Josias var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i trettien år i Jerusalem.

Josias var otte Aar gammel, der han blev Konge, og regjerede eet og tredive Aar i Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte i sin forfar Davids fotspor, uten å vike til høyre eller venstre.

Og han gjorde det, som var ret for Herrens Øine, og vandrede i Davids, sin Faders, Veie, og veg hverken til den høire eller venstre Side.

I det åttende året av hans kongedømme, mens han fortsatt var ung, begynte han å søke sin forfaders Gud, David. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, lundene og de utskårne og støpte bilder.

Thi i sit Riges ottende Aar, der han var endnu en Dreng, begyndte han at søge sin Faders Davids Gud, og i det tolvte Aar begyndte han at rense Juda og Jerusalem fra Høiene og Lundene og de udskaarne og støbte (Billeder).

Han brøt ned Baals altrene foran seg, han hugget ned bildene som sto oppå dem og knuste lundene og de utskårne og støpte bildene til støv, og strødde dem over gravene til dem som hadde ofret til dem.

Og de nedbrøde for hans Ansigt Baalims Altere, og han afhuggede de Billeder, som vare ovenpaa dem; han sønderbrød baade Lundene og de udskaarne og støbte (Billeder), og stødte dem smaa og strøede dem paa deres Grave, som havde offret til dem.

Han brente benene til prestene på deres altere, og renset Juda og Jerusalem.

Og han opbrændte Præsternes Been paa deres Altere, og rensede Juda og Jerusalem;

Han fortsatte med å gjøre dette i byene til Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali, i de ødelagte omkringliggende områdene.

tilmed udi Manasse Stæder og Ephraim og Simeon, ja indtil Naphthali, i deres ødelagte (Stæder) omkring.

Da han hadde brutt ned altrene og lundene, knust de utskårne bildene til støv, og hugget ned alle bildene i hele Israels land, vendte han tilbake til Jerusalem.

Og der han havde nedbrudt Alterne og Lundene, og sønderknust de udskaarne (Billeder) og stødt dem smaa, og afhugget alle Billeder i alt Israels Land, da vendte han tilbage til Jerusalem.

I det attende året av hans kongedømme, da han hadde renset landet og Guds hus, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, Maaseja, byens leder, og Joah, Joahas sønn, sekretæren, for å utbedre huset til Herren hans Gud.

Og i sit Riges attende Aar, der han havde renset Landet og Huset, sendte han Saphan, Azalias Søn, og Maaseja, Stadens Fyrste, og Joah, Joachas Søn, Secretæren, til at færdige Herrens sin Guds Huus.

De gikk til Hilkia, ypperstepresten, og ga ham pengene som var brakt inn til Guds hus, som levittene som holdt vakt ved dørene, hadde samlet fra Manasse og Efraim og resten av Israel, og fra hele Juda og Benjamin – og folket i Jerusalem.

Og de kom til Hilkia, den Ypperstepræst, og gave (ham) Pengene, som vare førte til Guds Huus, hvilke Leviterne, som toge vare paa Dørtærskelen, havde sanket af Manasse og Ephraims Haand og af alle Overblevne i Israel og af al Juda og Benjamin; og de vare komne tilbage til Jerusalem.

De overleverte pengene til de som hadde ansvar for arbeidet på Herrens hus, for å gi dem til arbeiderne som utførte arbeidet med å istandsette og ferdigstille bygget.

Og de gave dem i deres Haand, som gjorde Gjerningen, som vare beskikkede over Herrens Huus, og (disse) gave dem til dem, som gjorde Gjerningen, som arbeidede paa Herrens Huus til at forbedre og at færdige Huset.

De ga pengene til snekkere og bygningsarbeidere for å kjøpe tilhogde steiner og treverk til bjelkelagene, og for å reparere de delene av bygningene som Judas konger hadde ødelagt.

Thi de gave Tømmermændene og Bygningsmændene dem til at kjøbe hugne Stene og Træ til at føie tilsammen med og til at beklæde Husene, som Judæ Konger havde fordærvet.

Mennene arbeidet trofast med arbeidet. De som hadde ansvar for dem var Jahat og Obadja, levitter blant Meraris barn, og Sakarja og Mesullam blant Kahats barn, til å lede arbeidet, og alle levitter som forsto seg på musikkinstrumenter.

Og Mændene arbeidede troligen paa Gjerningen, og de Beskikkede over dem vare: Jahath og Obadja, Leviterne af Merari Børn, og Sacharia og Mesullam af Kahathiternes Børn, til at byde, og alle de Leviter, som forstode sig paa Sangens Instrumenter.

De hadde også ansvar for dem som bar byrder og de som ledet arbeidet i alle slags tjenester, for levittene var skrivere, fogder og portvokter.

(De vare) og over (dem, som bare) Byrder, og de havde at byde over hver den, som gjorde Gjerningen i allehaande Tjeneste; thi af Leviterne vare Skrivere og Fogeder og Portnere.

Mens de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia lovboken som hadde blitt gitt ved Moses.

Og der de udtoge Pengene, som vare indførte i Herrens Huus, fandt Hilkia, Præsten, Herrens Lovbog, (som var given) formedelst Mose.

Hilkia sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus,» og han ga boken til Sjafan.

Og Hilkia svarede og sagde til Saphan, Cantsleren: Jeg haver fundet Lovbogen i Herrens Huus; og Hilkia gav Saphan Bogen.

Sjafan tok boken og bar den til kongen, samtidig som han rapporterte til kongen og sa: «Dine tjenere gjør alt de har fått i oppdrag.»

Og Saphan førte Bogen til Kongen, fremdeles førte han og Kongen Svar tilbage, sigende: Alt det, som er givet i dine Tjeneres Hænder, det gjøre de.

