Ruts bok 1:16
Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg, eller vende tilbake fra å følge deg: for dit du går, vil jeg gå; og hvor du blir, vil jeg bli: ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud:
Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg, eller vende tilbake fra å følge deg: for dit du går, vil jeg gå; og hvor du blir, vil jeg bli: ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud:
Men Rut sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge etter deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og der du overnatter, vil jeg overnatte. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut sa: Bøy meg ikke fra å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg; for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud min Gud.
Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
Ruth svarte: 'Oppfordre meg ikke til å forlate deg eller snu om. For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal bli mitt folk, og din Gud min Gud.'
Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
But Ruth replied, "Do not urge me to leave you or to turn back from following you. For wherever you go, I will go, and wherever you lodge, I will lodge. Your people will be my people, and your God will be my God.
Men Rut svarte: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Og Ruth sagde: Vær mig ikke imod, at jeg skulde forlade dig og vende tilbage fra dig; thi hvor du gaaer hen, der vil jeg gaae hen, og hvor du bliver om Natten, der vil jeg blive om Natten; dit Folk er mit Folk, og din Gud er min Gud.
And th said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:
Men Rut svarte: Søk ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
And Ruth said, Do not urge me to leave you, or to turn back from following you: for where you go, I will go; and where you stay, I will stay: your people shall be my people, and your God my God:
Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut sa: Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
Ruth answered: Speake not to me therof, that I shulde forsake the, and turne backe from the: whithersoeuer thou goest, thither wil I go also: and loke where thou abydest, there wil I abide also: Thy people is my people, & thy God is my God.
And Ruth answered, Intreate mee not to leaue thee, nor to depart from thee: for whither thou goest, I will goe: and where thou dwellest, I will dwell: thy people shall be my people, and thy God my God.
And Ruth aunswered: Entreat me not to leaue thee, and to returne from after thee: for whyther thou goest, I will go also, & where thou dwellest, there I wil dwell: Thy people shalbe my people, and thy god my god:
And Ruth said, Intreat me not to leave thee, [or] to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people [shall be] my people, and thy God my God:
Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;
And Ruth saith, `Urge me not to leave thee -- to turn back from after thee; for whither thou goest I go, and where thou lodgest I lodge; thy people `is' my people, and thy God my God.
And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;
And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;
But Ruth said, Give up requesting me to go away from you, or to go back without you: for where you go I will go; and where you take your rest I will take my rest; your people will be my people, and your God my God.
Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;
But Ruth replied,“Stop urging me to abandon you! For wherever you go, I will go. Wherever you live, I will live. Your people will become my people, and your God will become my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt: Må Herren gjøre så med meg, og mer også, om noe annet enn døden skiller deg og meg.
18Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.
19Så gikk de to til Betlehem. Og det skjedde da de kom til Betlehem, at hele byen rørte seg rundt dem, og de sa: Er det dette Naomi?
4De tok seg koner av kvinnene i Moab; den ene het Orpah, og den andre het Ruth; og de bodde der omkring ti år.
5Men Mahlon og Chilion døde også, begge to; og hun sto igjen uten sine to sønner og sin ektemann.
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde besøkt sitt folk og gitt dem brød.
7Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.
8Og Naomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sitt mors hus; Herren vise vennlig imot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9Må Herren gi dere at dere kan finne hvile, hver i huset til sin ektemann. Så kysset hun dem; og de løftet sin stemme og gråt.
10De sa til henne: Sannelig, vi vil følge deg tilbake til folket ditt.
11Men Naomi sa: Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere følge meg? Er det noen sønner i magen min som kan bli deres ektemenn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en ektemann. Hvis jeg skulle si, jeg har håp, og hvis jeg skulle få en ektemann i natt og også føde sønner;
13Ville dere vente på dem til de ble voksne? Ville dere vente til dere kan få ektemenn? Nei, mine døtre; for det er meg svært trist for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
14Da løftet de igjen sin stemme og gråt; og Orpah kyssede sin svigermor, men Ruth ble ved henne.
