Salmenes bok 139:17
Hvor dyrebare er dine tanker om meg, Herre! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker om meg, Herre! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er de tankene du har for meg, Gud! Hvor store er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er deres mengde!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud; hvor stor er summen av dem!
Og for meg, hvor dyrebare er dine tanker, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, o Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er, Gud, hvor veldig er summen av dem!
How precious to me are Your thoughts, God! How vast is the sum of them!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Derfor, o Gud! hvor dyrebare ere dine Tanker for mig, hvor mange ere deres Summer!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldige er ikke summen av dem!
How precious also are Your thoughts to me, O God! How great is the sum of them!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stort er deres antall!
How deare are yi coucels vnto me o God? O how greate is the summe of them?
Howe deare therefore are thy thoughtes vnto me, O God! how great is ye summe of them!
Howe pretious be thy cogitations towardes me O God? howe greatly be the summe of them increased?
¶ How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is the sum of them!
And to me how precious have been Thy thoughts, O God, how great hath been their sum!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
How dear are your thoughts to me, O God! how great is the number of them!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is the sum of them!
How difficult it is for me to fathom your thoughts about me, O God! How vast is their sum total!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hvis jeg skulle telle dem, er de flere enn sandkornene; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
13For du har dannet meg; du har formet meg i mors liv.
14Jeg vil prise deg; for jeg er fryktelig og underfullt laget; underfulle er dine verk, og min sjel vet det vel.
15Min kropp var ikke skjult for deg, da jeg ble dannet i det skjulte, og på underfullt vis dannet i jorden.
16Dine øyne så mitt legeme da jeg ennå var ufullkomment; og i din bok var alle mine lemmer skrevet, som i fortsettelsen ble dannet, før noen av dem eksisterte.
5Herre, hvor mektige er dine verk! Og dine tanker er veldig dype.
5Mange, o Herre min Gud, er dine underverk som du har gjort, og dine tanker for oss: de kan ikke telles; jeg kan ikke uttrykke dem, og tale om dem, de er flere enn jeg kan telle.
23Søk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.
1Herre, du har gransket meg og kjent meg.
2Du kjenner når jeg sitter ned og når jeg står opp; du forstår mine tanker på avstand.
3Du omgir mine veier og min hvile, og kjenner alle mine stier godt.
4For det finnes ikke et ord på min tunge; se, Herre, du vet det hele.
5Du har omringet meg bak og foran, og lagt hånden din på meg.
6Slik kunnskap er underfull for meg; den er høy, jeg kan ikke forstå den.
7Hvor kan jeg gå fra din ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra ditt nærvær?
8Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; hvis jeg legger meg i helvete, er du der.
9Hvis jeg tar morgenens vinger og bor i de ytterste delene av havet,
10Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal støtte meg.
19I mengden av mine tanker gleder dine trøster sjelen min.
159Vurder hvor jeg elsker dine forskrifter: gi meg liv, Herre, i samsvar med din barmhjertighet.
7Hvor stor er din godhet, Gud! Derfor setter menneskets barn sin lit under skyggen av dine vinger.
12Jeg vil også tenke på alt ditt verk og tale om dine gjerninger.
30Men selv hårene på hodet deres er alle talt.
97MEM. O, hvor jeg elsker din lov! Det er min meditasjon hele dagen.
8Du teller mine omstreifelser: legg mine tårer i din flaske; er de ikke i din bok?
73JOD. Dine hender har laget meg og formet meg: gi meg forståelse så jeg kan lære dine bud.
3Når jeg betrakter himmelen, verkene dine, månen og stjernene som du har gjort;
16For nå teller du mine skritt; ser du ikke til synden min?
103Hvor søte er dine ord for min smak! Ja, søtere enn honning for min munn!
11Herren kjenner menneskets tanker; de er tomhet.
1Bevar meg, Gud! I deg setter jeg min tillit.
19Å, hvor stor er din godhet, som du har lagt opp til dem som frykter deg; som du har utført for dem som stoler på deg foran menneskene!
24O Herre, hvor mangfoldige er dine verk! I visdom har du gjort alt; jorden er full av dine rikdommer.
27Se, jeg vet hva dere tenker, og hvilke urettferdige tanker dere har om meg.
19Din rettferdighet, O Gud, er høy, du som har gjort store ting: O Gud, hvem er som deg!
5Jeg husker de gamle dager; jeg mediterer over alt du har gjort; jeg tenker over verket av dine hender.
15Dyrebar er døden til hans hellige i Herrens øyne.
27La meg forstå veien til dine forskrifter: så skal jeg tale om dine underfulle gjerninger.
9Vi har tenkt på din troskap, O Gud, midt i ditt tempel.
140Ditt ord er meget rent: derfor elsker din tjener det.
3HERRE, hva er mennesket, at du bryr deg om ham! eller menneskesønnen, at du ser til ham!
129PE. Dine vitnesbyrd er underfulle: derfor holder min sjel dem.
6Når jeg husker på deg i min seng, og tenker på deg om natten.
167Min sjel har holdt dine vitnesbyrd; og jeg elsker dem veldig.
17Og dette var en liten ting for deg, Gud; du har også talt om din tjener sin ett for lengre tid fremover og har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
127Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull; ja, mer enn fint gull.
10Med hele mitt hjerte har jeg søkt deg: La meg ikke avvike fra dine bud.
7Jeg vil glede meg over din barmhjertighet; for du har sett min nød; du kjenner min sjel i motgang.
14Men jeg stolte på deg, Herre: jeg sa, Du er min Gud.
17O Gud, du har lært meg fra min ungdom; og hittil har jeg forklart dine underfulle gjerninger.