«De har samlet inn pengene som er funnet i Herrens hus, og gitt dem til lederne og arbeiderne.»

Og de have samlet Pengene, som fandtes i Herrens Huus, og givet dem i deres Haand, som ere beskikkede (over Arbeidet), og i deres Haand, som gjøre Gjerningen.

Så rapporterte Sjafan til kongen: «Presten Hilkia ga meg en bok,» og han leste opp fra den foran kongen.

Og Saphan, Cantsleren, gav Kongen tilkjende og sagde: Hilkia, Præsten, gav mig en Bog; og Saphan læste i den for Kongens Ansigt.

Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.

Og det skede, der Kongen hørte Lovens Ord, da sønderrev han sine Klæder.

Kongen påla Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

Og Kongen bød Hilkia og Ahikam, Saphans Søn, og Abdon, Michas Søn, og Saphan, Cantsleren, og Asaja, Kongens Tjener, og sagde:

«Gå og spør Herren for meg og for resten av Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet, for Herrens vrede er stor over oss fordi våre forfedre ikke har holdt Herrens ord og handlet i henhold til alt som er skrevet i denne boken.»

Gaaer, adspørger Herren for mig og for det Overblevne i Israel og i Juda om Bogens Ord, som er funden; thi Herrens Hastighed er stor, som er udøst over os, fordi vore Fædre have ikke holdt Herrens Ord, at gjøre efter alt det, som skrevet er i denne Bog.

Så gikk Hilkia og dem kongen hadde sendt, til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tokhat, sønn av Hasra, som hadde ansvar for garderobene. Hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen, og de talte med henne om dette.

Da gik Hilkia og de, som vare Kongens, til Hulda, den Prophetinde, Hustru til Sallum, Takhaths, Hasras Søns, Søn, der forvarede Klæderne; og hun boede i Jerusalem i den anden (Deel), og de talede Saadant med hende.

Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Fortell mannen som sendte dere til meg:

Og hun sagde til dem: Saa sagde Herren, Israels Gud: Siger den Mand, som sendte eder til mig:

Så sier Herren: Jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i denne boken, som de har lest for Judas konge,

Saa sagde Herren: See, jeg fører Ulykke over dette Sted og over dets Indbyggere, nemlig alle de Forbandelser, som ere skrevne i denne Bog, som de læste for Judæ Konge,

fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger. Derfor skal min vrede utøses over dette stedet og ikke bli slukket.»

fordi at de have forladt mig og gjort Røgelse for andre Guder, til at opirre mig med alle deres Hænders Gjerninger; derfor skal min Hastighed udøses over dette Sted og ikke udslukkes.

Men til Judas konge, som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

Men til Judæ Konge, som sendte eder at adspørge Herren, til ham skulle I saa sige: Saa sagde Herren, Israels Gud, (om) de Ord, som du hørte:

«Fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev i stykker klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

Fordi dit Hjerte er blevet blødt, og du ydmygede dig for Guds Ansigt, der du hørte hans Ord imod dette Sted og imod dets Indbyggere, ja du ydmygede dig for mit Ansigt og sønderrev dine Klæder og græd for mit Ansigt, saa haver jeg ogsaa hørt dig, siger Herren.

«Se, jeg vil samle deg til dine forfedre, og i fred skal du legges i din grav, slik at dine øyne ikke vil se all den ulykken jeg vil føre over dette stedet og dets innbyggere.» Dette fortalte de kongen igjen.

See, jeg vil samle dig til dine Fædre, at du skal samles til din Grav med Fred, at dine Øine ikke skulle see paa al den Ulykke, som jeg vil lade komme over dette Sted og over dets Indbyggere; og de sagde Kongen det igjen.

Da samlet kongen alle de eldste i Juda og Jerusalem.

Da sendte Kongen hen og lod sanke alle Ældste i Juda og Jerusalem.

Kongen dro opp til Herrens hus, med alle judaittene, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste høyt for dem alle ordene fra paktens bok som var funnet i Herrens hus.

Og Kongen gik op i Herrens Huus, og alle Judæ Mænd og Indbyggerne i Jerusalem og Præsterne og Leviterne og alt Folket, baade Store og Smaae, og han læste for deres Øren alle Ordene i Pagtens Bog, som var funden i Herrens Huus.

Kongen sto på sin plass og fornyet pakten for Herrens åsyn, om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter med hele sitt hjerte og sinn, for å oppfylle paktsordene som sto skrevet i denne boken.

Og Kongen stod paa sit Sted og gjorde en Pagt for Herrens Ansigt, at han vilde vandre efter Herren og holde hans Bud og hans Vidnesbyrd og hans Skikke i sit ganske Hjerte og i sin ganske Sjæl, at gjøre Pagtens Ord, som vare skrevne i denne Bog.

Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å forplikte seg til pakten; og Jerusalems innbyggere forpliktet seg til pakten med Gud, deres forfedres Gud.

Og han lod staae alle dem, som bleve fundne i Jerusalem og i Benjamin; og Jerusalems Indbyggere gjorde efter Guds, deres Fædres Guds, Pagt.

Josia fjernet alle avgudene fra Israels barns land, og han sørget for at alle som var i Israel tjente Herren deres Gud. Så lenge han levde, fulgte de ikke fra Herrens vei.

Og Josias borttog alle Vederstyggeligheder af alle Lande, som hørte Israels Børn til, og han holdt dem alle til at tjene, som fandtes i Israel, (ja) til at tjene Herren deres Gud; i alle hans Dage vege de ikke fra (at vandre) efter Herren, deres Fædres Gud.