15Og hun sa: Se, din svigerinne er gått tilbake til sitt folk og til sine guder; vend tilbake etter din svigerinne.
19Og hennes svigermor sa til henne: "Hvor har du plukket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg." Og hun viste sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: "Mannens navn som jeg arbeidet for i dag er Boaz."
20Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
21Og Ruth fra Moab sa: "Han sa også til meg: Du skal holde deg nær mine unge menn, inntil de har avsluttet hele min høst."
22Og Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: "Det er bra, min datter, at du går ut med hans piker, slik at de ikke møter deg i en annen mark."
23Så holdt hun seg nær jentene til Boaz for å plukke helt til slutten av bygg- og hvetehøsten, og hun bodde hos sin svigermor.
7Og hun sa: "La meg få plukke og samle aks etter høstfolkene blant båndene." Så kom hun, og hun har arbeidet helt fra morgenen av til nå, og har bare vært litt innom huset.
8Da sa Boaz til Ruth: "Hører du ikke, min datter? Gå ikke til en annen mark for å plukke, men bli her nær jentene mine:"
9Hold øynene dine på marken der de høster, og gå etter dem; har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har hentet."
10Da falt hun ned på ansiktet og bøyde seg til jorden, og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du kjenner meg, jeg som er en fremmed?"
11Og Boaz svarte og sa til henne: "Jeg har fått høre om alt du har gjort for din svigermor siden din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor, og landet der du er født, og kommet til et folk som du ikke kjente før."
2Og Ruth fra Moab sa til Naomi: "La meg nå gå til marken og plukke aks etter ham som jeg måtte finne nåde for i hans øyne." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
3Så gikk hun til marken og plukket aks etter høstfolkene; hun havnet i et område av marken som tilhørte Boaz, som var i slekt med Elimelech.
9Og han sa: "Hvem er du?" Og hun svarte: "Jeg er Ruth, din tjenerinne; brett derfor skjørte ditt over din tjenerinne, for du er en nær slektning."
10Og han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter; for du har vist mer godhet i den siste enden enn i begynnelsen, ved at du ikke har fulgt unge menn, verken fattige eller rike."
5Og hun sa til henne: "Alt det du sier til meg vil jeg gjøre."
10Dessuten har jeg kjøpt Ruth, Moabitten, som var Mahlons kone, for å bli min kone og føre videre navnet til den avdøde.
11Og folket som var i porten, og de eldste, sa: 'Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus, lik Rachel og Leah, som bygget opp Israels hus. Må du handle med verdighet i Ephrata og bli kjent i Betlehem.'
1Da sa Naomi, svigermoren hennes, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke hvile for deg, så det kan gå deg vel?"
22Så vendte Naomi tilbake, og Ruth moabitten, hennes svigerdatter, var med henne, som kom tilbake fra landet Moab; og de kom til Betlehem i begynnelsen av byggeshøsten.
16Og da hun kom til svigermoren sin, sa hun: "Hvem er du, min datter?" Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne.
13Så tok Boaz Ruth, og hun ble hans kone; da han ble med henne, ga Herren henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Og kvinnene sa til Naomi: 'Velsignet være Herren, som har gitt deg en slektning i dag, for at hans navn skal bli kjent i Israel.'
38Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.
39Og jeg sa til min herre, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
16Og det skal skje, hvis han sier til deg: Jeg vil ikke gå bort fra deg; fordi han elsker deg og ditt hus, fordi han trives hos deg,
30Og han svarte: Jeg vil ikke gå; men jeg vil dra til mitt eget land, og til min slekt.
31Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.
32Og det skal skje, hvis du blir med oss, skal vi også gjøre deg godt, slik Herren vil gjøre mot oss.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
5Da sa Boaz til sin tjener som hadde ansvar for høstfolkene: "Hvem er denne jenta?"
15Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
13Da sa hun: "La meg finne nåde i dine øyne, min herre; for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
5Når du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Ruth, Moabitten, som var kone til den avdøde, for å føre videre navnet til den avdøde.
57Og det skjedde, at mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.