Sefanja 3:2
Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun hørte ikke stemmen; hun tok ikke imot veiledning; hun stolte ikke på Herren; hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun adlød ikke røsten, hun tok ikke imot rettledning; hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.
Hun hørte ikke på røsten, hun tok ikke imot tilrettevisning. Hun satte ikke sin lit til Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Den hører ikke på stemmen, tar ikke imot straff. Den stoler ikke på Herren, søker ikke etter sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
Den vil ikke høre profetenes stemme og tar ikke til seg rettledning; den stoler ikke på Herren og holder seg ikke nær til sin Gud.
Den har ikke lyttet til noen stemme, ikke tatt imot noen tilrettevisning; den har ikke stolt på Herren og ikke nærmet seg sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun hørte ikke på stemmen; hun tok imot ingen oppdragelse; hun stolte ikke på HERREN; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun adlød ikke stemmen, hun tok ikke imot rettledning, hun stolte ikke på Herren, hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til stemmen, tok ikke imot korreksjon. Hun stolte ikke på Herren, kom ikke nær til sin Gud.
She listens to no voice, she accepts no discipline; she does not trust in the LORD, nor does she draw near to her God.
Den hørte ikke på noen stemme, tok ikke til seg formaning. Den stolte ikke på Herren, den søkte ikke sin Gud.
Den vil ikke høre paa (Propheternes) Røst, den annammer ikke Tugt; den forlader sig ikke paa Herren, den holder sig ikke nær til sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot tilrettevisning; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
She did not obey the voice; she did not receive correction; she did not trust in the LORD; she did not draw near to her God.
Hun hørte ikke stemmen. Hun tok ikke imot rettledning. Hun stolte ikke på Herren. Hun kom ikke nær til sin Gud.
Hun har ikke lyttet til røsten, hun har ikke tatt imot tukt, på Herren har hun ikke stolt, til sin Gud har hun ikke nærmet seg.
Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot korreksjon; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud.
Hun lyttet ikke til røsten, brydde seg ikke om lærdom, satte ikke sin lit til Herren, nærmet seg ikke sin Gud.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
which wil not heare, ner be refourmed. Hir trust is not in the LORDE, nether wil she holde her to hir God.
She heard not the voyce: she receiued not correction: she trusted not in the Lord: she drew not neere to her God.
She hearde not the voyce, she receaued not correction, she trusted not in the Lorde, she drewe not neare to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in the LORD; she drew not near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She hath not hearkened to the voice, She hath not accepted instruction, In Jehovah she hath not trusted, Unto her God she hath not drawn near.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She obeyed not the voice; she received not correction; she trusted not in Jehovah; she drew not near to her God.
She gave no attention to the voice, she had no use for teaching, she put no faith in the Lord, she did not come near to her God.
She didn't obey the voice. She didn't receive correction. She didn't trust in Yahweh. She didn't draw near to her God.
She is disobedient; she has refused correction. She does not trust the LORD; she has not sought the advice of her God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
3Hennes ledere er som brølende løver; hennes dommere er som ulver om kvelden; de gnager ikke bein før dagen gry.
4Hennes profeter er illojale og lettsindige; hennes prester har forurenset helligdommen, og de har krenket loven.
8Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
10Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
11Hun er høylytt og vanskelig; hun holder seg ikke hjemme.
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alt dette: Vend tilbake til meg. Men hun kom ikke tilbake. Og den illojale søsteren Juda så det.
8Og jeg så, da jeg ga frafallen Israel skilsmissebrev for alt hennes utroskap, at hennes illojale søster Juda ikke fryktet, men gikk og var utro likevel.
9Og det skjedde på grunn av lettsindigheten i hennes utroskap, at hun vanhelliget landet og begikk utroskap med steiner og trær.
10Og enda har ikke den illojale søsteren Juda vendt tilbake til meg med sitt hele hjerte, men bare som om hun ville spille teater, sier Herren.
11Og Herren sa til meg: Frafallen Israel har rettferdiggjort seg selv mer enn den illojale Juda.
6Og hun har forvandlet mine dommer til urett, mer enn nasjonene rundt; og mine lover mer enn landene omkring; for de har avvist mine dommer og mine lover; de har ikke fulgt dem.
23Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde nakken stiv, slik at de ikke ville høre eller ta imot veiledning.
5Men de hørte ikke på meg, og de vendte ikke ørene sine for å snu seg fra sin ondskap, slik at de ikke skulle brenne røkelse til andre guder.
5Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
19Din egen ondskap skal straffe deg, og dine tilbakefall skal refse deg: innse derfor og forstå at det er en ond og bitter ting å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
6Derfor, se, jeg vil lukke hennes vei med torner, og bygge en mur, så hun ikke finner sine stier.
7Og hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; hun skal søke dem, men hun skal ikke finne dem: Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
8For hun visste ikke at jeg ga henne korn, vin og olje, og ga henne mer sølv og gull, som de forberedte for Baal.
21Og jeg ga henne tid til å omvende seg fra sin usømmelighet; men hun omvendte seg ikke.
28Men du skal si til dem: Dette er en nasjon som ikke adlyder Herrens, deres Guds, stemme, og som ikke tar imot læring: sannheten har blitt avvist.
17Som svikter veilederen sin fra sin ungdom og glemmer pakten med sin Gud.
2Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
17De som vokter marken rundt henne; fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
21Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
4De vil ikke endre sine veier for å vende seg til sin Gud; for utroskapens ånd er midt blant dem, og de har ikke kjent Herren.
3Hun har sendt ut sine piker; hun roper fra de høyeste stedene i byen,
13Og har ikke adlydt stemmen til lærerne mine, heller ikke lent øret mitt til dem som instruerte meg!
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg og ta imot veiledning; da skulle ikke dine hjem bli avskåret; men de fortsatte å leve i det onde i alt de gjorde.
35Hvorfor, O hore, hør Herrens ord:
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;
13Og jeg vil besøke henne for den tiden da hun dyrket Baalim, da hun brente røkelse for dem, pyntet seg med sine ører og smykker, gikk etter sine elskere, og glemte meg, sier Herren.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
30De ville ikke ha mine råd; de forkastet alle mine tilrettevisninger.
9Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
17Men de ville ikke høre på sine dommere; de oppsøkte andre guder og bøyde seg for dem. De vendte raskt bort fra veien som deres fedre hadde gått, som adlød Herrens bud; men det gjorde ikke de.
8Likevel adlød de ikke, de lyttet ikke, men hver av dem fulgte sitt eget onde hjerte; derfor vil jeg føre over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre; men de gjorde dem ikke.
16Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes egne: hennes slit er forgjeves foruten frykt.
17Fordi Gud har fratatt henne visdom, og han har ikke gitt henne forståelse.
2Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
20Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
21En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
10Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
6Og de som har vendt seg bort fra Herren; og de som ikke har søkt Herren, eller spurt etter ham.
26Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
15Dette er den stolte byen som levde i sorgløshet, som sa i sitt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen enn meg; hvordan kunne hun bli en ødemark, et tilfluktssted for dyr! Alle som går forbi henne, skal hese og vinke med hånden.
3Derfor har regnene blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe sensommerregn; og du har hatt et hårdnakket sinn, du har nektet å skamme deg.
1Ve over de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke fra meg; som skjuler seg uten min ånd, og legger til synd på synd:
27Fordi de snudde ryggen til ham og ikke ville vurdere hans veier.