4 Mosebok 13:31

Norsk King James

Men mennene som gikk opp med ham sa: Vi kan ikke gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:28 : 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
  • Jos 14:8 : 8 Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.
  • 4 Mos 32:9 : 9 For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
  • Hebr 3:19 : 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:1 : 1 Hør, Israel: I dag skal du krysse Jordan for å gå inn for å ta besittelse av nasjoner som er større og mektigere enn deg selv, byer som er store og omkranset av murverk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30Og Caleb stilte folket foran Moses og sa: La oss gå opp straks og ta det i eie; for vi kan overvinne det.

  • 82%

    24Og de snudde seg og dro opp i fjellet, og kom til Esjkol-dalen og utforsket den.

    25Og de tok med seg frukt fra landet i hendene sine, og brakte det ned til oss, og fortalte oss at det var et godt land som Herren vår Gud gir oss.

    26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herren, deres Guds befaling:

    27Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

    28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.

    29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, og vær ikke redde for dem.

  • 81%

    32De brakte frem en negativ rapport om landet de hadde speidet ut for Israels barn og sa: Landet vi utforsket, er et land som fortærer innbyggerne; alle folkene vi så der, var store.

    33Og der så vi kjemper, anakittene, som er av kjempene; vi så på oss selv som gresshopper, og slik var vi i deres øyne.

  • 76%

    27Og de sa til ham: Vi kom til landet som du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning; her er frukten.

    28Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og meget store; i tillegg så vi anakittene der.

  • 9For da de dro opp til Eshkol-dalen og så landet, motvirket de hjertet til Israels barn, så de ikke skulle gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 9Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.

  • 73%

    9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.

    10Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."

  • 2Et folk som er stort og høyt, Anaks barn, som du kjenner, og om hvem du har hørt si: Hvem kan stå imot Anakim?

  • 72%

    17Moses sendte dem for å speide i Kanaan og sa: Gå denne veien sørover og dra opp i fjellet.

    18Se på landet, hvordan det er; og på folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.

  • 72%

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, i samsvar med alt Herren, vår Gud, befalte oss. Og da hver mann hadde belte på seg krigeredskapene, var dere klare til å gå opp i fjellet.

    42Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.

  • 9Men gjør ikke opprør mot Herren; unngå frykt for folket i landet, for de er brød for oss. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss; frykt dem ikke.»

  • 71%

    21Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: gå opp og ta det i eie, som Herren Gud av dine fedre har sagt til deg; frykt ikke, og bli ikke modløs.

    22Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.

  • 42Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere; da vil dere bli rammet av fiendene deres.

  • 14Tvert imot, du har ikke brakt oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arverett til jorder og vingårder. Vil du virkelig gjøre oss blinde? Vi vil ikke komme opp.

  • 70%

    17Men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted: og våre små skal bo i de befestede byene på grunn av innbyggerne i landet.

    18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus, før Israels barn har fått hver sin arv.

  • 70%

    21Så de gikk opp og utforsket landet fra ørkenen ved Zin til Rehob, så langt som folk kommer til Hamath.

    22De dro opp fra sør og kom til Hebron, hvor Ahiman, Sheshai og Talmai, anakittene, var. (Hebron ble bygget syv år før Zoan i Egypt.)

  • 14Hvordan sier dere: Vi er mektige og sterke menn til krig?

  • 9Og han sa til sitt folk: Se, folket av Israels barn er større i tall og mektigere enn vi:

  • 3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?

  • 24Og de sa til Josva: Sannelig, Herren har overgitt oss hele landet; for alle innbyggerne i landet er redde for oss.

  • 7De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.»

  • 11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra og med tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, til Isak og til Jakob; fordi de ikke har fulgt meg helt og holdent.

  • 13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet og ikke adlyde Herren vår Guds stemme,

  • 8Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.

  • 7Og hvorfor skremmer dere Israels barn fra å gå inn i landet som Herren har gitt dem?

  • 36Fra Aroer, som ligger ved elven Arnon, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ikke en by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overga alt til oss.

  • 9Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.

  • 5Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.

  • 1Så snudde vi oss og gikk opp til Bashan; og Og, kongen av Bashan, kom ut mot oss med hele sitt folk for å kjempe ved Edrei.

  • 32Vi vil gå over bevæpnet foran Herren inn i Kanaans land, slik at eiendommen vår på denne siden av Jordan kan bli vår.

  • 3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»

  • 12Og Moses sendte bud til Datan og Abiram; de svarte: 'Vi vil ikke komme opp:'

  • 40Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.»