Nehemja 9:2
Og Israels barn skildte seg fra fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine forfedres misgjerninger.
Og Israels barn skildte seg fra fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine forfedres misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede. De sto og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.
Israels etterkommere skilte seg fra alle utlendingene og stod fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
Israels slekt skilte seg fra alle som ikke tilhørte Israel, og de sto og bekjente sine egne og fedrenes synder.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og stilte seg frem for å bekjenne sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
The descendants of Israel separated themselves from all foreigners, stood, and confessed their sins and the iniquities of their ancestors.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og stod fram for å bekjenne sine synder og fedrenes misgjerninger.
Og Israels Sæd adskilte sig fra alle Fremmedes Børn, og de stode og bekjendte dens Synder og deres Fædres Misgjerninger.
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
Og Israels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og stod og bekjente sine synder og fedres misgjerninger.
The descendants of Israel separated themselves from all foreigners and stood and confessed their sins and the iniquities of their ancestors.
Isrels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels etterkommere skilte seg fra fremmede folk, og de stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skiltet seg fra folket fra andre nasjoner og bekjente sine synder og fedrenes ugjerninger.
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
and separated the sede of Israel from all the straunge children, and stode and knowleged their synnes, and the wyckednesses of their fathers,
(And they that were of the seede of Israel were separated from all the strangers) and they stoode and confessed their sinnes and the iniquities of their fathers.
And they that were of the seede of Israel, were separated from all the straunge children, and stoode & knowledged their sinnes, & the wickednes of their fathers:
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
The seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
and the seed of Israel are separated from all sons of a stranger, and stand and confess concerning their sins, and the iniquities of their fathers,
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
And the seed of Israel made themselves separate from all the men of other nations, publicly requesting forgiveness for their sins and the wrongdoing of their fathers.
The seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
Those truly of Israelite descent separated from all the foreigners, standing and confessing their sins and the iniquities of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, kledd i sekk og med jord på seg.
3De reiste seg på sin plass og leste i lovboken til Herren, sin Gud, i seks timer; og i seks timer bekjente de, og tilbad Herren sin Gud.
4Deretter stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebaniah, Bunni, Sherebiah, Bani og Chenani på trappen til levittene, og ropte med høy røst til Herren, sin Gud.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måned, den tyvende dagen i måneden; og hele folket satt på gaten foran Guds hus, skjelvende over dette og for den store regnen.
10Og presten Ezra stod opp og sa til dem: Dere har syndet og tatt fremmede koner, noe som har økt synden i Israel.
11La oss derfor bekjenne for Herren, våre fedres Gud, og gjøre det som er Hans vilje: og skill dere fra folkene i landet og fra de fremmede konene.
1Da disse lederne kom til meg og sa: Folket i Israel, prestene og levittene har ikke adskilt seg fra de andre folkeslagene, men har fulgt deres avskyeligheter og blitt blandet med kana’anittene, hittittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egyptierne og amorittene.
2For de har tatt døtre fra dem til sine sønner, og slik har det hellige folk blandet seg med folkene i disse landene; ja, prinsene og lederne har vært de mest ansvarlige for denne synden.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
4Og jeg ba til HERREN, min Gud, og bekjente min synd og sa: O Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet til dem som elsker ham og holder hans bud.
5Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer.
40Hvis de bekjenner sin ondskap og ondskapen til fedrene sine, med sin synd som de har syndet mot meg, og at de også har vandret mot meg;
1Da Ezra hadde bedt, og grått og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg en stor menighet av menn, kvinner og barn fra Israel til ham, for folkets gråt var dyp.
2Og Shekaniah, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Ezra: Vi har syndet mot vår Gud og tatt koner fra fremmede; men nå er det likevel håp for Israel med hensyn til dette.
7O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
8O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
1Så hele Israel ble registrert etter sine slektslinjer; og, se, de ble skrevet i boken av kongene i Israel og Juda, som ble ført bort til Babylon på grunn av sine synder.
2Nå var de første innbyggerne som bodde i sine områder, israelittene, prestene, levittene og Nethinim.
6Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
7Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
3Og da de hørte loven, skilte de ut fra Israel alt det blandede folket.
20Og mens jeg talte og ba, og bekjente min synd og syndene til mitt folk Israel, og fremførte min bønn for HERREN min Gud for din hellige fjell;
6La ørene dine være åpne, og øynene dine se, så du kan høre bønnene til din tjener, som jeg nå ber foran deg, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fars hus har syndet.
7Vi har handlet urett mot deg og har ikke holdt budene, lovene eller dommene som du befalte din tjener Moses.
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
21Og Israels barn, som var kommet tilbake fra fangenskap, og alle som hadde skilt seg fra de urene fra folkeslagene, for å søke Herren, Israels Gud, spiste.
6For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
13Og etter alt som har skjedd oss på grunn av våre onde gjerninger og vårt store overtramp, der du, vår Gud, har straffet oss mindre enn det vi fortjener og har gitt oss en slik frelse;
14Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
15O Herren Gud av Israel, du er rettferdig; vi står her, redde, som vi er i dag: se, vi står foran deg med våre overtredelser, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
28Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, Nethinim, og alle som hadde skilt seg fra de andre folkene for å følge loven til Gud, inkludert deres kvinner, sønner og døtre, hver og en med kunnskap og forståelse;
29De samlet seg om brødrene, adelsmennene, og inngikk en forbannelse og en ed, om å følge Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og forplikte seg til å overholde alle våre Herres, Herren, bud, dommer og forskrifter;
33Når ditt folk Israel blir slått ned for fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, og bekjenner ditt navn, og ber, og gjør supplication til deg i dette huset:
34Da hør i himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og før dem tilbake til landet som du gav til deres fedre.
1Og da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én kropp i Jerusalem.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
11Ja, hele Israel har brutt loven din, og vi har ikke adlydt deg; derfor har forbannelsen blitt utgytt over oss, og edene som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.
25Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
13Bare erkjenn din ondskap, at du har overtrådt Herren din Gud og har spredd deg til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke fulgt min røst, sier Herren.
16Og fangene gjorde som så. Og Ezra, presten, med visse høvdinger fra fedrene, etter fedrenes hus, og alle av dem med navn, ble skilt ut og satte seg ned første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
13Men folket er mange, og det regner mye, så vi kan ikke stå ute; dette er ikke en sak som kan ordnes på en eller to dager; for vi er mange som har syndet i denne saken.
47Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
24Og hvis ditt folk Israel slårss mot fienden, fordi de har syndet mot deg; og skal vende om og bekjenne ditt navn, og be og be om nåde foran deg i dette huset;
25Så hør fra himmelen, og tilgi synden til ditt folk Israel, og bring dem tilbake til landet som du gav dem og deres fedre.
30Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte prestene og levittene i sine oppgaver, hver enkelt i sitt arbeid.
4Da samlet det seg folk til meg som fryktet Herren, på grunn av syndene til dem som var bortført; og jeg satt forundret inntil kveldsofferet.
11Israel har syndet, og de har også brutt min pakt som jeg befalte dem. De har tatt av det forbudte, de har også stjålet, løyet, og gjemt det blant sine egne eiendeler.
21En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
26Som tyven skammer seg når han blir funnet, så er Israels hus skamfullt; de, deres konger, deres fyrster, deres prester, og deres profeter,