Salmenes bok 99:7
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
13Du kom også ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen, og gav dem rettferdige lover, sanne forskrifter og bud.
14Og du gjorde dem kjent med din hellige sabbat, og ga dem påbud, regler og bud ved Moses, din tjener.
15Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
6Moses og Aron var prester hos ham, og Samuel blant dem som påkalte hans navn; de kalte på Herren, og han svarte dem.
8Du svarte dem, O Herren vår Gud: du var en Gud som tilgav dem, selv om du straffet for deres synder.
19Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
20Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.
9Og det skjedde, da Moses gikk inn i tabernaklet, at den skylignende søylen senket seg og stod ved døråpningen til tabernaklet, og Herren talte med Moses.
10Og hele folket så den skyaktige søylen stå ved tabernaklets dør; og hele folket reiste seg og tilbad, hver mann ved sin teltåpning.
15Og den dagen da tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, teltet for vitnesbyrdet. Om kvelden hadde det utseende som ild, fram til morgen.
16Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens utseende om natten.
17Og når skyen ble løftet fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og på det stedet hvor skyen hvilte, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over tabernaklet, hvilt de i teltene sine.
19Og når skyen ble liggende over tabernaklet i mange dager, da fulgte Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Og slik var det når skyen var over tabernaklet; ifølge Herrens befaling ble de i teltene sine, og ifølge Herrens befaling brøt de opp.
14Også om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med lys fra ild.
15Og Herren viste seg i forsamlingen i en sky som en søyle; og skyens søyle sto over døren til forsamlingen.
14De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, så folket kan høre når jeg taler til deg, og de skal alltid ha tillit til deg.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en sky av pillarer, for å lede dem på veien; og om natten i en ildpilar, for å gi dem lys; så de kunne gå både dag og natt:
22Han tok ikke bort sky-pilaren om dagen, heller ikke ildpilaren om natten, fra foran folket.
33Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
23Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling brøt de opp: de overholdt Herrens befaling, etter Herrens befaling gjennom Moses.
16Og Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte Han på Moses ut av skyens midte.
39Han bredte en sky for å beskytte dem; og ild for å gi lys om natten.
10Og det skjedde, da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, at de så mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Og Herren talte til Moses og sa:
89Og når Moses gikk inn i menighetens tabernakel for å snakke med ham, hørte han stemmen til en som talte til ham fra nåde-stolen som var over vitnesbyrdets ark, fra mellom de to kerubene: og han talte til ham.
13Og han kunngjorde sin pakt for dere, som han befalte dere å følge, nemlig de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
7Og Herren talte til Moses og sa:
37Men hvis skyen ikke ble hevet, reiste de ikke før dagen den ble hevet.
38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og ild var over det om natten, i alle Israels hus, gjennom alle deres reiser.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han som fikk livsbringende budskap for å gi oss.
1Og Herren talte til Moses, og sa:
34Og Guds sky var over dem om dagen, når de dro ut av leiren.
7Og Moses samlet folkets eldste og la frem for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.
5Og de brakte det som Moses befalte foran tabernaklet for forsamlingen; og hele folket kom nær og stod foran Herren.
4Og Herren talte til Moses og sa,
5Og Herren nedsteg i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
17Og Herren sa til meg: De har talt riktig om det de har sagt.
5For han har opprettet et vitnesbyrd i Jakob og gitt en lov til Israel, som han ba våre fedre om å gjøre kjent for sine barn.
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Herren sa til Moses:
31Da Moses så det, undret han seg over synet; og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham,
34Da dekket en sky teltet for menigheten, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og Herren talte til Moses og sa:
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er hans trons sete.
11Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?