Romerbrevet 11:20
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! de ere afbrudte ved Vantro, men du staaer ved Troen; vær ikke hovmodig, men frygt!
Well; because of unbelief they were bken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Vel, det var på grunn av vantro at de ble brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Well said. Because of unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear.
Det er sant; de ble brutt av på grunn av sin vantro, men du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;
av vantro ble de brutt av, og du står ved troen; vær ikke hovmodig, men frykt;
Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
Thou sayest well: because of vnbeleve they are broken of and thou stondest stedfast in fayth.
Thou sayest well. They are broken of because off their vnbeleue, but thou stondest thorow beleue
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
Well: because of vnbeliefe, they were broken of, and thou stodest stedfast in fayth. Be not hye mynded, but feare.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
by unbelief they were broken off, and thou hast stood by faith; be not high-minded, but be fearing;
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Truly, because they had no faith they were broken off, and you have your place by reason of your faith. Do not be lifted up in pride, but have fear;
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
Granted! They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
16Hvis førstefrukten er hellig, så er deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
17Og hvis noen av greinene er brutt av, og du, som er en vill oliventre, er blitt podet inn blant dem, og sammen med dem deltar i roten og fettet fra oliventreet;
18Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.
19Du vil si da: Greinene ble brutt av, så jeg kunne bli podet inn.
21For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
22Se derfor Guds godhet og alvor: over dem som falt, alvor; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
23Og de også, hvis de ikke forblir i vantro, skal bli podet inn; for Gud er i stand til å podet dem på nytt.
24For hvis du ble kuttet ut av det oliventreet som er vill av natur, og ble podet imot natur inn i et godt oliventre, hvor mye mer skal disse, som er de naturlige greinene, bli podet inn i sitt eget oliventre?
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet, så dere ikke skal være kloke i deres egne øyne; delvis blindhet har skjedd for Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
10La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se, og la deres rygg alltid bøye seg.
11Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
12Nå, hvis deres fall førte til verdens rikdom, og deres avtakelse førte til hedningenes rikdom; hvor mye mer skal deres fylde føre til?
28Når det gjelder evangeliet, er de motstandere på deres vegne; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
29For Guds gaver og kall er uten anger.
30For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,
31Slik har også disse nå ikke trodd, så de også kan få hans barmhjertighet gjennom dere.
32For Gud har stengt alle inne i vantro, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
3Men hva om noen ikke tror? Skal deres vantro påvirke Guds troskap?
32Hvorfor? Fordi de ikke søkte det av tro, men som om det kom fra lovens gjerninger. For de snublet over den snublesteinen.
33Som skrevet står: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en stein til anstøt; og den som tror på ham, skal ikke bli til skam.
1Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han ber til Gud mot Israel og sier:
12Derfor, den som mener han står, må passe seg så han ikke faller.
5Slik står det også nå et rest som er bevart ved nåde.
6Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
7Hva så? Israel har ikke fått det han søkte, men utvelgelsen har fått det, mens de andre ble blinde.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en søvnens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre; helt til i dag.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg, og toppen din har steget blant de tjukke greinene, og hjertet ditt er opphøyet,
21For nå er dere til ingen nytte; dere ser min undergang og blir redde.
6Hvis en mann ikke blir i meg, blir han kastet ut, som en gren, og visner; og menn samler dem og kaster dem i ilden, og de blir brent.
12Ta dere i akt, brødre, så det ikke finnes hos noen av dere et ondt hjerte av vantro, som vender seg bort fra den levende Gud.
19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
40Gud hadde forberedt noe bedre for oss, slik at de uten oss ikke skulle bli fullkomne.
40Vær derfor på vakt, så det ikke kommer over dere hva som tales om i profetene.
5De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
6Ikke slik at Guds ord er blitt uten virkning. For ikke alle som er av Israel, er Israel:
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
20Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.
17Så kommer troen av det som høres, og hørsel av Kristi ord.
11La oss derfor streve for å komme inn i den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.
11For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli tillagt skam.
15Se til at ingen svikter Guds nåde; at ikke en rot av bitterhet springer opp og plager dere, og mange blir besmittet;
19Men jeg sier, Kjenner ikke Israel dette? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på dem som ikke er folk, og på en uforstandig nasjon vil jeg tenne min vrede.
19og ikke holder fast ved hodet, fra hvilket hele legemet, ved ledd og bånd, får sin næring og holdes sammen, og vokser med Guds vekst.
1La oss derfor frykte, for at vi har fått et løfte om å komme inn i hans hvile, så ingen av dere skal gå glipp av det.
31Det er en fryktelig ting å falle i hendene på den levende Gud.
22Fordi de trodde ikke på Gud, og stolte ikke på hans frelse.
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
16Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.