Derfor, kjære venner, siden vi har slike løfter, la oss rense oss fra all urenhet i kropp og sjel, og oppnå full hellighet i frykt for Gud.

Derfor, efterdi vi have saadanne Forjættelser, I Elskelige! saa lader os rense os selv fra al Kjødets og Aandens Besmittelse og fuldende (vor) Helliggjørelse i Guds Frygt.

Gi oss en plass i deres hjerter! Vi har ikke gjort noen urett, ikke ført noen på villspor eller utnyttet noen.

Giver os Indgang! vi have Ingen gjort Uret, vi have Ingen forført, vi have Ingen forfordelet.

Jeg sier ikke dette for å kritisere, for jeg har nevnt tidligere at dere er i våre hjerter, til å dø og leve sammen.

Jeg siger det ikke som Bebreidelse; thi jeg sagde tilforn, at I ere i vort Hjerte til at døe sammen og leve sammen.

Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg roser meg mye av dere. Jeg er fylt med trøst og har overveldende glede i all vår trengsel.

Min Frimodighed er stor imod eder; jeg roser mig meget af eder, jeg er fyldt med Trøst, jeg haver en overvættes stor Glæde i al vor Trængsel.

For da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke ro i kroppen, men vi møtte motgang fra alle kanter; utvendig var det konflikt, innvendig var det frykt.

Thi der vi kom til Macedonien, havde vort Kjød ingen Ro, men vi trængtes paa alle Maader; udvortes (var) Strid, indvortes Frygt.

Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom.

Men Gud, som trøster de Nedbøiede, trøstede os ved Titi Ankomst;

Ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøsten han hadde fått fra dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres bitre gråt og deres iver for meg; derfor ble jeg enda mer glad.

dog ikke alene ved hans Ankomst, men ogsaa ved den Trøst, med hvilken han var trøstet af eder, der han forkyndte os eders Længsel, eders bittre Graad, eders Nidkjærhed for mig; saa at jeg end mere glædede mig.

For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.

Thi om jeg og bedrøvede eder med hiint Brev, fortryder det mig ikke, om det end haver fortrudt mig; thi jeg seer, at Brevet bedrøvede eder, om og kun til en Tid.

Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble triste, men over at dere ble triste til omvendelse; for dere ble triste etter Guds vilje, slik at dere ikke har blitt skadet på noen måte av oss.

Nu glæder jeg mig, ikke derover, at I bleve bedrøvede, men over at I bleve bedrøvede til Omvendelse; thi I bleve bedrøvede efter Gud, saa at I ikke i nogen Maade have lidt Skade af os.

For bedrøvelse etter Gud gir omvendelse til frelse, og den angrer man ikke; men verdens bedrøvelse fører til død.

Thi Bedrøvelsen efter Gud virker Omvendelse til Salighed, som ikke fortrydes; men Verdens Bedrøvelse virker Døden.

For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det har virket i dere! Ja, forsvar, ja, opprørthet, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, irettesettelse! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.

Thi see, just dette, at I bleve bedrøvede efter Gud, hvilken Iver virkede det i eder! ja Forsvar, ja Fortørnelse, ja Frygt, ja Længsel, ja Nidkjærhed, ja Revselse! i Alt beviste I, at I vare rene i Henseende til den Gjerning.

Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.

Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.

Derfor er vi blitt trøstet av deres trøst; men vi gledet oss enda mer over Titus' glede, for hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.

Derfor ere vi blevne trøstede ved den Trøst fra eder; men vi glædede os endnu langt mere over Titi Glæde, thi hans Aand er bleven vederqvæget af eder alle.

For hvis jeg har skrytt av dere til ham, har jeg ikke måttet skjemmes, men akkurat som vi har talt sannhet til dere i alle ting, har vår ros av dere til Titus også vist seg å være sann.

Thi dersom jeg end haver rost eder meget for ham, er jeg ikke bleven beskjæmmet; men ligesom vi i alle Ting have talet Sandhed til eder, saa er og vor Ros for Titus bleven Sandhed.

Han har en overveldende kjærlighet til dere når han tenker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.

Og han haver en overvættes Kjærlighed til eder, naar han tænker paa alle eders Lydighed, hvorledes I annammede ham med Frygt og Bævelse.

Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i alt.

Det glæder mig, at jeg kan lide paa eder i Alting.