Ruts bok 1:20
Og hun sa til dem: Kall meg ikke Naomi, kall meg Mara; for Den Allmektige har behandlet meg svært bittert.
Og hun sa til dem: Kall meg ikke Naomi, kall meg Mara; for Den Allmektige har behandlet meg svært bittert.
Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara. For Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.
Hun sa til dem: Kall meg ikke No'omi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.
Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
Hun svarte dem: «Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet mitt meget bittert.
Og hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har handlet svært bittert mot meg.
Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.»
Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.»
Naomi svarte: 'Rop meg ikke Naomi, men Mara, for den Allmektige har behandlet meg svært bittert.'
Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.»
Da sa hun til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
She said to them, "Do not call me Naomi; call me Mara, because the Almighty has made my life very bitter.
Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara! For den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
Og hun sagde til dem: Kalder mig ikke Noomi, kalder mig Mara; thi den Almægtige har gjort det saare beskt for mig.
And she said unto them, Call me not Naomi, call me Mara: for the Almighty hath dealt very bitterly with me.
Hun svarte dem: Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
And she said to them, Do not call me Naomi, call me Mara: for the Almighty has dealt very bitterly with me.
Hun sa til dem, "Kall meg ikke Noemi, kall meg Mara; for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet svært bittert for meg.
Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
Hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
Neuerthelesse she sayde vnto them: call me not Naemi, but Mara: for the Allmightie hath made me very sory.
And she answered them, Call me not Naomi, but call me Mara: for the Almightie hath giuen me much bitternes.
And she annswered them: Cal me not Naomi: but call me Mara, for the almightie hath made me verie bitter.
And she said unto them, Call me not Naomi, call me Mara: for the Almighty hath dealt very bitterly with me.
She said to them, "Don't call me Naomi, call me Mara; for the Almighty has dealt very bitterly with me.
And she saith unto them, `Call me not Naomi; call me Mara, for the Almighty hath dealt very bitterly to me,
And she said unto them, Call me not Naomi, call me Mara; for the Almighty hath dealt very bitterly with me.
And she said unto them, Call me not Naomi, call me Mara; for the Almighty hath dealt very bitterly with me.
And she said to them, Do not let my name be Naomi, but Mara, for the Ruler of all has given me a bitter fate.
She said to them, "Don't call me Naomi. Call me Mara; for the Almighty has dealt very bitterly with me.
But she replied to them,“Don’t call me‘Naomi’! Call me‘Mara’ because the Sovereign One has treated me very harshly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Jeg dro ut full, og Herren har brakt meg hjem igjen tomhendig: hvorfor kaller dere meg Naomi, siden Herren har vitnet imot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
22Så vendte Naomi tilbake, og Ruth moabitten, hennes svigerdatter, var med henne, som kom tilbake fra landet Moab; og de kom til Betlehem i begynnelsen av byggeshøsten.
18Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.
19Så gikk de to til Betlehem. Og det skjedde da de kom til Betlehem, at hele byen rørte seg rundt dem, og de sa: Er det dette Naomi?
1Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å oppholde seg i Moab, han, hans kone og hans to sønner.
2Mannens navn var Elimelek, og hans kones navn var Naomi, og navnene på hans to sønner var Mahlon og Chilion, Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom inn i landet Moab og ble der.
3Elimelek, Naomis ektemann, døde; og hun sto igjen med sine to sønner.
4De tok seg koner av kvinnene i Moab; den ene het Orpah, og den andre het Ruth; og de bodde der omkring ti år.
5Men Mahlon og Chilion døde også, begge to; og hun sto igjen uten sine to sønner og sin ektemann.
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde besøkt sitt folk og gitt dem brød.
7Derfor gikk hun ut fra det stedet der hun var, og hennes to svigerdøtre med henne; og de gikk vei for å vende tilbake til Juda.
8Og Naomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sitt mors hus; Herren vise vennlig imot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
9Må Herren gi dere at dere kan finne hvile, hver i huset til sin ektemann. Så kysset hun dem; og de løftet sin stemme og gråt.
10De sa til henne: Sannelig, vi vil følge deg tilbake til folket ditt.
11Men Naomi sa: Vend tilbake, mine døtre: hvorfor vil dere følge meg? Er det noen sønner i magen min som kan bli deres ektemenn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en ektemann. Hvis jeg skulle si, jeg har håp, og hvis jeg skulle få en ektemann i natt og også føde sønner;
13Ville dere vente på dem til de ble voksne? Ville dere vente til dere kan få ektemenn? Nei, mine døtre; for det er meg svært trist for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
14Da løftet de igjen sin stemme og gråt; og Orpah kyssede sin svigermor, men Ruth ble ved henne.
15Og hun sa: Se, din svigerinne er gått tilbake til sitt folk og til sine guder; vend tilbake etter din svigerinne.
1Da sa Naomi, svigermoren hennes, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke hvile for deg, så det kan gå deg vel?"
2Og nå, er ikke Boaz av vår slekt, hos hvem du var med jentene? Se, han trør bygg i kveld på treskeplassen.
18Og hun tok det opp og gikk inn i byen; og hennes svigermor så hva hun hadde plukket; og hun tok frem det hun hadde gjemt etter at hun var blitt mett.
19Og hennes svigermor sa til henne: "Hvor har du plukket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg." Og hun viste sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: "Mannens navn som jeg arbeidet for i dag er Boaz."
20Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
21Og Ruth fra Moab sa: "Han sa også til meg: Du skal holde deg nær mine unge menn, inntil de har avsluttet hele min høst."
22Og Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: "Det er bra, min datter, at du går ut med hans piker, slik at de ikke møter deg i en annen mark."
23Så holdt hun seg nær jentene til Boaz for å plukke helt til slutten av bygg- og hvetehøsten, og hun bodde hos sin svigermor.
14Og kvinnene sa til Naomi: 'Velsignet være Herren, som har gitt deg en slektning i dag, for at hans navn skal bli kjent i Israel.'
5Da sa Boaz til sin tjener som hadde ansvar for høstfolkene: "Hvem er denne jenta?"
6Og tjeneren som var ansvarlig for høstfolkene svarte og sa: "Det er den moabittiske jenta som kom tilbake med Naomi fra Moabs land."
7Og hun sa: "La meg få plukke og samle aks etter høstfolkene blant båndene." Så kom hun, og hun har arbeidet helt fra morgenen av til nå, og har bare vært litt innom huset.
16Og da hun kom til svigermoren sin, sa hun: "Hvem er du, min datter?" Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne.
17Og hun sa: "Disse seks målene bygg ga han meg; for han sa til meg: "Gå ikke tomhent til din svigermor."
1Naomi hadde en slektning av mannen sin, en rik og mektig mann, fra Elimeleks familie; han het Boaz.
2Og Ruth fra Moab sa til Naomi: "La meg nå gå til marken og plukke aks etter ham som jeg måtte finne nåde for i hans øyne." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
3Så gikk hun til marken og plukket aks etter høstfolkene; hun havnet i et område av marken som tilhørte Boaz, som var i slekt med Elimelech.
15Hannah svarte og sa: "Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull sjel; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst sjelen min foran HERREN."
16Ikke se på din tjenestekvinne som en ugudelig kvinnen; for av overfloden av min klage og sorg har jeg talt så langt.
23Og da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannene i Marah, for de var bitre; derfor ble navnet kalt Marah.
15Og da hun reiste seg for å plukke, befalte Boaz sine unge menn og sa: "La henne plukke blant båndene, og ikke kritiser henne."
13Da sa hun: "La meg finne nåde i dine øyne, min herre; for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
3Han sa til slekningen: 'Naomi, som er kommet tilbake fra Moab, selger en eiendom som tilhørte vår bror Elimelek.'
10Og hun var i dyp sorg, bad til HERREN og gråt bittert.
11Og Boaz svarte og sa til henne: "Jeg har fått høre om alt du har gjort for din svigermor siden din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor, og landet der du er født, og kommet til et folk som du ikke kjente før."
16Naomi tok barnet, la det i fanget sitt og ble barnepike for det.
10Og han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter; for du har vist mer godhet i den siste enden enn i begynnelsen, ved at du ikke har fulgt unge menn, verken fattige eller rike."
18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne." Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke mer trist.
36Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."
6Og hennes rival provoserte henne bittert, for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde stengt hennes livmor.
16Og hun sa til ham: "Det er ingen grunn; denne ondskapen i å sende meg bort er verre enn det som ble gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne.