Johannes' åpenbaring 19:12
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og han var iført en kappe dyppet i blod; og hans navn blir kalt Guds Ord.
14Og troppene som var i himmelen, fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvite og rene.
15Og ut av munnen hans kom et skarpt sverd, med hvilket han skal slå nasjonene; og han skal herske over dem med jernstav; og han tråkker vinpressen av den allmektiges vrede.
16Og på kappen hans og på låret hans er et navn skrevet: KONGENES KONGE OG HERRENES HERRE.
17Og jeg så en engel stå i solen; og han ropte med høy stemme til alle fuglene som flyr midt i himmelen: Kom og samle dere til festmåltid til den store Gud;
12Og jeg snudde meg for å se stemmen som talte med meg, og da så jeg syv gyldne lysestaker;
13Og midt imellom de syv lysestakene stod en som liknet på Menneskesønnen, kledd i en kappe som nådde ned til føttene, og med et belte av gull om brystet.
14Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;
15Og hans føtter var som rent metall, som hadde blitt brent i en ovn; og hans røst var som lyden av mange vann.
16Og han hadde syv stjerner i sin høyre hånd; og ut av munnen hans gikk et skarpt, dobbeltsidig sverd; og hans ansikt skinte som solen.
17Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
18Jeg er han som lever, og var død; og se, jeg lever for alltid, Amen; og jeg har nøklene til døden og helvete.
19Skriv de tingene som du har sett, og de tingene som er, og det som skal være heretter;
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, det var en hvit hest; og han som satt på den, ble kalt Trofast og Sann, og i rettferdighet dømmer og fører krig.
2Og jeg så, og se, en hvit hest; og den som satt på den hadde en bue; og han fikk en krone; og han drog ut for å triumfere.
4Og de skal se hans ansikt, og hans navn skal være skrevet i pannen deres.
17Den som har ører, la ham høre hva Ånden sier til menighetene; til den som seirer vil jeg gi å spise av det skjulte manna, og gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet, som ingen kjenner, unntatt den som mottar det.
18Og til engelen i menigheten i Thyatira skriv; disse tingene sier Guds Sønn, som har øyne som en flamme av ild, og føtter som er som fin bronse;
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
7Se, han kommer med skyene; og hvert øye skal se ham, og de som stakk ham; og alle folk på jorden skal klage over ham. Ja, Amen.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet Sønnen av mennesket, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
1Og jeg så, og se, et Lam sto på Sion-fjellet, og sammen med ham sto det hundre og fire og førti tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på pannen.
17Og slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem, med brystplater av ild, akvamarin og svovel; og hodene på hestene var som løvers hoder; og ut av munnen deres kom ild, røyk og svovel.
1Og jeg stod på sanden ved havet, og så et dyr stige opp av havet, som hadde syv hoder og ti horn; og på hornene hadde det ti kroner, og på hodene hadde det blasfemiens navn.
1Og jeg så en annen kraftig engel komme ned fra himmelen, iført en sky: og en regnbue var over hodet hans, og ansiktet hans skinte som solen, og føttene hans var som ildsøyler:
2Og han hadde en liten åpen bok i hånden: og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden,
1Og jeg så i hans høyre hånd, han som sitter på tronen, en bok som var skrevet både inni og utenpå, som var forseglet med syv segl.
2Og jeg så en sterk engel som roper med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og løse seglene?
9Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.
11Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den, fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet; og det ble ikke funnet noe sted for dem.
12Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i tempelet til min Gud, og han skal ikke gå ut derfra; og jeg vil skrive på ham navnet til min Gud, og navnet til byen min Gud, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud; og jeg vil skrive på ham mitt nye navn.
3Og en annen undere viste seg i himmelen; og se, en stor rød drage, med syv hoder og ti horn, og syv kroner på hodene.
14Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem; for han er Herren over herrene, og Konge over kongene; og de som er sammen med ham, er kalt, og utvalgt, og trofast.
15Og han sa til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk, og mengder, og nasjoner, og tunger.
5Og på pannen hennes var det skrevet et navn: MYSTERIE, BABYLON DEN STORE, MOR TIL HORENE OG AVSKYELIGHETENE PÅ JORDEN.
3Og han som satt der, så ut som en jaspis og en sardius; og det var en regnbue rundt tronen, i syn som en smaragd.
2Og jeg så som et hav av glass blandet med ild; og de som hadde vunnet seieren over dyret, over bildet hans, over merket hans, og over nummeret til navnet hans, sto på havet av glass, med Guds harper.
5Og fra Jesus Kristus, som er det trofaste vitnet, den første, og kongen over jordens konger. Til ham som elsket oss, og vasket oss fra våre synder i sitt eget blod,
21Og de resterende ble drept med sverdet som kom ut av munnen hans; og alle fuglene ble mettet med deres kjøtt.
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dom ble gitt til dem. Jeg så sjelene til dem som var halshugget for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og heller ikke hadde fått merkene på pannen eller hånden; og de levde og hersket med Kristus i tusen år.
6Hans kropp var som beryl, og ansiktet hans lyste som lyn; øynene hans var som flammer, armene og føttene hans lyste som polert messing, og stemmen hans hørtes ut som lyden av en mengde.
3Så førte han meg bort i ånden til ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, fullt av blasfemiske navn, som hadde syv hoder og ti horn.
6Og jeg så, og se, blant tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, stod et slaktet Lam med syv horn og syv øyne, som er de syv Guds Ånder sendt ut til hele jorden.
2Som gav vitnesbyrd om Guds ord, vitnesbyrdet om Jesus Kristus, og alt han så.
7Og de så ut som krigsberedt hester; og på hodene deres hadde de gullkranser, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.
7Og engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg vil fortelle deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
9Og han sa til meg: Skriv, velsignede er de som er kalt til bryllupsfesten til Lammet. Og han sa til meg: Disse er de sanne ordene fra Gud.
3Og jeg så ett av hodene som var såret til døden; men det dødelige såret ble helbredet, og hele verden undret seg over dyret.
6Og jeg hørte som lyden av en stor folkemengde, og som lyden av mange vann, og som lyden av mektige torden: Halleluja! For Herren Gud, den allmektige, regjerer.
3Hans ansikt var som lyn, og klærne hans var hvite som snø.