Romerbrevet 4:16
Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, han som er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for alle etterkommerne – ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle,
Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.
Derfor er det ut fra tro, for at det skal være etter nåde; slik at løftet skal være fast for hele hans etterkommere; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av troen til Abraham; han er far til oss alle,
Derfor er løftet ved troen, for at det kunne være av nåde, og stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde; så løftet kan være sikkert for hele avkommet; ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som er av Abrahams tro; som er vår alles far,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for de som er av loven, men også for de som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem som er av loven, men også dem som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det gjennom tro, slik at det kan skje ved nåde, for at løftet skal være sikkert for alle etterkommere, ikke bare for dem som tilhører loven, men også for dem som følger troen til Abraham, som er vår felles far,
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore, the promise comes by faith, that it may be according to grace, so that it might be guaranteed to all the offspring—not only to those who are of the law, but also to those who share the faith of Abraham, who is the father of us all.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er Forjættelsen ved Tro, saa at den (gives) af Naade, paa det at den maa staae fast for den ganske Æt, ikke alene for den, som haver Loven, men og for den, som haver Abrahams Tro, hvilken er alles vores Fader,
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the pmise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
Derfor er arven av tro, for at den kan være av nåde, slik at løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle.
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end that the promise might be sure to all the descendants; not to those only who are of the law, but also to those who are of the faith of Abraham, who is the father of us all,
Derfor er det av tro, for at det kan være av nåde, slik at løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan være sikkert for hele ætten; ikke bare for dem av loven, men også for dem av Abrahams tro, som er far for oss alle.
Therfore by fayth is the inheritauce geven that it myght come of faveour: and the promes myght be sure to all the seed. Not to them only which are of the lawe: but also to them which are of the fayth of Abraham which is the father of vs all.
Therfore was the promes made thorow fayth, that it myght come off fauoure, wherby the promesse myghte be made sure vnto all the sede: not onely vnto him which is off the lawe, but also vnto him that is of the faith of Abraha which is the father of vs all.
Therefore it is by faith, that it might come by grace, and the promise might be sure to all the seede, not to that onely which is of the Lawe: but also to that which is of the faith of Abraham, who is the father of vs all,
Therefore by fayth is the inheritaunce geuen that it might come by grace, that the promise myght be sure to all ye seede, not to that only which is of the lawe, but to that also which is of the fayth of Abraham, which is the father of vs al.
Therefore [it is] of faith, that [it might be] by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
Because of this `it is' of faith, that `it may be' according to grace, for the promise being sure to all the seed, not to that which `is' of the law only, but also to that which `is' of the faith of Abraham,
For this cause `it is' of faith, that `it may be' according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this cause [it is] of faith, that [it may be] according to grace; to the end that the promise may be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all
For this reason it is of faith, so that it may be through grace; and so that the word of God may be certain to all the seed; not only to that which is of the law, but to that which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the seed, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
For this reason it is by faith so that it may be by grace, with the result that the promise may be certain to all the descendants– not only to those who are under the law, but also to those who have the faith of Abraham, who is the father of us all
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Kommer denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at tro ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble det da regnet? Mens han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det skjedde ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han fikk tegnet på omskjærelse, et segl på rettferdigheten av den tro han hadde da han fortsatt var uomskåret; for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, slik at rettferdighet også kunne bli tilregnet dem.
12Og han er far til de omskårne, ikke bare til dem som er av omskjærelsen, men også til dem som følger i fotsporene av den tro vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans avkom gjennom loven, men gjennom rettferdighet basert på tro.
14For hvis de som er av loven er arvinger, blir troen uten verdi, og løftet har ingen virkning.
15Fordi loven arbeider sinne: for hvor det ikke er lov, er det ingen overtredelse.
6Akkurat som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vet dere derfor at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham og sa: 'I deg skal alle nasjoner bli velsignet.'
9Så da er de som er av tro velsignet sammen med troens Abraham.
17Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.
18Som mot håp trodde på håp, at han skulle bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som var sagt, Så skal din ætt være.
19Og uten å være svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp som død, da han var omtrent hundre år gammel, eller døden i Saras livmor.
14Slik kan Abrahams velsignelse komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, så vi kan motta løftet om Ånden ved tro.
15Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
16Nå ble løftene gitt til Abraham og hans avkom. Han sier ikke: 'Og til avkom', som om det var mange, men som med ett: 'Og til ditt avkom', som er Kristus.
17Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
18For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
1Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
3Hva sier skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Nå, til ham som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som et krav.
5Men til ham som ikke gjør gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet til rettferdighet.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isaac; den som hadde fått løftene, ofret sin eneste sønn,
18For hvem det var sagt, I Isaac skal ditt avkom kalles.
16Og vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor har vi også trodd på Jesus Kristus, slik at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger; for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.
28Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.
29Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams avkom og arvinger etter løftet.
22For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med en trellkvinne, den andre med en fri kvinne.
25Dere er profetenes barn, og av den pakt som Gud har gjort med våre fedre, idet han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter bli velsignet.
7Ikke heller, fordi de er Abrahams barn, er de også alle Guds barn; men: I Isak skal dine barn kalles.
8Det vil si, de som er barna av kjødet, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som Guds etterkommere.
27Hvor er da ros? Den er utelukket. Med hvilken lov? Av gjerninger? Nei, men ved troens lov.
28Derfor konkluderer vi at en mann blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
22Men Skriften har konkludert alt under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
4Når det gjelder meg, se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange nasjoner.
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
30Siden det er én Gud som skal rettferdiggjøre de omskårne ved tro, og de som ikke er omskåret gjennom tro.
22Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet.
23Nå var det ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24Men for oss også, som skal bli tilregnet, hvis vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
22Selv Guds rettferdighet som er ved troen på Jesus Kristus til alle og over alle troende; for det er ingen forskjell.
5De hvis fedre er, og av dem kom Kristus etter kjødet, som er over alle, Gud velsignet for alltid. Amen.
10Og ikke bare dette; men da Rebekka også hadde blitt gravid med én, med vår far Isak;
11Men at ingen menneske blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er tydelig; for den rettferdige skal leve ved tro.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.
18Siden Abraham helt sikkert skal bli en stor og mektig nasjon, og alle nasjoner på jorden skal bli velsignet gjennom ham?
11Gjennom tro fikk også Sara selv styrke til å bli gravid, og hun fødte et barn da hun var forbi fødselsalderen, fordi hun vurderte ham trofast som hadde lovet.