Apostlenes gjerninger 14:11
Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss.
Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine røster og sa på lykaonsk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Da folket så hva Paul hadde gjort, utbrøt de på Lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse.»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk språk: "Gudene har i menneskeskikkelse kommet ned til oss!"
When the crowd saw what Paul had done, they raised their voices in the Lycaonian language, saying, 'The gods have come down to us in human form!'
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
Men der Mængden saae det, som Paulus havde gjort, opløftede de deres Røst og sagde paa Lycaonisk: Guderne ere blevne Mennesker lige og ere komne ned til os.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
Da folket så det Paulus hadde gjort, løftet de røstene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
And when the people saw what Paul had done, they raised their voices, saying in the Lycaonian language, The gods have come down to us in the likeness of men.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: "Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!"
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.
Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!
And when the people sawe what Paul had done they lifte vp their voyces sayinge in the speache of Lycaonia: Goddes are come doune to vs in the lyknes of men.
But whan the people sawe what Paul had done, they lifte vp their voyce, and sayde in ye speache of Lycaonia: The goddes are become like vnto men, and are come downe vnto vs.
Then when the people sawe what Paul had done, they lift vp their voyces, saying in ye speach of Lycaonia, Gods are come downe to vs in the likenesse of men.
And when the people saw what Paul had done, they lyft vp their voyces, saying in the speache of Lycaonia: Gods are come downe to vs in the lykenesse of men.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!"
and the multitudes having seen what Paul did, did lift up their voice, in the speech of Lycaonia, saying, `The gods, having become like men, did come down unto us;'
And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
And when the people saw what Paul had done, they said in a loud voice, in the language of Lycaonia, The gods have come down to us in the form of men.
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!"
So when the crowds saw what Paul had done, they shouted in the Lycaonian language,“The gods have come down to us in human form!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
13Presten ved Zevstempelet, som lå foran byen, brakte okser og kranser til byportene og ønsket å ofre sammen med folket.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut blant folket og ropte,
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og områdene rundt.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
8I Lystra satt en mann som ikke kunne bruke føttene; han var lam fra fødselen av og hadde aldri gått.
9Han hørte på mens Paulus talte, og da Paulus så nøye på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
10ropte han med høy røst: "Reis deg oppreist på dine føtter!" Og han spratt opp og begynte å gå omkring.
17Denne fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menn er tjenere av Den Høyeste Gud som forkynner en vei til frelse.»
18Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og de vant over folket; de steinet Paulus og trakk ham ut av byen, i den tro at han var død.
20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk tilbake inn i byen. Neste dag dro han videre sammen med Barnabas til Derbe.
6De ventet på at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter at de hadde ventet en stund og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
25Han samlet dem og de som arbeidet med lignende ting, og sa: «Menn, dere vet at vår velstand er avhengig av denne virksomheten.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt store folkemengder ved å si at gudene laget av hender, ikke er ekte guder.
22Folket ropte: En guds stemme, og ikke et menneskes stemme.
29De hadde nemlig tidligere sett Trofimus fra Efesos i byen sammen med ham, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Da ble hele byen i opprør, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
34Men da de skjønte at han var jøde, ropte de i kor i omtrent to timer: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
35Byråskriven roet ned folkemengden og sa: «Menn fra Efesos, hvilken mann er det som ikke vet at Efesos by er vokter av den store gudinnen Artemis' tempel og av bildet som falt ned fra Zevs?
11Gud gjorde usedvanlige mirakler gjennom Paulus' hender.
28Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
29Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet samlet inn i teatret, og rev med seg Gaius og Aristark, makedonierne, Paulus' reisefeller.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om de tegn og under som Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
11både jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.»
12Alle ble forbløffet og i villrede sa de til hverandre: «Hva betyr dette?»
22Paulus sto da frem i midten av Areopagos og sa: «Men fra Athen, jeg ser av alle ting at dere er meget religiøse.
23For mens jeg gikk rundt og så på deres gjenstander tilbedt i hengivelse, kom jeg over et alter med denne innskripsjonen: 'Til den ukjente Gud'. Det dere derfor tilber uten å kjenne ham, det forkynner jeg nå for dere.
18Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte med ham. Noen sa: «Hva vil denne pratmakeren si?» Andre sa: «Han synes å være en forkynner av fremmede guder.» For han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19Og de tok ham og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler?»
12Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
6Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de var forvirret fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?
46For de hørte dem tale i tunger og høylovet Gud. Da svarte Peter:
26Alle ble grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: «I dag har vi sett underlige ting!»
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
15Etter lesingen av loven og profetene sendte synagogens ledere bud til dem og sa: 'Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, si det.'
16Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
27Da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Dette ble kjent blant både jøder og grekere som bodde i Efesos, og frykten kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble opphøyet.
29Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
1Det skjedde i Ikonium at de gikk inn i synagogen som de pleide, og talte slik at mange både jøder og grekere kom til tro.
21Så truet de dem ytterligere, men lot dem gå. De fant nemlig ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
12Da prokonsulen så det som hadde skjedd, trodde han, for han var forundret over Herrens lære.
39De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
9Alle menneskene så ham gå omkring og lovprise Gud,
20Men noen av dem, som var fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne, og forkynte Herren Jesus.