Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, så skal dere få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det bedre i Egypt. Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellig dere til i morgen, så skal dere få spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, så dere skal spise.
Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Tell the people: Consecrate yourselves for tomorrow, and you will eat meat. The LORD heard you when you wailed, ‘If only we had meat to eat! We were better off in Egypt!’ Now the LORD will give you meat to eat, and you will eat it.
Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
Og til Folket skal du sige: Helliger eder til imorgen, saa skulle I æde Kjød; thi I have grædt for Herrens Øren og sagt: Hvo vil give os Kjød at æde? thi det gik os vel i Ægypten; derfor vil Herren give eder Kjød, at I skulle æde.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
And say to the people, Sanctify yourselves for tomorrow, and you shall eat meat; for you have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us meat to eat? for it was well with us in Egypt; therefore the LORD will give you meat, and you shall eat.
Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise; for dere har gråtet innfor Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det gikk oss godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.
Si til folket, Rens dere for i morgen, for dere skal få kjøtt å spise: for dere har klaget til Herren og sagt, Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi levde godt i Egypt: derfor vil Herren gi dere kjøtt, og det skal være mat for dere;
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
And saye vnto ye people: halowe youre selues agenst to morow that ye maye eate flesh for ye haue whyned in the eares of the Lorde saynge: who shall geue vs flesh to eate for we were happie when we were in Egipte? therfore the Lorde will geue you flesh and ye shall eate:
And vnto ye people thou shalt saye: Sactifye yor selues agaynst tomorow, yt ye maye eate flesh: for youre wepynge is come into the eares of the LORDE, ye that saye: Who shal geue vs flesh to eate? for we were well at ease in Egipte. Therfore shal the LORDE geue you flesh to eate,
Furthermore thou shalt saye vnto the people, Bee sanctified against to morowe, and yee shall eate flesh: for you haue wept in the eares of the Lord, saying, Who shall giue vs flesh to eate? For we were better in Egypt: therefore the Lorde will giue you flesh, and ye shall eate.
And say thou vnto the people, Be halowed agaynst to morowe, and ye shall eate fleshe: for your whyning is in the eares of the Lorde, seyng ye sayd, Who shall geue vs fleshe to eate? we were happy in Egypt: Therefore the Lorde wyll geue you fleshe, and ye shall eate.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to morrow, and ye shall eat flesh: for ye have wept in the ears of the LORD, saying, Who shall give us flesh to eat? for [it was] well with us in Egypt: therefore the LORD will give you flesh, and ye shall eat.
Say you to the people, Sanctify yourselves against tomorrow, and you shall eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Yahweh will give you flesh, and you shall eat.
`And unto the people thou dost say, Sanctify yourselves for to-morrow, and ye have eaten flesh (for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who doth give us flesh? for we `had' good in Egypt) -- and Jehovah hath given to you flesh, and ye have eaten.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say thou unto the people, Sanctify yourselves against to-morrow, and ye shall eat flesh; for ye have wept in the ears of Jehovah, saying, Who shall give us flesh to eat? for it was well with us in Egypt: therefore Jehovah will give you flesh, and ye shall eat.
And say to the people, Make yourselves clean before tomorrow and you will have flesh for your food: for in the ears of the Lord you have been weeping and saying, Who will give us flesh for food? for we were well off in Egypt: and so the Lord will give you flesh, and it will be your food;
"Say to the people, 'Sanctify yourselves against tomorrow, and you will eat flesh; for you have wept in the ears of Yahweh, saying, "Who will give us flesh to eat? For it was well with us in Egypt." Therefore Yahweh will give you flesh, and you will eat.
“And say to the people,‘Sanctify yourselves for tomorrow, and you will eat meat, for you have wept in the hearing of the LORD, saying,“Who will give us meat to eat, for life was good for us in Egypt?” Therefore the LORD will give you meat, and you will eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
11Og Herren talte til Moses og sa:
12«Jeg har hørt klagene til Israels barn; si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mettet med brød; og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.»
13Og det skjedde at om kvelden kom vaktelene og dekket leiren; og om morgenen lå dugg rundt leiren.
19Dere skal ikke spise én dag, eller to dager, eller fem dager, verken ti dager, eller tyve dager;
20Men i en hel måned, til det strømmer ut av nesene deres, og blir avskyelig for dere; fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for ham og sagt: Hvorfor måtte vi forlate Egypt?
21Og Moses sa: Folket, som jeg er midt blant, er sekshundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22Skal flokkene og hjordene slaktes for dem, så de kan bli mette? Eller skal alle havets fisker samles for å gi dem mat?
4Og den blandede folkemengden som var blant dem, begynte å lengte etter noe; og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
3Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen for dere; og folket skal gå ut og samle det de trenger hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.»
5Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet; og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.
6Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: «Om kvelden skal dere vite at Herren har ført dere ut av Egyptens land.»
7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han hører deres klager mot Herren; hva er vi, at dere klager mot oss?
8Og Moses sa: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og om morgenen brød som metter dere; for Herren hører deres klager som dere retter mot ham; hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
9Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom nær til Herren, for han har hørt deres murmurer.»
32Og Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det, så det kan bevares for deres generasjoner; så de kan se brødet som jeg har gitt dere å spise i ørkenen, da jeg førte dere ut av Egypt.»
31Og det kom en vind fra Herren som brakte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, som om det var en dags reise på den ene siden, og som om det var en dags reise på den andre siden, rundt omkring leiren, og som var to alen høyt over jorden.
32Og folket sto opp hele den dagen, og hele natten, og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene; den som samlet minst, samlet ti homer, og de bredte dem utover for seg selv rundt omkring leiren.
33Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest.
23Og han sa til dem: «Dette er det som Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren; forbered det dere vil bake i dag, og kok det dere vil koke; og det som blir til overs, legg bort til dere til morgenen.»
15Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
16Dette er det som Herren har befalt: Samle av det hver mann etter sitt behov, en omer for hver mann, etter antallet av deres familiemedlemmer; la hver av dem ta for dem som er i teltene deres.
1Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
25Og Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det en sabbat for Herren; i dag skal dere ikke finne det på marken.»
5Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
17Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene.
6Men nå er sjelen vår tørr; vi har ingenting, unntatt denne mannaen, som vi ser foran oss.
18Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg fører dere til,
20Når Herren deres Gud vil utvide grensene deres, som han har lovet dere, og dere skal si: Jeg vil spise kjøtt, fordi sjelen deres lengter etter å spise kjøtt; da kan dere spise kjøtt, hva deres sjel ønsker etter.
27Vi vil gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han skal befale oss.
18Og de skal høre din røst; og dere og de eldste i Israel skal komme til Egypters konge, og dere skal si til ham: Herren, hebréenes Gud, har møtt oss; og nå ber vi deg: La oss gå tre dager ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
7Og du skal steke og spise det på det stedet som Herren din Gud skal velge; og du skal komme tilbake om morgenen til teltene dine.
3Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
9Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.
1Og Herren talte til Moses, som sa:
18Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.
21Slik sier Herren over hærer, Israels Gud: Sett deres brennoffer i stedet for deres slaktoffer, og spis kjøtt.
25Og Moses sa: Du må også gi oss ofringer og brennoffer, så vi kan offrere til Herren vår Gud.
13Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.»
17Og Herren talte til Moses og sa:
40Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.
27Han regnet også kjøtt over dem som støv, og fugler med fjær, lik sanden ved havet.
15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
1Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.
1Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten.
11Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt?