Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom sammen med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde en beleiringsmur rundt den.

Og det skede i hans Riges det niende Aar, i den tiende Maaned, paa den tiende (Dag) i Maaneden, da kom Nebucadnezar, Kongen af Babel, han og al hans Hær, imod Jerusalem og leirede sig mod den, og de byggede et Bolværk mod den trindt omkring.

Slik ble byen beleiret inntil kong Sidkias ellevte år.

Saa blev Staden beleiret indtil Kong Zedekias ellevte Aar.

På den niende dagen i den fjerde måneden var det hungersnød i byen, og det var ikke brød til folket i landet.

Paa den niende (Dag) i (den fjerde) Maaned, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.

Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som vender mot kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Og kongen dro veien til ødemarken.

Og man brød ind i Staden, og alle Krigsmænd (flyede) om Natten ad den Ports Vei imellem de to Mure, som gaaer til Kongens Have, og Chaldæerne laae trindt omkring Staden; og Kongen drog hen ad Veien til den slette Mark.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.

Men Chaldæernes Hær forfulgte Kongen, og de naaede ham paa de slette Marker ved Jericho, og al hans Hær blev adspredt fra ham.

De grep kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor de dømte ham.

Og de grebe Kongen og førte ham op til Kongen af Babel til Ribla; og de talede med ham om Ret.

De drepte Sidkias sønner for hans øyne, blindet deretter Sidkias og satte ham i lenker, og førte ham til Babylon.

Og de slagtede Zedekias Sønner for hans Øine, og man blindede Zedekias Øine og bandt ham med to Kobberlænker, og de førte ham til Babel.

I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebusaradan, lederen av livvakten og kongens tjener, til Jerusalem.

Og i den femte Maaned, paa den syvende (Dag) i Maaneden, — det Aar er det nittende Kong Nebucadnezars, Kongen af Babels, Aar — kom Nebusar-Adan, Øversten for Drabanterne, Kongen af Babels Tjener, til Jerusalem.

Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, ja, alle store hus brente han med ild.

Og han opbrændte Herrens Huus og Kongens Huus og alle Husene i Jerusalem, ja alle store Huse opbrændte han med Ild.

Hele kaldeernes hær, under lederen av livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem.

Og Jerusalems Muur trindt omkring, den nedbrød de Chaldæers ganske Hær, som var med den Øverste for Drabanterne.

Nebusaradan, lederen av livvakten, tok bort det øvrige folket som ble igjen i byen, og de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, samt resten av mengden.

Men det øvrige Folk, de Overblevne i Staden, og de Affaldne, som faldt til Kongen af Babel, og det Øvrige af den (menige) Hob førte Nebusar-Adan, Øversten for Drabanterne, bort.

Men lederen av livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbøndene og jordbrukerne.

Og Øversten for Drabanterne lod blive (Nogle) tilovers af de Ringeste i Landet til Viingaardsmænd og til Agermænd.

Kaldeerne brøt opp kobbersøylene som var i Herrens hus, også vognene og kobberhavet, og tok kobberet med seg til Babylon.

Og Kobberstøtterne, som vare i Herrens Huus, og Stolene og Kobberhavet, som var i Herrens Huus, sønderbrøde Chaldæerne, og de førte Kobberet af dem til Babel.

De tok med seg grytene, skuffene, knivene, røkelseskålene og alle kobberkarene som ble brukt til tjeneste.

Og Gryderne og Skufferne og Psalterne og Røgelseskaalerne og alle Kobberkarrene, som man tjente med, toge de bort.

Lederen av livvakten tok også ildkarene og bollene, både de av rent gull og de av rent sølv.

Og Ildkarrene og Skaalerne, hvad som var heelt Guld, og som var heelt Sølv, tog den Øverste for Drabanterne.

De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget til Herrens hus, hadde en slik mengde kobber at vekten ikke kunne beregnes.

De to Støtter, det ene Hav og de Stole, som Salomo havde gjort til Herrens Huus; der var ikke Vægt paa Kobberet af alle disse Kar.

Høyden på en søyle var atten alen, med en kuppel av kobber på toppen, og kuplens høyde var tre alen. Rundt kuppelen var det nett og granatepler, alt av kobber. Den andre søylen var lik med sitt nettverk.

Høiden af een Støtte var atten Alen, og Kronen derpaa var af Kobber, og Kronens Høide var tre Alen, og de Garn og Granatæbler trindt omkring paa Kronen, Alt af Kobber; og paa denne (Maade) var den anden Støtte med Garnet.

Lederen av livvakten tok også øverstepresten Seraja, nestkommanderende presten Sefanja, og de tre som voktet dørtreskelen.

Og Øversten for Drabanterne tog den Ypperstepræst Seraja og Zephania, Præsten af det andet (Skifte), og Tre, som toge vare paa Dørtærskelen.

Fra byen tok han en hoffmann som var kommandør over krigerne, og fem menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen. Han tok også sekretæren, som var sjef for krigerne som førte folket i landet, samt seksti menn av folket som ble funnet i byen.

Og af Staden tog han een Hofbetjent, som var Befalingsmand over Krigsmændene, og fem Mænd af dem, som saae Kongens Ansigt, som fandtes i Staden, og Skriveren, som var Stridshøvedsmand, den, som mønstrede Folket i Landet, og tredsindstyve Mænd af Folket i Landet, som fandtes i Staden.

Nebusaradan, lederen av livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Og Nebusar-Adan, den Øverste for Drabanterne, tog dem og førte dem til Kongen af Babel til Ribla.

Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i Hamats land. Så ble Juda bortført fra sitt land.

Og Kongen af Babel slog dem og dræbte dem i Ribla i Hamaths Land; saa blev Juda bortført af sit Land.

Overfolket som ble igjen i Juda-landet, satt Nebukadnesar, kongen av Babylon, Gedalja, sønn av Ahikam, Safans sønn, som guvernør over dem.

Men (anlangende) Folket, som blev tilovers i Judæ Land, som Nebucadnezar, Kongen af Babel, lod blive tilovers, over dem satte han Gedalja, Søn af Ahikam, Saphans Søn.

Da hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa; blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av Maakati, de og deres menn.

Der alle Stridshøvedsmændene, de og (deres) Mænd, hørte, at Kongen af Babel havde sat Gedalja (til Øverste), da kom de til Gedalja til Mizpa, baade Ismael, Nethanjas Søn, og Johanan, Kareachs Søn, og Seraja, Thanhumeths, den Nethophathiters, Søn, og Jaasanja, den Maachathiters Søn, de og deres Mænd.

Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.

Og Gedalja svoer dem og deres Mænd, og sagde til dem: Frygter ikke at være Chaldæernes Tjenere; bliver i Landet og tjener Kongen af Babel, saa skal det gaae eder vel.

Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, av kongelig slekt, sammen med ti menn. De slo og drepte Gedalja, og også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.

Men det skede i den syvende Maaned, at Ismael, Søn af Nethanja, Elisamas Søn, af kongelig Sæd, kom, og ti Mænd med ham, og sloge Gedalja, at han døde, tilligemed Jøderne og Chaldæerne, som vare hos ham i Mizpa.

Da reiste hele folket, både små og store, og hærens ledere, og de dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne.

Da gjorde alt Folket sig rede, baade Smaae og Store, og Hærens Øverster, og kom til Ægypten; thi de frygtede for Chaldæerne.

I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, ble bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, opp Jojakins, Judas konges, hode fra fangenskapshuset i det året han ble konge.

Og det skede i det syv og tredivte Aar, efterat Jojachin, Kongen af Juda, var bortført, i den tolvte Maaned, paa den syv og tyvende (Dag) i Maaneden, da opløftede Evilmerodach, Kongen af Babel, i det Aar, han blev Konge, Jojachins, Judæ Konges, Hoved af Fængslets Huus.

Han snakket vennlig til ham, og satte hans trone over de andre kongenes troner som var med ham i Babylon.

Og han talede gode Ord med ham, og han satte hans Stol over de Kongers Stole, som vare hos ham i Babel.

Han forandret fangeklærne hans, og han fikk spise ved hans bord alle sitt livs dager.

Og han omskiftede hans Fængsels Klæder; og han aad stedse Brød for hans Ansigt i alle sit Livs Dage.

Han fikk også en konstant forsørgelse fra kongen, en daglig rasjon alle sine livs dager.

Og (anlangende) hans Underholdning, da gaves ham idelig Underholdning af Kongen, hver Dags Ting paa sin Dag, alle hans Livs Dage.