene, og til resten av folket: Arbeidet er stort og vidt oppspredt, og vi er adskilt på muren, én langt fra en annen.
16Ja, jeg fortsatte med arbeidet på denne muren, og kjøpte ikke land; og alle mine tjenere var samlet der for å arbeide.
6Derfor, Tatnai, guvernøren på den andre siden av elven, Shetharboznai, og dere som er med, hold dere unna dette området.
7La arbeidet med dette Guds hus forbli uforstyrret; la guvernøren for jødene og de eldste bygge dette Guds hus på sin plass.
9Og ordet fra HERREN kom til meg og sa,
7Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
21Så vitnet jeg mot dem og sa, Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg gripe fatt i dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
9Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av skammen fra de hedenske fiendene våre?