Likeså skal kvinnene underordne seg sine egne menn, slik at de, selv om noen ikke tror på ordet, kan bli vunnet uten ord gjennom kvinnenes oppførsel,

Desligeste skulle Qvinderne være deres egne Mænd underdanige, paa det og, dersom Nogle ikke troe Ordet, de kunne vindes uden Ord ved Qvindernes Omgjængelse,

når de ser deres rene liv i frykt for Herren.

naar de skue eders kydske Omgjængelse i (Herrens) Frygt.

Deres smykke skal ikke være det ytre med hårfletting og gullsmykker eller vakre klær,

Deres Prydelse skal ikke være den udvortes, Haarfletning og paahængte Guldsmykker eller Klædedragt,

men hjertets skjulte menneske i en mild og stille ånd, som er uforgjengelig og meget kostelig for Gud.

men Hjertets skjulte Menneske i en sagtmodig og stille Aands uforkrænkelige Væsen, hvilket er meget kosteligt for Gud.

For slik smykket også de hellige kvinnene seg før i tiden, de som satte sitt håp til Gud og underordnet seg sine egne menn.

Thi saaledes prydede og fordum de hellige Qvinder sig, som haabede paa Gud og vare deres egne Mænd underdanige;

Som Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Dere er blitt hennes barn hvis dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noe.

som Sara var Abraham lydig og kaldte ham Herre; og hendes Børn ere I blevne, dersom I gjøre Godt og ikke frygte for nogen Rædsel.

På samme måte skal mennene leve med sine koner som en svakere del, med forståelse, og vise dem ære, siden de også er medarvinger til livets nådegave, for at deres bønner ikke skal hindres.

Desligeste skulle I Mænd leve med eders Hustruer, som med den svagere Deel, med Forstand og bevise dem Ære, da de ogsaa ere Medarvinger til Livets Naadegave, paa det eders Bønner ikke skulle forhindres.

Til slutt, vær alle liksinnede, medfølende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, vennlige.

Men endeligen værer alle ligesindede, medlidende, kjærlige mod Brødrene, barmhjertige, velvillige;

Gjengjeld ikke ondt med ondt, eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot, velsign, vel vitende at dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.

betaler ikke Ondt med Ondt, eller Skjældsord med Skjældsord, men tværtimod velsigner, vidende, at I dertil ere kaldte, at I skulle arve Velsignelse.

For den som ønsker å elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge fra det onde, og sine lepper fra å tale svik.

Thi den, som vil elske Livet og see gode Dage, skal stille sin Tunge fra Ondt, og sine Læber, at de ikke tale Svig;

Han skal vende seg fra det onde og gjøre det gode, han skal søke fred og jage etter den.

han vende sig fra Ondt og gjøre Godt, han søge Fred og hige efter den.

For Herrens øyne er rettet mot de rettferdige, og hans ører lytter til deres bønn; men Herrens ansikt er også vendt mot dem som gjør ondt.

Thi Herrens Øine ere over de Retfærdige, og hans Øren til deres Bøn; men Herrens Ansigt er ogsaa over dem, som gjøre Ondt.

Og hvem kan skade dere, om dere er ivrige etter det gode?

Og hvo er den, som kan skade eder, dersom I beflitte eder paa det Gode?

Men selv om dere må lide for rettferdighetens skyld, er dere velsignede. Frykt ikke som de frykter, og la dere ikke skremme. Men hold Herren Kristus hellig i deres hjerter.

Men om I og lide for Retfærdigheds Skyld, ere I salige; men frygter ikke, som de frygte, og forfærdes ikke. Men helliger Gud Herren i eders Hjerter.

Vær alltid beredt til med mildhet og respekt å forklare hver og en som ber dere om regnskap for det håp dere har.

Men værer altid rede til at forsvare eder med Sagtmodighed og Ærefrygt for Enhver, som begjærer Regnskab af eder om det Haab, som er i eder,

Ha en god samvittighet, slik at de som håner deres gode liv i Kristus, kan bli til skamme når de baktaler dere som om dere var ugjerningsmenn.

og haver en god Samvittighed, saa at de, der haane eders gode Omgjængelse i Christo, maae beskjæmmes, idet de bagtale eder som Misdædere.

For det er bedre — om det er Guds vilje — å lide for det gode enn for det onde.

Thi det er bedre — om det saa er Guds Villie — at lide, naar man gjør Godt, end naar man gjør Ondt.

For også Kristus led én gang for våre synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss til Gud. Han døde i kjøttet, men ble gjort levende i ånden,

Thi og Christus led eengang for (vore) Synder, en Retfærdig for Uretfærdige, paa det at han kunde føre os frem til Gud, han, som vel led Døden efter Kjødet, men blev levendegjort efter Aanden,

og i denne ånden gikk han bort og forkynte for åndene som var i forvaring,

i hvilken han og gik bort og prædikede for Aanderne, som vare i Forvaring,

de som tidligere var ulydige mens Guds tålmod ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd, i hvilken få, nemlig åtte sjeler, ble frelst gjennom vann,

som fordum vare gjenstridige, der Guds Langmodighed ventede i Noæ Dage, da Arken byggedes, i hvilken faa, nemlig otte, Sjæle bleve frelste i Vand,

denne frelsen av hvilken dåpen nå er et motbilde, ikke som en renselse av kroppens urenhet, men som en bønn om en god samvittighet mot Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,

hvis Modbillede, Daaben, nu frelser os, hvilken ikke er Renselse fra Kjødets Ureenhed, men en god Samvittigheds Pagt med Gud ved Jesu Christi Opstandelse;

han som er gått opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, og engler, myndigheter og krefter er underlagt ham.

som, efterat han er faren til Himmelen, er hos Guds høire Haand, og Englene og Magterne og Kræfterne ere ham underlagte.